Over hele landet har kirkene nylig feiret påske, og i Den norske kirke kan vi regne med at ca ti prosent av helgens prekener er holdt av kvinnelige prester. Det forholdsvis lave tallet til tross – veien til prekestolen har vært lang for landets kvinnelige teologer.

De første kvinnene begynte å studere teologi i 1880-årene, da også andre embetseksamener ble åpnet for kvinner ved universitetene. De første studentene kunne tross sine eksamener ikke forvente en stilling etter studiene, for kvinnelige prester var forbudt med lov. Argumentet for å nekte kvinner geistlige embeter, argumenteres som oftest ut fra Det nye testamentet. Paulus sier nemlig at en kvinne ikke kan opptre som lærer, at hun skal tie i menighetene og underordne seg mennene. At en kvinne skulle kunne preke og forkynne har dermed blitt tolket som et direkte brudd på guds ord.

Kvinnene fikk imidlertid viktige stillinger innenfor kristent organisasjonsliv, og spørsmålet om kvinners talerett ble tatt opp flere ganger til debatt. Man forsøkte lenge å skille mellom foredrag og forkynnelse, der førstnevnte skulle være tillatt også for kirkens kvinner. Skillelinjene mellom de to formene ble vanskelige å holde i praksis, og flere steder ble det meldt om at reglene ble brutt.

Også i andre deler av samfunnet fikk kvinner nå viktige stillinger, og det ble naturlig å åpne alle embeter for kvinner. I 1938 ble også kirkelige embeter tilgjengelige for kvinner, men med en viktig tilleggsparagraf: kvinnelige prester burde ikke ansettes om menigheten var i mot det. Paragrafen ble imidlertid vanskelig å holde på i etterkrigstiden. Med undertegningen av FNs konvensjon gis alle borgere rett til samme offentlige tjeneste, og en særordning ble vanskelig å forsvare. En lovendring ble gjort, tilleggsparagrafen fjernet, og dermed var det i prinsippet mulig å få en kvinne på prekestolen. Utfordringen var å finne en biskop som ville ordinere henne.

Cand. theol. Ingrid Bjerkås søkte flere embeter, og ble så ordinert til en vikarstilling i Hamar bispedømme. Med sterk motstand fra bispekollegiet, ordinerte biskop Kristian Schelderup Ingrid Bjerkås i 1961. Flere menigheter ville gjerne ha Bjerkås som prest, og hun endte opp med å være eneprest i to sogn i Nord-Hålogaland. Avgjørelsen var ikke bare populær, og Bjerkås har sikkert hatt noen utfordrende gudstjenester de første årene. Etter Bjerkås har det ikke vært noen vei tilbake, og det er i dag flere kvinnelige prester i Den norske kirke.

En av dem er studentprest ved NTNU i Trondheim, Gyrid Gunnes. I anledning femtiårsjubileet for ordineringen av Bjerkås, har Gunnes passende nok skrevet en preken. Som hun selv påpeker, er prekenen en sjanger som med Bjerkås for første gang ble åpnet for kvinner. Gunnes’ preken ble holdt under en feministisk festgudstjeneste i Nidarosdomen i mars i år, som en del av jubileet.

Les hele prekenen her.

Kilde: Kristin Molland Norderval (1982) Mot strømmen: Kvinnelige teologer i Norge før og nå. Gyldendal.

Foto: Harald Groven/Flickr

Share This