05

I mai ble det avdekket to grove gruppevoldtekter i Brasil. Reaksjonene har vært kraftige, og hendelsene har satt søkelyset på en voldtektskultur i et land der mannssjåvinismen gjennomsyrer både holdninger, kultur og politikk.

Tekst: Astrid Fadnes

Onsdag 1.juni, 18.30: «1,2,3,4,5,6,7,8,9…29,30,31,32,33!» Rundt ti tusen, hovedsakelig unge jenter, men også eldre, gutter, menn, sitter på huk midt i Avenida Paulista, det som til vanlig den trafikkerte businessgata i São Paulo, men som denne kvelden er stengt av for å gjøre plass til en stor gatedemonstrasjon. Mange har kvinnesymbolet malt i rødt i kinnet, enda flere bærer plakater og paroler, og alle teller nå i kor opp til 33. Kveldens demonstrasjon er bare én av flere over hele Brasil som inngår i kampanjen «Para todas elas», For alle kvinner, en reaksjon på flere voldtekter som nylig har blitt avdekt, hvorav en var en gruppevoldtekt begått av 33 menn.

06

«Det var ikke 33 mot én, det var 33 mot alle»

Den 16 år gamle jenta våknet opp, naken, omringet av 33 menn bevæpnede med rifler og pistoler. Hun var blitt voldtatt og bilder av henne og gjerningsmennene sirkulerte allerede på sosiale medier, akkompagnert av mannssjåvinistiske kommentarer. Samme uke ble ei 17 år gammel jente dopa og voldtatt av fem menn i delstaten Piauí. Hun ble funnet halvnaken, med sine egne klær brukt som munnbind, i sentrum av byen.

09

Sakene fra Rio de Janeiro og Piauí har vakt stor oppsikt i nasjonal og internasjonal media og provosert fram enorme demonstrasjoner og debatter i Brasil. «Kødder du med én, kødder du med alle», stod det skrevet på ett av de svære bannerne i demonstrasjonen den 1. juni. Men demonstrasjonene organiseres ikke bare for å vise avsky mot de to nylig avdekte gruppevoldtektene. Det tas nå til orde for å for alvor bryte med mannssjåvinistiske holdninger som reduserer kvinner til objekter. Det er disse holdningene som i stor grad legitimerer overgrep mot kvinner, hver eneste dag. De første spørsmålene jenter som anmelder voldtekt får på avhørsrommet til politiet, handler ikke om overgriperne, de handler om henne. «Hvilke klær hadde du på?», «Var du berusa?», «Hvorfor var du i dette nabolaget så sent på kvelden?». Dette preget også kommentarfeltene på sosiale medier i forbindelse med bildene fra gruppevoldtekten i Rio de Janeiro. Men som kvinnebevegelsen Mulheres em Luta skriver i sitt opprop: «Korte klær voldtar ikke, tida på døgnet voldtar ikke, steder voldtar ikke, drikke voldtar ikke, det er voldtektsmenn som voldtar.»

08

Hvert 11. minutt skjer det en voldtekt i Brasil, melder Det brasilianske Forum for Offentlig Sikkerhet (FBSP). I følge en undersøkelse utført av den brasilianske avisa Folha de São Paulo, sier 80 prosent av brasilianske kvinner at de har blitt trakassert på buss eller metro. Overgrep, trakassering, mishandling og voldtekt av kvinner er ikke noe nytt for brasilianere – og Brasil er på langt nær alene på kontinentet om en dyster voldsstatistikk mot kvinner.

Ikke syke, men sunne sønner av patriarkatet

Voldtektsmenn blir ofte oppfattet som syke eller psykopater. Feministbevegelsen Marcha Mundial das Mulheres avviser dette på bloggen sin om de 33 gjerningsmennene: «De er ikke syke, de er sunne sønner av patriarkatet». Det patriarkalske samfunnet de henviser til, der mannen dominerer og kvinnen blir sett på som mindreverdig, eller et objekt til nytte og nytelse for mannen, blir forsterket av en voldtektskultur de mener er forankret i det brasilianske samfunnet. «Ideen om at en kvinnes kropp er en mannsdominert plass, åpner opp for ulike typer vold, alt fra rutinetrakassering på bussen eller arbeidsplassen, til seksuelt misbruk», argumenterer de videre.

03

Avdekkingen av voldtektene kommer i kjølvannet av et politisk kupp på høyeste nivå. 12. mai ble den folkevalgte Dilma Rousseff midlertidig suspendert og erstattet av interimregjeringen til Michel Temer. Det blir kalt et kupp fordi maktovertakelsen i høyeste grad skjedde gjennom en illegitim prosess, men det er ikke bare den politiske prosessen som nå møter sterk kritikk og store opprør. Michel Temers nye regjering består utelukkende av hvite, konservative, middelaldrende menn, noe som forsterker de protesterendes argument: Denne regjeringen representerer ikke folket. Fortellingen om Brasil der mannen er protagonisten og regjerer øverst i makthierarkiet, fortsetter.

I tillegg til fravær av kvinner og afro-brasilianere, har også den nye, illegitime regjeringen allerede kunngjort store, upopulære vedtak. De har fjernet Departementet for Kvinner, Raselikhet og Menneskerettigheter, kunngjort kutt i det offentlige helseprogrammet, det statlige sosiale boligprogrammet og i offentlige kulturmidler. Politikken for kvinnespørsmål er nå underlagt Justisdepartementet, i en egen etat som denne uka fikk en ny leder: Fátima Pelaes. Pelaes er en kristen-evangelist som ikke bare vil opprettholde det nasjonale abortforbudet, men også uttalt at hun mener abortforbudet skal gjelde også i voldtektssaker. I Brasils grunnlov regnes abort som kriminelt, med tre unntak; dersom morens liv er i fare, dersom fosteret har påvist manglende hjerneutvikling som garanterer dets død (anencefali) – eller dersom graviditeten skjer som følge voldtekt. Det siste «unntaket» vil altså Pelaes fjerne fra brasiliansk lovgivning. Det er hun ikke alene om å mene. Den konservative høyrepolitikeren Eduardo Cunha kom i 2013 med et lovforslag som vanskeliggjør medisinsk hjelp til voldtektsofre. Forlaget, som fortsatt ligger inne for avstemming, vil øke beviskravene for det potensielle offeret, innføre reservasjonsrett mot abort for helsearbeidere og kriminalisere salg av angrepillen eller andre midler som anses som «abortframkallende». Forslaget har så langt møtt støtte fra høyrepolitikere, blant annet fra Jair Bolsonario, høyresidas forespeilte presidentkandidat før valget i 2018.

07

Machokultur

Abortforbudet i grunnloven undergraver kvinnens rett til bestemmelse over egen kropp. Også gjennom nasjonale tv-programmer, programledere, kommentarer i sosiale og nasjonale medier, politikeres uttalelser, musikk og andre kulturuttrykk, alminneliggjøres objektiveringen av kvinner. Den profilerte brasilianske skuespilleren Alexandre Frota vitset om et seksuelt overgrep han hadde begått på et talkshow på nasjonal tv – til latter og stor applaus fra publikum. Jair Bolsonario, den nevnte presidentkandidaten, uttalte på offentlige tv til en kvinnelig kollega fra et annet parti, at hun ikke fortjente å bli voldtatt.

01_

Heloisa Buarque de Almeida, antropolog fra Universitetet i São Paulo, kommenterer den nye «voldtektskulturen» i et intervju med den brasilianske avisa Estadão. Hun trekker fram hendelsene med Bolsonario og Frota som eksempler på hvordan voldtekt blir alminneliggjort, og i det siste eksempelet framstilt av en toppolitiker noe man som kvinne gjør seg fortjent til. «Vi har en kultur som anerkjenner ulikhetene mellom kvinner og menn, men samtidig behandles kvinner som objekter og mannen som om han var et vilt dyr ute av kontroll». Hun viser til en undersøkelse gjort av det brasilianske forskningsinstituttet Ipea. Den slår fast at kun 10-30 prosent av voldtektssaker blir anmeldt. Almeida mener disse funnene har rot i en virkelighet der jenta ofte selv er den første som blir holdt skyldig. «Det på høy tid å problematisere vold mot kvinner for alvor», påpeker Almeida, som mener utdanning og holdningsendringer er grunnleggende, men presiserer også viktigheten av å få slutt på straffefriheten for overgriperne.

«Abort er kriminelt, mens homofobi er lovlig»

Brasiliansk toppolitikk er fylt med selvmotsigelser. Den nye interimregjeringen som krevde Dilmas avgang på grunn av korrupsjon, sitter selv dypt i korrupsjonsgjørma. Abortforbudet, som ikke ble fjernet under landet første kvinnelige president, blir nå forsterket under en ny regjering som påstår å ville bringe framskritt for nasjonen. Ansvarliggjøring av offeret framfor overgriperen forekommer ofte, både fra sivilsamfunnets, politiets og offerets egen families side. Dette blir av mange holdt fram til en av hovedårsakene til at langt under halvparten av ofrene anmelder overgrep.

02

De nye, brutale gruppevoldtektene i Brasil har igjen satt lys på kvinnens rolle i det brasilianske samfunnet og den sterke machokulturen som oversvømmer store deler av både formelle og uformelle kommunikasjonskanaler. For det er en sammenheng mellom politikeres kvinnehatende uttalelser og fjortisers facebook-kommentarer fra gutterommet. Når voldtekt og vold mot kvinner blir alminneliggjort i språket, blir det også alminneliggjort i virkeligheten.

Astrid Fadnes er student, aktivist i Latin-Amerikagruppene og for tiden bosatt i São Paulo

Share This