I fabrikkene på Filippinene og som hushjelper i norske hjem er det kvinnene som bærer det tyngste arbeidet og får minst betalt. FN jobber for å forbedre likestillingen verden over, men også i Norge kan man gjøre tiltak for å bedre situasjonen for kvinner fra utviklingsland.

Tekst: Line Begby

Hushjelper har også rettigheter. Det er et empirisk faktum: I juni ble den aller første internasjonale konvensjonen om hushjelpers rettigheter i arbeidslivet vedtatt.

I april arrangerte jeg en workshop på Filippinene for å styrke fagforeningene der vi organiserer kvinner som arbeider i fabrikker. Landet har opprettet en rekke «eksportsoner» med lavere skatt for å tiltrekke seg investeringer. Fabrikkene i disse sonene ansetter helst kvinner, siden fabrikkeierne mener at arbeidskraften deres er billigere, mer fingernem og lettere å kontrollere enn menns. Kvinnene arbeider ofte ekstreme mengder overtid, har usikre kontrakter, ikke-eksisterende permisjonsordninger og ingen muligheter til å klage på seksuell trakassering. Tolv kvinner (og én mann!) deltok på workshopen, alle hadde verv i fagforeninger og noen hadde bakgrunn som fabrikkarbeidere. De kunne fortelle om fagforeningsmedlemmer som ble presset til å melde seg ut, mistet jobben, ble satt i fengsel og utsatt for vold. Det gjorde inntrykk å møte disse menneskene og vite hva slags risiko de utsetter seg for. Spesielt fordi kvinner verden over, spesielt i utviklingsland, må kjempe hardere enn menn for å bli med i fagforeninger og ta lederverv. Det var en stor kontrast til arbeidslivet i Norge.

Husarbeid er faktisk arbeid

Kvinnedominansen og underbetalingen favner videre enn eksportsonene: Mange filippinske kvinner migrerer til vestlige land eller Midtøsten for å finne arbeid som hushjelper. Med begrenset kunnskap om rettighetene sine og dårlige nettverk i landet de kommer til, blir de ofte utnyttet.

Over hele verden har hus- og omsorgsarbeid gjennom tidene vært kvinnenes domene, og vasking, matlaging og barnepass blir nærmest regnet som medfødte, kvinnelige instinkter. Husarbeid er derfor lite ansett og ofte ubetalt. De som livnærer seg av det, blir dermed ekstra sårbare. Familiene de jobber for (og ofte bor hos), gir dem ikke alltid skriftlige kontrakter, ordentlig lønn eller fritid. Hushjelpene kan i verste fall oppleve å bli sperret inne og mishandlet innenfor husets fire vegger.

Norge for nordkvinner?

Filippinene kan virke langt unna, men det som skjer der, har også ringvirkninger i Norge. Klærne som fabrikkarbeiderne produserer, kjøper man i butikken på hjørnet, og mang en filippinsk hushjelp eller au-pair hjelper til med husarbeid og barnepass i norske hjem.1 Er løsningen å stoppe import av klær fra utviklingsland eller kreve at alle norske familier selv skal passe barna og vaske toalettene sine? Neppe. Likevel kan Norge i det minste sikre at arbeidsinnvandrerne får bedre arbeidsvilkår i Norge, inkludert minstelønn. Noe av det viktigste Norge kan gjøre, er å presse andre land til å bedre arbeidsvilkårene for innbyggerne sine. Norske forbrukere og fagforeninger kan også legge press på internasjonale klesskjeder, og støtte fagforeninger i utviklingsland. I tillegg bør vi vurdere å innføre mer liberale regler for arbeidsinnvandring til visse sektorer, slik at det blir lettere for ufaglærte utenlandske arbeidere å få jobbvisum til sektorer med behov for arbeidskraft. På den måten kan hushjelper komme til landet på lovlig vis og bli fanget opp av et sikkerhetsnett som ivaretar deres rettigheter. For de vil fortsette å komme for å jobbe i Norge uansett, lovlig eller ikke.

Veien videre

Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er FNs særorganisasjon for arbeidslivet. Likestilling er integrert i alt som gjøres. Dessverre er arbeidsforholdene for de fleste kvinner i verden langt dårligere enn for menn, og situasjonen for kvinner i utviklingsland kan knapt sammenlignes med situasjonen for kvinner i Norge. Målet med ILOs likestillingsarbeid er ikke å få alle kvinner ut i arbeidslivet eller at alle menn skal ta halvparten av husarbeidet, men at både menn og kvinner skal ha reelle muligheter til å utnytte de rettighetene de faktisk har i arbeidslivet hvis de ønsker det. Det vil først være mulig når både lover og holdninger tillater alle å ta valgene som er riktige for dem som individer, uavhengig av kjønn. Dit er det langt igjen.

Fakta:

  • ILO ble stiftet i 1919 og ble del av FN-systemet i 1946.
  • ILO har 189 konvensjoner og 201 anbefalinger for arbeidslivet, som blant annet inkluderer likestilling og arbeidsmigrasjon.
  • Les mer om ILOs likestillingsarbeid her: www.ilo.org/gender

1 I 2010 ble det ifølge UDI gitt 2.729 au pair-tillatelser i Norge, og det er en tidobling fra tallene i 2000. Nær 80 prosent kommer fra Filippinene. Antallet som jobber lovlig eller ulovlig som hushjelper er ikke kjent.

Foto: Flickr commons/Dan Brady

Share This