Begrepet no platforming kan forstås som en intellektuell boikott. Begrepet og prinsippet ble introdusert i 1974 av den britiske paraplystudentforeningen National Union of Students. Hensikten den gang var å frata rasistiske organisasjoner muligheten til å stille til valg i foreningen eller å tale i deres fora. I dag ser vi imidlertid at slik boikott ikke utelukkende berører det ekstreme høyre. For eksempel har feminister som Laci Green, Julie Bindel og Kajsa Ekis Ekman opplevd at invitasjoner til å snakke har blitt trukket til å snakke på arrangementer på grunn av ting de har ytret. Hva er det som er og bør være greit å si? Kan et mer følsomt ordskifte føre til en bedre offentlighet?

I Fett 2/2018 spurte vi fire feminister og samfunnsdebattanter om hva de mener om no platforming

Tekst: Hanne Linn Skogvang

Foto: Khashayar Naderehvandi

Athena Farrokhzad, forfatter

1. Utgjør etter din mening no platforming en trussel mot ytringsfriheten? (svar ja eller nei)

Nei.

2. Hvorfor/hvorfor ikke?

Spørsmålet om hvorvidt en person eller organisasjon bør gis en plattform henger sammen med hvem personen/organisasjonen er, hva som utgjør plattformen og hvem som kan fortsette å befinne seg der hvis personen/organisasjonen det er snakk om tilbys eller nektes tilgang.

3. Fins det tilfeller der no platforming, etter din mening, er riktig? Gi gjerne eksempler.

Når det gjelder rasistiske og fascistiske organisasjoner er det en selvfølge at feministiske, sosialistiske og antirasistiske fora ikke skal tilby dem en plattform, siden deres virksomhet har som mål å eliminere vår.

4. Hvordan tenker du at den feministiske bevegelsen bør forholde seg til og imøtegå det du anser som hatefulle ytringer – eksempelvis rasisme eller transfobi?

Når det gjelder kamerater, det vil si mennesker som selv er feminister, sosialister og antirasister, som gjennom handlinger eller utsagn har gjort våre fora til usikre plasser å være på for for eksempel kvinner, transpersoner og mennesker som rasifiseres, er spørsmålet mer komplisert.

5. Hva mener du er det beste motargumentet til det du selv mener om dette?

Jeg er generelt ingen tilhenger av å vende seg til arbeidskjøpere og kreve at noen ikke skal tilbys oppdrag. For meg framstår det som en måte å være solidarisk med en underordnet på gjennom å vende seg til en overordnet, noe som risikerer å resultere i solidaritet med den overordnede.

Men om oppdraget er å opptre som representant for feministiske, sosialistiske og antirasistiske spørsmål, det vil si om det handler om personens aktivistiske plattformer, eller profesjonelle plattformer i aktivistiske fora, er det iblant nødvendig å begrense dem. Å velge noen innebærer alltid å velge bort noen andre, og iblant må man ganske enkelt velge hvem man velger bort.

Å velge noen innebærer alltid å velge bort noen andre.

Foto: privat

Kajsa Ekis Ekman, forfatter

1. Utgjør etter din mening no platforming en trussel mot ytringsfriheten? (svar ja eller nei)

Ja, uten tvil.

2. Hvorfor/hvorfor ikke?

No-platforming brukes framfor alt mot kvinner som taler offentlig om prostitusjon, porno, kjønnsidentitet og hva det innebærer å være kvinne. Patriarkatet har alltid villet stilne kvinner, helt siden de bibelske ordene. «Det er en skam for kvinner å tale i forsamlinger.» I dag bruker man ikke disse ordene, men heller mer moteriktige ord som at hun har «krenket» noen, og får det til å framstå som om no-platforming sparker oppover og dermed er legitimt. Men for det første sparkes det ikke oppover, og for det andre er dette uvesentlig når vi snakker om ytringsfrihet og journalister og akademikeres rett til å utøve yrkene sine.

3. Fins det tilfeller der no platforming, etter din mening, er riktig? Gi gjerne eksempler.

Nei.

4. Hvordan tenker du at den feministiske bevegelsen bør forholde seg til og imøtegå det du anser som hatefulle ytringer – eksempelvis rasisme eller transfobi?

Ikke bland sammen disse spørsmålene, takk – de har en helt ulike indre logikk. Rasistiske trusler, hets mot folkegrupper, drapstrusler og forfølgelse faller under lover om hets mot folkegrupper. Det dreier seg om regelrette trusler uten antydning til debatt. Det som kalles «transfobi» er noe helt annet – et demagogisk verktøy for å sabotere hele feminismens grunnleggende analyse av kjønnsmaktsordning. Om jeg ser det slik at en kvinne er en som fødes med fitte, er det et faktum som kvinnebevegelsen har tatt som en selvfølge i tusenvis av år. Dette er ikke truende og farlig. Det er dermed truende og farlig når man ikke får si det åpenbare uten å stilnes og drapstrues. Men hver kvinne som har et snev av logisk sans og mot, og bare vil stille spørsmål om hvordan kjønn skal defineres, forfølges i dag som «transfob», mottar drapstrusler og blir no-platformet. Det holder at de definerer en kvinne slik som ordboken gjør det for at de skal bli stemplet, kastet skitt på og frosset ut. Så ikke kom og sidestill det med rasisme, for det er helt ulike ting. Den virkelige transfobien utøves av menn som mishandler og myrder transpersoner – men blir de forfulgte og hatet av transaktivister? Nei. Og hele grunnen til at det er NETTOPP feminister som stiller spørsmål ved ideen om at kjønn er en «identitet» man kan velge, som no-platformes, er at motstandersiden har så vanskelig for å argumentere logisk mot oss. De klarer ikke å forklare hva de selv mener. Derfor må de møte oss med krav om at vi skal stilnes, vi får ikke engang tenke på eller diskutere hva en kvinne er. Det er jo helt absurd! Skulle ikke arbeiderbevegelsen få diskutere hva en arbeider er, skulle ikke den antirasistiske bevegelsen få diskutere hvem som rammes av rasisme?

5. Hva mener du er det beste motargumentet til det du selv mener om dette?

Vet du hva? Det er ikke mulig for meg å si siden jeg selv er en no-platformet person. Jeg kan ikke holde en eneste forelesning eller bidra til en eneste avis uten at de krever at jeg mitt bidrag skal avbestilles. Så om jeg gikk med på deres argumenter ville det innebære at jeg ikke fikk tale, og derfor ville heller ikke dette svaret engang kunne publiseres. Så å be meg om å komme med et argument mot at jeg selv skulle få tale er jo fortsatt å be meg om å tale, som er å motsi argumentet.

Motstandersiden har så vanskelig for å argumentere logisk mot oss. De klarer ikke å forklare hva de selv mener.

Foto: Adrian Johannes Lorentsson

Hasti Hamidi, styremedlem i Interfem

1. Utgjør etter din mening no platforming en trussel mot ytringsfriheten? (svar ja eller nei)

Nei.

2. Hvorfor/hvorfor ikke?

Vi lever i et samfunn som i hovedsak tilrettelegger for majoritetsbefolkningen. Jeg mener at intellektuell boikott er et viktig verktøy for å ivareta personer som ikke omfavnes av den samfunnsstrukturen.

3. Fins det tilfeller der no platforming, etter din mening, er riktig? Gi gjerne eksempler.

Et kjent eksempel på såkalt «no platforming» er Julie Bindel som har blitt invitert til Norge ved flere anledninger. Bindel har flere ganger kommet med transfobiske ytringer og tar fortsatt ikke avstand fra de ytringene. Kvinnefronten valgte likevel å ikke trekke invitasjonen hennes til tross for stor motstand fra mange transpersoner og feminister. For noen år siden skulle Bindel etter planen innlede SVs kvinnekonferanse for å snakke om sexkjøpsloven, men de valgte å trekke invitasjonen. Det å invitere en transfob til å snakke om sexkjøpsloven – når transpersoner er overrepresentert i sexindustrien – er ikke bare historieløst, men det er også en måte å usynliggjøre mennesker på, samtidig som det bidrar til å forsterke marginaliseringen. Ved å trekke invitasjonen sendte SV et signal om at det viktigste er å ha en plattform hvor vi reelt kan diskutere strategier og politikk uten å gi taletid til noen som motarbeider arbeidet.

Et annet eksempel på noe jeg mener burde bli boikottet er da Eldorado i fjor ga plattform til høyreekstreme Martin Sellner fra Østerrike. Sellner er fra den såkalte «identitære bevegelsen» som reproduserer klassiske høyreekstreme standpunkt som hat mot etniske minoriteter, rasisme, etnisk segregering og etnonasjonalisme. Bevegelsen er også kjent for å ha startet en innsamlingsaksjon for å sabotere organisasjoner som driver livreddende arbeid i Middelhavet. De forsvarte innsamlingen med at organisasjoner (som for eksempel Leger uten grenser) driver med menneskesmugling ved å slippe inn afrikanere og asiater, slik at hvite europeere blir en minoritet i Europa. I det de ga rom for Sellner sitt hat, lukket de dørene sine for mange andre. Kort tid etter Sellner sitt besøk ble Pride House arrangert på Eldorado. Konsekvensene av dette var at mange rasifiserte skeive opplevde arenaen som utrygg og ekskluderende. Ironisk nok er dette ofte de stemmene som etterlyses i den skeive bevegelsen.

4. Hvordan tenker du at den feministiske bevegelsen bør forholde seg til og imøtegå det du anser som hatefulle ytringer – eksempelvis rasisme eller transfobi?

Den feministiske bevegelsen bør forholde seg til rasisme og transfobi på samme måte som de forholder seg til patriarkatet: Som et system som må avskaffes.

5. Hva mener du er det beste motargumentet til det du selv mener om dette?

Det «beste» motargumentet jeg hører er ytringsfrihet. Altså at «no platforming» er en trussel mot ytringsfriheten, et spørsmål som også blir stilt innledningsvis her. For å forstå hvorfor det ikke er en trussel mot ytringsfriheten må vi se på hva ytringsfrihet er. Den er ikke absolutt og den gir oss ikke automatisk rett til å få plattform, men den gir oss rett til å ytre oss. Når det som blir ytret skjer på bekostning av marginaliserte grupper, har vi som feminister et ansvar til å ta avstand fra det i solidaritet. De som hevder at Bindel sin ytringsfrihet ble kneblet bør huske at hun har et stort nedslagsfelt i kraft av sin akademiske stilling, som fast spaltist gjennom flere år, og en aktiv Twitter-konto med over 22 000 følgere. Hun har mange plattformer hun kan ytre seg på for de som ønsker å lytte til henne og eventuelt de som orker å argumentere mot henne. Det at invitasjonen ble trukket var ikke å kneble ytringsfriheten, men et signal om at vi ikke gidder å høre på det hun har å si. Vi er flere som har brukt ytringsfriheten vår til å fortelle Eldorado at det ikke er greit å gi taletid og rekrutteringsmuligheter til høyreekstreme, i tillegg til å bruke vår forbrukermakt til å ikke legge igjen penger der. Dette er ikke å kneble andres ytringsfrihet, men å sikre at marginaliserte grupper har rom til å bruke sin.

Den feministiske bevegelsen bør forholde seg til rasisme og transfobi på samme måte som de forholder seg til patriarkatet: Som et system som må avskaffes.

Foto: Olav Torvund

Anine Kierulf, menneskerettighetsjurist

1. Utgjør etter din mening no platforming en trussel mot ytringsfriheten? (svar ja eller nei)

Ja.

2. Hvorfor/hvorfor ikke?

Enkeltstående tilfeller av no platforming er ikke noen trussel mot ytringsfriheten. Man har ingen rett til å få uttrykke seg i alle kanaler, og lyttere eller lesere har heller ingen krav på å bli informert om alt alle steder. Men som prinsipp for offentlighet, ikke minst akademisk offentlighet, er fenomenet klart en trussel. Hvis man tenker på ytringsfrihet både som noe som bidrar til en persons selvutvikling og dannelse – og som en forutsetning for et samfunns kollektive sannhetssøken og demokratiprosjekt, er boikott av uønskede synspunkter en dårlig idé. Det bidrar til opptrening i ideen «ytringer er skadelige», fremfor ideen «ytringer kan være skadelige, men jeg har selv et ansvar for hvordan jeg lar dem påvirke akkurat meg», noe som gjør at man unnviker en del ideer man kanskje kan lære noe av. Det gjør også at samvittighetsfulle folk holder tilbake en rekke ytringer både du og samfunnet kanskje kunne trengt, av redsel for å såre og skade. Drittsekkene uttaler seg så kjipt de vil uansett, så det man primært går glipp av, er ytringer fra de som vil opptre saklig og skikkelig. Utviklingen av fenomenet fra 70-tallet og frem til i dag er jo også en vekker: Det man er for når det rammer rasister, er ikke fullt så greit når det rammer de man selv er enig med.

3. Fins det tilfeller der no platforming, etter din mening, er riktig? Gi gjerne eksempler.

Ja, utenfor sentrale fora ment for alle kan man kan godt opprettholde deloffentligheter til forberedelse og utvikling av ideer der ikke alle inviteres til å fremme sine budskap. Sauealslaget kan godt motsette seg innlegg fra tilhengerne av Bern-konvensjonen på strategimøtene (selv om de kanskje kunne få skjerpet argumentasjonen sin ved å la være). Men almene fora, særlig de som er forpliktet på sannhetssøken, så som universiteter, bør ikke omfavne dette.

4. Hvordan tenker du at den feministiske bevegelsen bør forholde seg til og imøtegå det du anser som hatefulle ytringer – eksempelvis rasisme eller transfobi?

Grovt hatefulle og diskriminerende ytringer kan være straffbare, og bør anmeldes til politiet. Ren hets kan være utrolig sårende, men ikke så lett å gjøre noe med, annet enn å stålsette seg og tenke at den sier mer om avsender enn mottager. Be om hjelp til å bearbeide de følelser slikt setter i gang. Er ytringene mer begrunnet, om det nå er i frykt, vankunne eller ubetenksomhet, prøv å argumentere mot dem. Latterliggjøring er ofte ikke så konstruktivt, det bidrar lett til enda mer hat. Humor og reell overbærenhet kan virke avvæpnende.

5. Hva mener du er det beste motargumentet til det du selv mener om dette?

At folks krenkelsesopplevelser aldri kan avskrives med at de «er bare følelser». Følelser er noe av det mest grunnleggende vi er utstyrt med, de må tas på alvor. Og at mye ytringsfrihetsteori er idealteori – den er basert på mennesker felles mål om sannhetssøken og bedre fellesskap, det er jo ikke alltid så godt å få øye på. Det er bare ikke så godt å komme opp med noen alternativer til den likevel.

Drittsekkene uttaler seg så kjipt de vil uansett, så det man primært går glipp av, er ytringer fra de som vil opptre saklig og skikkelig.

I hvert nummer av Fett tar vi opp en «het potet» til debatt. I Fett 2/2018 var temaet «no platforming».

Share This