Undervisning som forsøker å utfordre fordommer, vil alltid stå i fare for å reprodusere dem, mener Stine Helena Bang Svendsen. Hun disputerte i januar med en avhandling om skolens undervisning i antirasisme og homotoleranse.

Av: Eivor Elisabeth Daae Mæland, redaksjonsmedlem i Fett

I doktoravhandlingen «Affecting Change? Cultural Politics of Sexuality and ‘race’ in Norwegian education» undersøker du meningsskaping rundt seksualitet, etnisitet og «rase» i norsk skole. Hva ønsker du å signalisere med å ha «rase» i hermetegn?

− Hermetegnene peker mot at rase finnes fordi det er et resultat av rasisme, samtidig som det er en vrangforestilling. Jeg vil vise fram paradokset i det faktum at alle vet at det ikke finnes menneske-raser, samtidig som forestillinger om iboende forskjeller mellom grupper av mennesker lever i beste velgående.

Du analyserer hvordan skolens ambisjoner om å formidle antirasisme og homotoleranse kan ha «uforutsette konsekvenser». Hvordan kan man skape mer rasisme og fordommer mot homofile når man er opptatt av å formidle det motsatte?

− Undervisning som forsøker å utfordre fordommer, vil alltid stå i fare for å reprodusere dem. Problemet med «toleranseundervisning» er at den ikke har strategier for å unngå nettopp det. For å si det veldig enkelt: Fordommer blir reprodusert og styrket hvis de sirkuleres uten å utfordres på en grunnleggende måte. Dette er en vanskelig oppgave for lærerne, som lærerutdanningene i dag ikke gir dem gode nok forutsetninger for å takle.

Er ønsket om å formidle antirasisme og homotoleranse i klasserommet naivt?

− Både ja og nei. Man må anerkjenne at skolen er det viktigste redskapet staten har for å skaffe oppslutning om de eksisterende maktforholdene i samfunnet. Samtidig har den norske skolen en ambisjon om å være en motkultur: å skape endring i retning av større likestilling mellom kjønn og å bekjempe rasisme.

«Affektivitet» er et viktig begrep i avhandlingen. Hva mener du med dette?

− Med affekt mener jeg opplevelser, responser, følelser og stemninger som vi i en situasjon eller relasjon kan oppleve, uten at vi klarer å sette ord på det, der og da.

Så hva er «affective change»?

− Med det mener jeg affektive endringsprosesser; hendelser som gjør at vi opplever noe annerledes, uten at vi der og da kan forklare hva som har skjedd, hvordan eller hvorfor.

Hva bør lærere som ønsker å formidle antirasisme og homotoleranse, gjøre? Hva bør de la være å gjøre?

− Vi bør alle omtale et land, en religion, eller en kultur på måter som gir tilhøreren kunnskap om et bestemt sted, til en bestemt tid, i en bestemt sosial eller politisk sammenheng. Vi bør ikke snakke om ‘andre kulturer’ uten å spesifisere hvor, hva og hvem vi snakker om. Og hvite lærere må vite at undervisning som utfordrer rasisme er ubehagelig, fordi det også vil utfordre deres hvite privilegier. Det må også hvite forskere, for øvrig!

Til sist: Hva kan vi lære av doktoravhandlingen din?

− Avhandlingen min viser at endringsprosesser krever at vi risikerer oss selv og vårt eget selvbilde, for å skape relasjoner og situasjoner der vi kan lære noe nytt.

Vet du om noen vi bør ta et kjappisintervju med? Send epost til redaktor@fett.no.

 

Share This