– Feminismen må inkludere flere stemmer.

I 2011 kom studenten Ilham Skah fra Marokko til Norge for å ta master ved senter for tverrfaglig kjønnsforskning, der hun begynte året etter. For oppgaven vant hun sammen med fire andre Kunnskap Oslos pris for beste masteroppgave i 2015.

Oppgaven, titulert ”Muslim women at UiO. A debate between the Personal, the Feminist and the Political”, ble i prisbegrunnelsen betraktet som et ”verdifullt innspill som bør tas i betraktning om man ønsker å utvikle politikk for integrasjon og utvikling”. Målet med oppgaven var å utvikle en bedre forståelse av hva som opptar muslimske kvinner. Skah intervjuet ti muslimske, kvinnelige studenter ved Blindern om deres forhold til feminisme og religion. Hun spurte: Hvordan skal feministiske og politiske debatter forholde seg til muslimske kvinners økende tilhørighet til islam? Fett var nysgjerrig på hva hun fant fram til.

– Det er et nytt forhold til religion blant de unge. Dette må den sekulære norske offentligheten også forholde seg til. Mange opplever at religionen kan spille en formativ rolle i et norsk sammensatt samfunn.

På hvilken måte?

– Mange er kritiske til foreldrenes kulturelle og religiøse praksiser, og ser til religionen for svar enten det gjelder spørsmål om norskhet eller om kvinners rettigheter. De er mest opptatt av å finne sannhet fremfor å tolke Koranen, og er opptatte av rollen religion spiller i dagliglivet. Mange av dem søker indre fred og sannhet. De tror på Gud, og ønsker å leve etter Guds vilje, men mener at man likevel kan anvende et feministisk perspektiv.

I oppgaven din har du fokusert en del på hvordan informantene dine, kvinnelige muslimske studenter, ser på den offentlige debatten om kjønn og islam. Fortell litt om funnene dine.

– Det var viktig for meg at informantene mine skulle få snakke om sine interesser og bekymringer. Vi brukte mye tid på å snakke om ting som har blitt sagt og skrevet om muslimske kvinner. Mange organisasjoner og feminister er veldig opptatte av minoritetsproblematikk, men det viste seg at informantene ikke fant disse spesielt representative for deres utfordringer i hverdagen.

Spesielt kritiske var informantene til at det ofte settes likhetstegn mellom religion, islam, og kulturelle praksiser som kjønnslemlestelse og tvangsekteskap.

– Ingen av informantene sa at de følte seg tvunget til ekteskap. Hvorfor fokuseres det ikke mer på hverdagsproblematikk, som at mange muslimske kvinner ønsker å svømme? De fleste vil bare leve et godt liv. Men deres oppfatning av et godt liv er kanskje litt annerledes.

Snakket dere om den norske likestillingspolitikken?

– Ja. En av informantene mente at den norske offentligheten hadde for lite plass til de troende og at det hvite perspektivet på det å være kvinne er veldig dominerende. Kanskje informantene kan bidra til å utfordre kjønnspolitikken i Norge.

Kalte kvinnene du intervjuet seg selv feminister?

– Ja, de ønsker å kjempe for muslimske kvinners rettigheter og utfordre kulturelle praksiser.

– Men når det kommer til nytolkning av islam, er de også opptatte av at dette ikke kan overlates til hvem som helst; for dem er det viktig at disse har opparbeidet en viss kunnskap.

Denne tolkningspraksisen kalles ijtihad, som kan oversettes med å streve, eller anstrenge seg. Innen islamsk rettsvitenskap er ijtihad en uavhengig tolkning av de hellige religiøse kildene, Koranen og hadithene.

– At de som tolker har god, islamsk utdanning er viktig, du kan ikke tolke vilkårlig fra et politisk eller feministisk ståsted.

– I oppgaven tar du opp spørsmålet om en mulig spenning mellom multikulturalisme og feminisme. Hva fant du?

– At det ikke er noen motsetning mellom de to. Både multikulturalisme og feminisme jobber for likhet samtidig som de erkjenner forskjeller og viktigheten av en inklusiv politikk.

– Den feministiske filosofen Susan Okin mente at dersom vi gir minoritetsgrupper særskilte rettigheter, kan disse brukes til å diskriminere kvinner innen den gruppen.  Men vi må differensiere mellom kultur og religion. Vi må bli enige om hva vi snakker om: Vi kan ikke tillate kulturelle skadelige praksiser mot kvinner og mennesker, men når det gjelder selve religionen er det litt annerledes. For mange muslimske kvinner er f.eks. hijaben en viktig del av deres tro, som ikke kan forhandles bort. Men vi kan droppe couscous på fredager, som er en kulturell praksis fra Marokko.

Er feminisme en universell bevegelse?

– Hvis feminismen ønsker å være en universell idéretning, må den inkludere flere stemmer. Feminismen må utfordres mer fra flere hold. Dersom det skal være en bevegelse for alle kvinner, bør den være inkluderende overfor alle.

– Kvinner er ikke opptatt av det samme overalt. Dette er et postkolonialt perspektiv: Flere kvinner fra ikke-europeiske land opponerte etter hvert mot den entydige versjon av å være kvinne, skapt av vestlige stemmer. Men alle kvinner er situerte, vi må se dem i lys av kontekst. Kanskje vi kan finne en felles visjon gjennom dialog.

Innledningsvis i oppgaven skriver Skah om hvordan muslimske kvinner ofte blir sett på som ofre for islam i den offentlige debatten, uten at den tar hensyn til de samme kvinnenes individuelle religionsfrihet. Rettigheter defineres ennå av dem som har makten til det – som igjen opprettholder en dikotomi mellom ”det progressive Vesten og resten”.

– Har du til slutt noen tanker om hvordan ”mainstream” feminisme kan nå ut til flere?

– Ved å begynne å snakke om ting som er mer representative for muslimske kvinner.  Dette er til muslimske kvinner også: Det er ingen som kommer og banker på døra deres. Muslimske kvinner må begynne å snakke for seg selv i offentligheten og engasjere seg i politiske debatter. Vi er ikke ofre.

Skah kunne konkludere med tre hovedfunn: 1) Flere og flere unge muslimske kvinner i Norge identifiserer seg med islam. 2) Feminister som diskuterer på vegne av muslimske kvinner må ha større gehør for forskjeller i forståelsen av islams rolle i deres liv. 3) ”Det politiske” må forholde seg til kategorien ”muslimske kvinner” som mangefasettert.

Hanne Linn Skogvang

Frivillig i Fett

Hedda Lingaas Fossum

Redaktør i Fett

Hvis feminismen ønsker å være en universell idéretning, må den inkludere flere stemmer.

 

Annonse:
Error, no group ID set! Check your syntax!
Share This