Det er ikke bare i de mørke krokene på internett at «den store feministiske konspirasjonen» diskuteres og «avsløres».

Tekst: Charlotte Myrbråten

I vår kom Preben Z. Møller ut med boka Kampen om voldtekt der et av hans poenger er at norske feminister skal ha noe å «vinne» på å stemple alle menn som potensielle voldteksmenn. Han mener dette er en bevisst strategi fra feministene (som om alle norske feminister er medlemmer i en ensrettet og koordinert bevegelse) for å styrke feminismen i seg selv og oppnå et mer feministisk samfunn. Møller mener at denne strategiske kampen har lyktes så godt at stempling av alle menn har blitt offisiell norsk politikk. Mange som har jobbet for å forbygge voldtekt, både aktivister og forskere, kjente seg lite igjen i dette bildet. Blant annet formulerte høyrepolitiker Heidi Nordby Lunde – som nok ikke er en av «radikalfeministene” Møller angriper i boken – seg slik på bloggen sin: «Selv de mest radikale feministene på venstresida jeg kjenner, er enige om at flertallet av menn er ålreite menn som ikke hater kvinner».

Også andre anmeldere reagerte på den konspiratoriske tonen i boka. Som Anders Danielsen Lie i Klassekampen, som stilte følgende spørsmål: «Er virkelig enhver holdningskampanje skjult propaganda?»

Selv følte jeg meg trygg på å takke ja da Dagbladet kontaktet meg for å anmelde boka. Jeg har skrevet en master om kjønnsteori, har anmeldt bøker i mange år og har lest det Preben Z. Møller har skrevet før. Det var tydeligvis ikke godt nok, for om man på en eller annen måte kaller seg feminist så er man ifølge Møller diskvalifisert til å mene noe om boka hans, som handler om kjønn, sex og voldtekt. På Facebook kommenterte Møller med en «det-var-det-jeg-visste» når noen «feminister skulle si noe om boka» og de kommer til å hate den selvsagt, uavhengig av innholdet.

Om man syntes boka var dårlig skrevet, ble man automatisk en av «feministene» han skrev om: de som tjener på å stemple alle menn som mulige voldtektsmenn. Klok av skade og dårlig mottagelse av forrige utgivelse ba han 26. april en stille bønn på sosiale medier:

«Jeg har en bønn til alle redaktører der ute. Det kommer sannsynligvis til være en del «engasjerte» personer som kommer til å melde seg frivillig som bokanmeldere. Jeg setter pris på om dere tenker dere litt om, slik at boken får en fair sjanse, i hendene på en anmelder som ikke har bestemt seg på forhånd. Takk.»

Om man da var en av dem som ikke likte boka, så hadde det ifølge Møller ikke noe med om at man syntes boka hadde noen svakheter, men at man hadde bestemt seg på forhånd fordi boka ikke passet med eget verdensbilde. For sånn er feminisme for Møller. Debatten og Møllers holdninger til de som var uenige med han og hans reaksjoner var gjenkjennelige fra mottagelsen av hans forrige bok Pen søker trygg. Heller ikke da kunne han akseptere at noen mente det ikke var godt håndverk, at de ikke syntes boka var bra skyldes selvsagt en konspirasjon mot feminismekritikere.

At en del menn mener feminisme er en konspirasjon ble virkelig tydelig i sommer. Sosiolog Kjetil Rolness har vært Møllers støttespiller og skrev blant annet innlegg om boka tidligere i år og 22. mars at «Helt siden tidlig på syttitallet har kritikk mot feministdogmer blitt møtt med aggresjon og ufine metoder». Rolness la ut et lengre innlegg på Facebook da han hadde lest Heidi Sveens anmeldelse av boka til Z Møller i Prosa. Han var ikke fornøyd: «Har akkurat lest Heidi Helene Sveens anmeldelse av Preben Z Møllers «Kampen om voldtekt» i Prosa. Akkurat like vrangvillig og misvisende som forventet.» Utspillet førte til en lengre diskusjon.

Heidi Helene Sveen er skeptisk til det paranoide elementet i boka hvor Møller skriver at feminister har «lurt» verden til å tro at mange som voldtar også er vanlige menn, men er selvsagt enig i at det treng mer kunnskap om voldtektsmannen. (Hvem er det som ikke vil ha det?) Professor Ina Blom kommenterte befriende i diskusjonen på facebooktråden: Forestillingene om at det skulle finnes noen ideologisk nøytrale meningsprodusenter i kjønnsdebatten er nesten utrolig og jeg skulle like å se samme type kritikk av anmelderidentitet overført til problemstillinger knyttet til klasse.

I samme tråd på Facebook kommer den ultimate konspirasjonen fram. Fordi Sveen ikke synes Møller har skrevet en så god bok som han synes selv begynner flere å diskutere Prosa egentlige agenda. Forskningsjournalist Bjørn Vassnes mener at valget av anmelder til Møller henger sammen med at Prosa er et organ for Norsk Forfatterforening (NFF). Og styreleder i NFF er jo, hold på hatten, kjønnsforsker Jørgen Lorentzen! Vassnes mener at Lorentzen har håndplukket sine redaktører, og dermed anmeldere, for å drive «sin kulturkamp». Han skriver videre at: «De har benyttet alle muligheter til å sverte bla undertegnede og alle andre som prøver å bringe litt kunnskap inn i kjønnsdebatten og alt annet som har med biologi å gjøre». Vassnes mener at til alle bøker som «faller utenfor Lorentzens verdensbilde, henter man en «anmelder» alle må skjønne har et forutinntatt bilde.» Redaksjonsekretær og redaktør i Prosa ble naturligvis overrasket over påstanden og forsikret Vassnes om at det ikke er Lorentzen som står med pekefingeren når anmeldere plukkes, ja som i så mange andre tidskrift har de – hvem skulle trodd – full redaksjonell frihet.

Vassnes gav forøvrig Kampen om voldtekt en uforbeholden positiv anmeldelse i Aftenposten. «Boken vil bli dømt nord og ned, men slik er det med alle viktige bøker» skrev han uten at verken Rolness eller Møller gav uttrykk for at dette kan henge sammen med et forutinntatt bilde. Et forutinntatt verdensbilde er tydeligvis forbeholdt feminister.

Som feminist og skribent skulle man nesten ønske at det feministiske maktnettverket som Møller og Vassnes skildrer, med full kontroll over media og offentligheten, virkelig fantes. Det høres unektelig kult ut å være med i en sånn stor og mektig sekt. Men virkeligheten er ikke slik, det finnes mange ulike feminister med ulikt ståsted og forskjellig fokus. Feministene er ikke en enhetlig gruppe og har virkelig ikke kontroll over media eller offentlig politikk. Men som så mange andre i et demokrati prøver feminister å påvirke samfunnet, uten at det burde gi noe grunnlag for konspirasjonsteorier.

Likevel er det noen ting som alle som kaller seg feminister (og trolig alle andre) kan enes om. Vi ønsker mer, ikke mindre kunnskap om voldtektsmannen og ingen ønsker en feminisme som gjør menn til tapere, slik Møller hevder, eller en feminisme som ikke tåler kritikk, slik Rolness skriver. Rolness og Møller er ikke så motstrøms eller så modige som de tror, for det skumle kvinnestyrte PK-apparatet de kjemper mot, finnes ikke. Det er bare helt vanlige kvinner og menn som vil at kvinner og menn skal kunne få mer frihet, ikke mindre. Så slapp av, det er ingen som ønsker eller tjener på at mørketall forblir mørketall. Jeg lover.

Til slutt: på Facebook, igjen, lurer Møller i midten av mai på hvorfor NRK ikke har plukket opp boka hans (selv om de allerede hadde skrevet om den på det tidspunktet da, men tydeligvis ikke nok): «Skjønner egentlig ikke hvorfor. Kanskje de er litt engstelige… eller mener det er for nært opp til valget?» Kjetil Rolness følger opp: ”Venter bare på overskriften «MØLLERS TRAN» Ingress: «Antifeministen Preben Z. Møller har drukket så mye tran at NRK ikke tør å ringe ham.” Bjørn Vassnes mener ikke bare det er Jørgen Lorentzen som vokter over kulturkrigerne og feministene og skriver videre i tråden: «NRKs oppgave er å holde oss opptatt med alt annet enn de viktige debattene. Og regien blir enda strammere når det stunder til valg.»

For sånn er virkeligheten, NRK løper galne radikalfeminsters ærend og tjener også på at vi ikke får en «skikkelig» debatt mot det ”politisk korrekte”. Opp mot valget kan ikke de radikalfeministiske partiene svekkes ved at Møller kommer på tv og snakker om mørketall og når en anmelder ikke liker boka er det nok fordi hun har gjort seg opp en mening på forhånd.

For det kan da umulig være at boka ikke er strålende skrevet og så viktig som Møller synes selv?

Teksten ble publisert i Dagbladet 30.07.13

Share This