15 minutter med en fredsprisvinner

Fett tok en (kort) prat med Shirin Ebadi

Shirin Ebadi reiser ti måneder i året for å fortelle om de politiske forholdene i Iran. For sitt arbeid som menneskerettighetsadvokat vant hun i 2003 Nobels fredspris. Seks år senere forlot hun sitt hjemland, i frykt for å bli arrestert. I dag har Ebadi amerikansk statsborgerskap og hovedbase i London, men bor i all hovedsak på flyplasser. I juni var hun på Litteraturhuset i Oslo for å delta i en panelsamtale om kvinners deltakelse i muslimske samfunn.

– Revolusjonen i 1979 var ikke en islamsk revolusjon, forteller Ebadi i åpningsinnlegget sitt. – Det var mennenes revolusjon, mot kvinner. Hun trekker fram den iranske ekteskapslovgivningen som særlig ufordelaktig for kvinner.

– Vi trenger bedre tolkninger av Koranen. De vi har springer ut av mannsdominerte samfunnsstrukturer. Derfor legger jeg mye vekt på at kvinner må få utdanning, slik at også kvinner kan bidra med sin tolkning av Koranen, avslutter hun, til applaus fra salen.

FETT fikk 15 minutter til fri disposisjon i forkant av arrangement, som foregikk en varm og solfylt juni ettermiddag utenfor Litteraturhuset i Oslo. Mens lydbildet rundt oss bar preg av sommer, hvitvin og latter, snakket Ebadi med det største alvor.

– Jeg reiser ti måneder i året for å fortelle om forholdene i Iran. Hver dag henretter de iranske myndighetene tre mennesker. Noen av dem er politiske fanger, som en av mine kollegaer, Narges Mohammedi. Hun sitter i fengsel og har blitt utsatt for tung tortur.

Mohammedi var visepresident i Defenders of Human Rights Center, som Ebadi var med på å starte. I 2011 ble Mohammedi dømt til elleve års fengsel på grunn av sitt arbeid mot dødsstraff for mindreårige.

Tror du at du selv ville sittet i fengsel om du ikke hadde reist fra Iran?

– Ja, definitivt. De angrep og stengte organisasjonen min og huset mitt. De solgte eiendelene mine. Med pengene jeg fikk for fredsprisen kjøpte jeg et kontor til organisasjonen min. Det tok de fra meg, og solgte det videre. De arresterte mannen og søsteren min, men de ble heldigvis løslatt. Nå bor jeg i all hovedsak på flyplasser.

Ebadi vant fredsprisen på grunn av sitt arbeid for menneskerettigheter, og kvinner og barns rettigheter spesielt. Hva tenker hun om forholdet mellom feminisme og menneskerettigheter?

– Menneskerettighetenes formål er eliminering av all form for diskriminering. Kjønnsdiskriminering er en av de tydeligste formene for undertrykkelse mot en bestemt gruppe. Ingen kan jobbe for menneskerettigheter uten å kalle seg feminist: You can’t separate the two.

Fredsprisvinneren har blitt kritisert fra visse feministiske hold for i det hele tatt å bekjenne seg til islam.  Hun avfeier imidlertid kritikken som unyansert.

– Islam, som alle andre religioner, er mangefasettert. Kristendommen har for eksempel ikke et entydig syn på abort. På samme måte har islam mange ulike fortolkninger. I Saudi-Arabia har ikke kvinner tillatelse til å kjøre, mens de har hatt kvinnelig statsminister i Bangladesh.

Ebadi vil oppfatningen om at islam og feminisme er grunnleggende uforenlige til livs.

– Dersom vi skulle konstruert et motsetningsforhold mellom islam og feminisme, måtte feminismen ha utelatt en fjerdedel av verdens befolkning. Det kan vi ikke. Men vi må skille religion og stat. Politiske myndigheter bør ikke kunne spille på religiøse folk sine følelser. Jeg er muslim, og jeg kjemper for menneskerettighetene. Dersom islam tolkes korrekt, er det kompatibelt med menneskerettighetene.

Hva tenker du om forsøk på å gi en islamsk fortolkning av menneskerettighetene, som for eksempel The Cairo Declaration of Human Rights?

– Jeg aksepterer ikke The Cairo Declaration. Vi kan ikke ha tusenvis av ulike menneskerettighetserklæringer; hva om vi skulle fått en erklæring for hver religion? Menneskerettighetene skal være universelle.

Lenger kom vi ikke, før Ebadi måtte videre til neste avtale. – Jeg tror ikke på kulturrelativisme, fikk bli siste ord.

Tekst og foto: Hanne Linn Skogvang

Frivillig for Fett

Ingen kan jobbe for menneskerettigheter uten å kalle seg feminist.

– Shirin Ebadi

 

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse:
Share This