Denne måneden ble Vågard Unstad intervjuet i smiletryne/surfjert-spalten til gratisavisen Natt&Dag, og A-laget rapperen svarte på alt mellom himmel og jord. Intervjueren lurte på om han syntes det var kleint å snakke om hiphop og feminisme på debatten Fett arrangerte i fjor, der han deltok sammen med Jo Morten Weider (artisten Whimsical), Mari Røsjø (rapper) og Øyvind Holen (journalist). Vi synes svaret hans var så teit at vi tar oss bryet med å korrigere bildet litt.

«Du var paneldeltaker da Fett hadde foredragsseminar på litteraturhuset om feminisme og raptekster. Var det kleint?

– Ja. FETT-redaksjonen i Bergen er kjempebra folk, men FETT-folka i Oslo var noen fuckings høyt utdannede, øvre middelklasse-kulturimperialister som satt på Litteraturhuset og diskuterte disse “dumme negrene i USA”. Det er helt forferdelig hvor dårlig menneskesyn de folka har. De  diskuterte en utgått problemstilling som var relevant for mainstream-hiphop for ti år siden. De hadde invitert en sånn kommunist-rappedame med dreadlocks som snakka om hvor drøye alle A-laget-videoene var. Vi har én musikkvideo. Der Girson er den mest lettkledde. Folk regelrett løy i debatten. Whimsical mente at kvinner som likte S/M hadde blitt lurt til det av samfunnet og sånne ting. Det er derfor jeg ikke vil kalle meg feminist, for det er så mange som hi-jacker det begrepet. Jeg er med på mange av grunntankene bak det du kan kalle for feminisme, og har stor respekt for de som har vært med på det opp gjennom tidene, men jeg er skeptisk på grunn av hele det spekteret fra sinte lesbefeminister som skal nekte menn å se på porno, til sånne femtenhundrekroners-vibrator-feminister, som er hundre ganger verre enn OTTAR, de har jo faktisk makt, som vi har i dag. Jeg er på lag med de ekte feministene.»

Bare sånn for å ha det på det reine: vi organiserte debatten fra Bergen, og her syns vi fortsatt at temaet er interessant. Vi var fornøyde med utfallet av debatten også, og merket ikke noe til «øvre middelklasse-kulturimperialister» som han omtaler publikum (eller arrangørene?) som. Vi veit ikke hvem Vågard møtte på som diskuterte «dumme negre i USA», men har vanskelig å tro at det var noen i redaksjonen fra Fett-Oslo som målbar dette «forferdelige dårlige menneskesynet». At han kaller Mari Røsjø er «kommunist rappedame med dreadlocks» som lyver fordi hun sier hun hadde sett to A-laget videoer (mens det bare finnes én) er både smålig og døllt. «Kommunist rappedame»? Seriøst? Samtidig legger Vågard ord i munnen på Whims som aldri sa noe som ligner på det han påstår.

Vågard trenger ikke være redd for feminisme eller for de «som hi-jacker det begrepet». For det er sånn verden fungerer og går fremover, at vi kjemper om hva ordene betyr og diskuterer hvorfor en politisk bevegelse skal gå i den ene eller den andre retningen. Vi syns imidlertid det er synd at Vågard syns det er relevant å gripe til utdaterte og usannferdige ideer om hva feminister er for å distansere deg fra det som skulle måtte være «uekte» feminisme. Den «sinte lesbefeministen» og «femtenhundrekroners-vibrator-feministen» er klisjeer som først og fremst brukes for å stigmatisere og stemple folk som utfordrer storsamfunnets ideer om hva et menneske skal være. Når han tar i bruk disse betegnelsene skriver han seg inn i en lang og æreløs tradisjon av feminismekritikere som enten anklager oss for å være stygge eller materialister på jakt etter nytelse. Vi tror Vågard er voksen nok til å skjønne dette, og blir litt oppgitt når han i et forsøk på å være kritisk kler på seg et språk han har funnet i dagbladet.nos kommentarfelt.

Hilsen Fett

Share This