Feminisme, sett fra mine øyne

13453845_1727671690838114_1126008583_n

Tekst: Amina Bile (18)

Feminisme er likestilling, og den er ment for alle; den er interseksjonell.

Det er ikke bare hvite, funksjonsfriske ciskvinner som er feminister. Mangelen av representasjon fra andre er tydelig, men representerer ikke virkeligheten. Det er ingen fasit på hvordan en feminist ser ut, de kommer i alle fasonger, kjønn, og forskjellige etnisiteter og seksualiteter.

Feminisme ekskluderer dermed ikke, den inkluderer, og dette gjelder alle som bruker tittelen «feminist» som en viktig del av sin identitet. Alle problemene feminismen kjemper imot er like gyldige, og like legitime.

Landegrenser er irrelevant. Enhver kamp for feminismen er viktig, uansett hvor og hvem man er, for deres kamp er verdig, og deres kamp er alles kamp.

Etnisitet kan aldri være målestokken for om ens kamp i feminismens ånd er verdig, på lik linje med kjønn og seksualitet, livssyn og funksjonsevne. En ofte brukt hersketeknikk er bruken av begrepet «vestlig feminist» eller «vestlig feminisme»; dette er en urettferdig måte å hysje ned kvinner når de ytrer seg.

I hver sin del av verden er det mange fryktløse sjeler som slår hardt imot normene. Alle er forskjellige, men man må se forbi merkelappene. Dette er ingen konkurranse, ingen feminist er mer verdig enn en annen.

Du er ikke alene om det du brenner for, og om du tror det; vær modig og stå frem.

Vær pionerånden, og vær skamløs når du gjør det.

Feminisme + hijab= sant?

En tematikk som er svært omdiskutert er hvordan hijabbærende kvinner og feminisme passer sammen.

Det blir ofte sagt at dette plagget er undertrykkende. Det skaper et tricky paradoks når vi snakker om hijab og frihet, men en ting må forstås; hijab skal bæres uten tvang. I Norge har man friheten til å velge et slikt plagg, og valget er utelukkende kvinnens, og om hun da har den på, er hun det motsatte av undertrykt.

Nemlig, hun er fri som fuglen.

En jente som bærer dette plagget i en vestlig verden, og anser seg selv som en stolt feminist, er et prakteksempel på hva feminismen står for. I en kvinnefiendtlig verden anses det som dristig og skummelt når en kvinne tar plass og gjør det hun selv vil, måtte det være å gå på skole, eller tukle et stykke tøy rundt hodet.

Kvinner har alltid blitt fryktet for slikt; se tilbake til da man drev med heksejakt. Intellektuelle kvinner var en fare for samfunnet da, og blir systematisk undertrykket i dag. De opplever ofte tilbakeslag når de ytrer seg, motstanden er dehumaniserende. Kan dette være en modernisert heksejakt? Istedenfor å sette kvinner på et bål, behandler man dem dårlig og uverdig, og hysjer dem ved enhver anledning der de tar til orde. Er man ennå redde for kunnskapsrike damer?

Til slutt, én ting må være klart; siden hodeplagget skal være frivillig og representere frihet, så er det selvsagt at hijabtvang er uakseptabelt. Det mener jeg er Islam i et nøtteskall; friheten til å velge selv.

Feminisme ≠ Kvinner

Nei, feminisme handler ikke bare om kvinner. Kampen for likestilling omfavner alle, med fokus på femininitet som ofte er det som blir brukt for å nedverdige noen.

Det er noen som mener at (ciskjønnede) menn ikke kan være feminister, at de er mer egnet til å være støtter, allierte og hjelpere.

Dette er feil.

Samfunnet per dags dato har en sosial norm som huser blant annet giftig maskulinitet. Gutter må kunne uttrykke seg som de selv vil, uten å frykte at de blir mindre «maskuline» ved å like det ene eller det andre. Når systemet svikter dem også, er guttene i sin fulle rett til å kalle seg feminister.

Flere gutter, både cis og trans, må bli sett, de må bli hørt, og de må bli tatt på alvor.

Dette er også feminisme for meg, og de har krav på å bruke den tittelen på seg selv, og stolt stå fram; feminismen er skamløs, og generasjonen til å ta et oppgjør med giftige normer er våkne, og de er klare.

Vi har kommet langt, men vi har et godt stykke igjen.

Jeg tror at en generasjon med skamløse med tiden vil bli mange, de vil bli fryktet, og de vil reformere samfunnet slik vi kjenner den i dag. Vi går en lys framtid i møte, og jeg forblir optimistisk til den dagen jeg faller om i graven. Men selv om vi har kommet langt, er det et stykke igjen.

Kjære feminister, tradisjonelle eller ei, vi er en generasjon med skamløse.

Kjære modige unge stemmer som knuser glasshus, eller holder slegga klar, denne kampen er ingen alene om, for vi er mange, og vi krever plass.

Kjære gutter, kom som du er, det er et tomrom her som kan bare bli fylt med dere.

Vi klarer dette, og er du redd motstand, så vit en ting;

De som lenge og vel har hatt ordet og skjøvet oss til side er redde og bekymret. Vi presser folk ut av komfortsonene med våre stemmer. Vi er farlige fordi vi har kastet skammen vi har båret for andre, og tatt i bruk våre egne ord, formet våre egne verdier.

Vi er våre egne personer, og det er skremmende fordi det betyr to ting:

  • Vi er frie.
  • Vi er Generasjon Skamløs.

 

Amina Bile er medlem av Grenland Sosialistisk Ungdom, og har tidligere blant annet skrevet dette innlegget om skamløse jenter.

 

 

Share This