- Feminisme er ikke selvhjelp

Hun har blitt kåret til en av «12 kvinner som forandrer verden» av ELLE Magazine. Fett møtte blogger og samfunnsdebattant Minna Salami i Bergen for å snakke om afrikansk feminisme.

Feminist og statsviter Minna Salami besøkte Bergen 28. november i forbindelse med foredraget «Vestlig versus afrikansk feminisme?» på festivalen «Verden i Bergen». Salen på Litteraturhuset var nærmest fullsatt da Salami ble intervjuet av litteraturviter og kjønnsforsker Kari Jegerstedt om hvite kvinners makt. Fett var så heldig å få møte Salami etter arrangementet.

Du driver en blogg kalt Ms. Afropolitan. Hva betyr dette begrepet?

– Ms. er et prefiks for ugifte kvinner. Begrepet Afropolitan ble først brukt av forfatter Taiye Selasi i 2006. Afropolitisme har både formet meg, og jeg har formet det. Det er både et kontroversielt, spirituelt og filosofisk begrep som jeg liker svært godt.

Hva er feminisme for deg?

– Først og fremst er feminisme mitt «spirituelle hjem». I feminisme kan jeg finne svar på hva som foregår, og som hjelper meg å forstå livet. Feminisme er også et verktøy som kan veilede oss til handling når vi opplever urett.

Salami begynte å beskrive seg selv som feminist da hun var tjue år.  – Det var en svensk mann som gjorde meg til feminist, ler hun. – Jeg tok et fag i media og representasjon, hvor foredragsholderen snakket om dette. Etterpå dro jeg til biblioteket for å lese alt jeg kom over om feminisme, sier hun lattermildt.

Flerkulturell bakgrunn

Minna Salami vokste opp i Nigeria med finsk mor og nigeriansk far. Som 13-åring flyttet hun til Sverige. I dag bor hun i London, og anser både Lagos og London som sitt hjem. Salami tror den flerkulturelle bakgrunnen på mange vis har formet hennes feministiske syn.

– I Nigeria er det tung mannsdominans i både hjemmene og i det offentlige. I Sverige står feminismen sterkere i mange andre europeiske land, men det var også der jeg fikk øynene opp for rasisme, forteller Salami. Jegerstedt fortalte om episoden hvor den svenske kulturministeren skar opp en kake som skulle forestille en afrikansk, omskåret kvinne.[i] Saken vakte sterke reaksjoner i Sverige, og Salami mener at mange slike ubevisste hendelser bidrar til å dehumanisere afrikanske kvinner.

– Mange tror at feminisme er noe «hvite kvinner gjør», det er ikke en afrikansk greie, sier Salami. Hun synes at såkalt hvit feminisme som er blind overfor afrikanske kvinner, er blitt mindre fremtredende etter hvert som feminisme har blitt et utvidet begrep. – Interseksjonalitet forandrer landsskapet. Vi er kvinner, men befinner oss også i ulike klasser, hudfarger og funksjonsvariasjoner. Samtidig må vi være forsiktige med å lage nye båser, sier Salami, som mener hovedfokuset bør ligge på kjønn.

– Man kan se på patriarkatet som et tre med mange ulike røtter. Vi må finne alle røttene, men samtidig ha rett fokus.

 

Tekst og foto: Elise Løvereide

Statsviter, redaksjonsmedlem i Fett og redaktør i studentmagasinet Samviten.

Afrikansk versus vestlig feminisme

Det var hennes nylige avdøde mor som oppfostret Salami til å bli en afrikansk feminist. – Det er det samme patriarkalske systemet i alle land, det er et globalt system. Derfor må vi også se på feminismen i et globalt perspektiv, mener hun.

Hva er hovedforskjellen mellom vestlig og afrikansk feminisme?

– Det er mange forskjeller, men hovedforskjellen er at feminismen i Afrika på dette tidspunktet er politisert, mens den vestlige er kommersialisert. Afrikanske kvinner er opptatt av politiske rettigheter, som å stille til valg eller endre lovgivningen. På mange måter er de der vestlige feminister var på 1970-tallet. Vestlig feminisme blir i dag mer og mer et kommersielt produkt som skal selges.

Du hevdet nylig at du ikke kunne forestille deg å være kvinne uten å være feminist. Kan du utdype dette?

– Det er en selvfølge å ta innover seg at kvinner behandles dårlig rundt om i verden. Jeg kunne ikke vært en slave på 1700-tallet og imot slavefrigjøring, smiler hun.

 – Vi tror vi er likestilte

Med sin flerkulturelle bakgrunn, er Salami mer i stand til å sammenlikne lands likestillingsnivå enn de fleste. Dette er første gang hun besøker Norge, og Salami har inntrykk av at Norge har kommet langt når det gjelder likestilling mellom kjønnene.

– Verken USA, Sverige eller Nigeria har hatt et kvinnelig statsoverhode, som Norge. Politisk makt er en viktig type makt som kvinner må ha lik tilgang til. Folk tror at de er likestilte, særlig når de sammenlikner seg med land hvor kvinner har det verre. Men norske kvinner kan for eksempel ikke dra til andre land og forvente å ikke bli kjønnsdiskriminert. Når det er sagt, er et EU-pass et viktig uttrykk for makt.

Hvordan kan norske feminister vise solidaritet med kvinner i andre land?

– Kvinneundertrykking fins i alle land, og kvinner i alle land må ses. Feminisme er ikke selvhjelp. Man må tenke på hva som er bra for alle kvinner i fellesskap. Hva betyr det å være kvinne, og hva kan jeg gjøre for bevegelsen? Samtidig må ikke kampen på hjemmebane undergraves.

Endre verden

Minna Salami har mottatt en rekke utmerkelser for sitt arbeid innen bevisstgjøring av afrikansk feminisme. Blant annet har hun vunnet “Top 100 Most Influential Black People on Digital/Social Media” av Eelan Media; Africa Diaspora Awards 2013 winner of the “Outstanding Achievement in Media”, samt Women 4 Africa 2013 “Blogger of the Year”.[ii]

Anser du deg som mer privilegert enn afrikanske kvinner utenfor Vesten?

– Nei, det gjør jeg ikke. Noen afrikanske kvinner er mer privilegerte enn meg, mens jeg kan være mer privilegert enn hvite kvinner i Vesten. Vi må se på privilegier på systemnivå.

Både feminisme og antirasisme handler i bunn og grunn om makt, ifølge Salami. Mange steder aksepterer kvinner stilltiende de eksisterende forholdene, fordi de tror det er slik det skal være. Men kvinner har også rett til makt, sier hun.

Hvordan kan vi enkeltvis bidra til å forandre verden?

– Det å lytte er en viktig del av endring. Menn må lytte til kvinners erfaringer. Vestlige kvinner har mye å lære av afrikanske kvinner, og vice versa. Det viktigste man kan gjøre for å endre verden er å lytte, være i kontakt med hverandre og lære av hverandre. Vi må være nysgjerrige og bevisste på andres liv. Det holder ikke å handle, vi må også lytte, sier Salami. – Lytte og lære.

 

[i] http://www.dagbladet.no/2012/04/17/nyheter/utenriks/sverige/skandale/21165219/

[ii] http://www.msafropolitan.com/bio

Man kan se på patriarkatet som et tre med mange ulike røtter. Vi må finne alle røttene, men samtidig ha rett fokus.

 

Minna Salami

Share This