Mer enn åtte av ti egyptiske kvinner har opplevd seksuell trakassering. På den berømte frihetsplassen i Kairo er kvinner nærmest fritt vilt.

Tekst og foto: Åshild Lappegård Lahn, litteraturstudent som studerer arabisk i Kairo. Teksten ble først trykket i Fett #1 2013, lansert 8. mars.

«Akkurat nå er det 3-4 hender nede i buksene hennes, og 3-4 hender under genseren hennes. Det er ti menn som drar i alle kroppsdelene hennes. Nå er det en mann som tar av henne skoene så en annen lettere kan dra av henne buksa. Det er en mann som holder i jenta og sier at han skal beskytte henne, men også han er med på overgrepet. Jenta mister pusten av å bli dytta og dratt hit og dit. Hun holder på å besvime. Men heldigvis ble hun ikke, som en annen jente, nesten kvalt av sitt eget slør. Eller som en tredje, penetrert med en kniv. Eller som en fjerde og femte jente, dratt inn i en bil, som de så bare så vidt klarte å komme seg unna. Eller som moren som ble krenka foran barna sine.»

Beskrivelsen er henta fra en video som fanga opp et av de mange overgrepene som har funnet sted i Kairo den siste tida. Demonstrasjonene starta kvelden før 25. januar, toårsdagen for revolusjonen som avsatte Mubarak. Bare i løpet av den første helga ble det meldt om minst 25 grove overgrep på den nå velkjente Tahrir-plassen, selve symbolet på Egypts frihetskamp.

«Pussy! Pussy!»

De mange overgrepene har bidratt til å rette oppmerksomhet mot trakasseringen egyptiske kvinner utsettes for. 83 prosent av egyptiske kvinner har opplevd seksuell trakassering, ifølge en undersøkelse fra 2008 utført av Egypts senter for kvinners rettigheter. Halvparten av kvinnene sa de opplevde dette omtrent hver dag. Organisasjonen opplyser at mange overgrep sannsynligvis aldri rapporteres, blant annet fordi offeret ofte får skylda, og på grunn av manglende politi- og rettshjelp. Etter bare noen uker i Kairo har jeg ingen problemer med å tro på dette. Som kvinne er man jevnlig utsatt for muntlig trakassering og kommentarer. Foreløpig kan jeg ikke nok arabisk til å skjønne hva de fleste sier, og det er kanskje like greit. Som blond og hvit har jeg holdt meg unna Tahrir-plassen, men ei venninne av meg opplevde å bli stoppa og tafsa på i nærheten av plassen, midt på lyse dagen. En annen gang var vi tre jenter som ble fulgt etter i nærmere 20 minutter av et par tenåringsgutter som ropte «pussy! pussy!».

Overgrep som strategi

Selv innenfor Egypts trakasseringskultur virker den siste tidas hendelser på Tahrir-plassen oppsiktsvekkende grove, og flere peker på at de er enda mer voldelige enn hendelsene under revolusjonsdagene i 2011. Videoer fra plassen og vitneutsagn fra ofre viser at metodene ofte er de samme som beskrevet innledningsvis; de foregår ofte på liknende vis og på omtrent samme sted på plassen. Derfor tror flere aktivister at overgrepene brukes systematisk som et virkemiddel for å hindre kvinner i å delta i offentlige demonstrasjoner. Den politiske opposisjonen var raskt ute med å gi president Morsi og Det muslimske brorskapet skylda for overgrepene. Når myndighetene ikke har hindret overgrep og voldsbruk tyder det på at det er de som står bak, mener opposisjonen. Brorskapet, på sin side, har tilbakevist anklagene, og uttalt at seksuell trakassering er i strid med deres religion. Men de har også uttalt at voldelighetene og trakasseringa på Tahrir-plassen tyder på at demonstrasjonsretten bør strammes inn på, og de har bedt kvinner tenke seg om to ganger før de deltar i demonstrasjoner. Det bidrar ikke akkurat til å svekke opposisjonens mistanker.

Harassmap

De mange overgrepene på Tahrir-plassen har ført til at flere nye aktivistgrupper er blitt dannet. En av dem er Operation Anti-Sexual Harassment, som tilbyr krisehjelp for ofre og stiller med frivillige «bodyguards» på Tahrirplassen som skal hindre overgrep. Harassmap er en annen, som plotter inn innmeldte overgrep på et digitalt kart, for å gjøre de mest brukte stedene kjent. Det arrangeres selvforsvarskurs og skolering i hvordan unnslippe overgrep. Tiltakene er gode og viktige, men det er noen åpenbare utfordringer. For eksempel at aktivister ser seg nødt til å stille som bodyguards i mangel på engasjement fra politiets side. Det har til og med blitt rapportert om politifolk som har vært med på overgrepene. Og knapt nok noen av overgrepene rettsforfølges, noe som gjør den allerede høye terskelen for å melde fra enda høyere. Holdningene til et stort flertall av egyptiske gutter og menn henger tett sammen med den seksualiserte volden på Tahrir-plassen. At feministorganisasjonen Egypts kvinneråd arbeider for å få på plass en rettslig definisjon av seksuell trakassering og overgrep, sier sitt om hvilken prioritet dette har i dagens lovverk. Uansett om overgrepene på Tahrir-plassen er en del av en politisk strategi eller ikke, så kan de fortsette fordi aksepten for kvinnetrakassering er så høy.

Presset øker

Stadig flere tar nå til orde mot trakasseringa. Flere ofre har gått ut offentlig og fortalt om sine opplevelser, og videobevis spres i sosiale medier. For ikke lenge siden demonstrerte flere tusen kvinner – og menn – på Tahrirplassen mot seksuell trakassering og for kvinners rettigheter. Der ropte de blant annet «pass på sønnene dine – ikke døtrene!». Det har også blitt holdt støttedemonstrasjoner utenfor Egypts ambassader i flere arabiske land. Selv om det fortsatt er lite om overgrepene i lokal media har mediedekningen vært stor i engelskspråklig og utenlandsk media, og det øker presset på myndighetene for å handle. Håpet er at de slutter å be kvinner holde seg hjemme, og heller begynner å straffeforfølge overgriperne.

Share This