Leter du etter noe nytt å lese? Her er hva Fett-redaksjonen har lest og vil anbefale videre i det siste. Anbefalingene er hentet fra siste nummer av Fett, med tema I by og bygd. Les mer om nummeret HER eller kjøp det HER

Tekst: Redaksjonen

Vernon Subutex-serien av Virginie Despentes (Oversatt av Gøril Eldøen)

Siden debuten Baise-moi (2000), en rape-revenge med to unge kvinner i hovedrollene, har den franske forfatteren og filmskaperen Virginie Despentes skapt bølger av sjokk i det litterære landskapet. Vernon Subutex-trilogien er noe så sjeldent som en feelgood med utgangspunkt i Frankrikes høye arbeidsledighet. Tittelrollen Vernons plutselige hjemløshet i bok 1 blir starten på en rekke møter med nye og gamle kjente fra 80- og 90-tallets punkescene. Språket er rølpete, spillelista omfattende, karakterene er til å bli glad i; en tidligere pornostjerne, en smellvakker brasiliansk transkvinne, en rockekritiker og en stripper, for å nevne noen. I år kom tredje og siste bok i norsk oversettelse, og Fett anbefaler hele serien av forfatteren som med sine egne ord er «mer King Kong enn Kate Moss».

Hedda H. Robertsen

Essays One av Lydia Davis

Lydia Davis er kanskje mest kjent som forfatteren av finurlige noveller og korte prosatekster, men i Essays One har hun samlet sakprosaen hun også har skrevet siden 70-tallet. Å lese Essays One er som å være på skrivekurs med den flinkeste læreren du har hatt, eller som å være med i en lesesirkel med den smarteste venninna di. Davis deler forfattere og verk som har inspirert henne, hvordan hun jobber med språk og skriving, og analyser helt ned på detaljrikt ordnivå. Hvis du er glad i Davis fra før, kommer denne boka til å sette forfatterskapet hennes i et nytt lys og gi deg lyst til å kaste deg over det på nytt. Samtidig, hvis du bare er glad i litteratur generelt, vil Essays One gi verktøy til å bevege deg i bøkenes verden på en ny og spennende måte.

Eira Ingersdatter

Døgnåpent av Sayaka Murata (Omsett av Magne Tørring)

Døgnåpent er ein av Japans største litterære sensasjonar dei siste åra, og no er boka endeleg komen ut i norsk språkdrakt. I kortromanen følgjer vi 36 år gamle Keiko, timetilsett i ein døgnkiosk i Tokyo. Medan samfunnet rundt ho latterleggjer ho for å ikkje ha ein «betre» jobb, mann eller born, er Keiko nøgd med si rolle i verda. Livet går sin vante gang heilt til den nye medarbeidaren Shiraha, ein aggressiv ung mann med offerkompleks, dukkar opp og snur livet hennar på hovudet. Om det høyrest ut som ein kjærleiksroman – tru om att. Murata gir oss i Døgnåpent eit kynisk bilete av det moderne statussamfunnet. Som det japanske ordtaket seier: Spikaren som stikk opp, må hamrast ned.

Ingvill Kjærstein

 

 

Jeg går og lever av Mirja Unge (oversatt av Bjørn Alex Herrman)

Denne anbefalingen krever også en advarsel: Romanen Jeg går og lever er vond å lese. Altså, den er bekmørk, innestengt, klam og fæl. Og noe av det beste jeg har lest. Svenske Mirja Unge bruker manglende tegnsetting og språklig rytme til å få fram en muntlighet, en stil og en stemme som går rett inn i 15-årige Toves sted. Den eksemplarisk godt oversatte prosaen er sterkt poetisk, samtidig som at den gjennomkjipe oppveksten i ei svensk bygd på 1990-tallet framstår realistisk. Tove og hennes jevnaldrende vokser opp i og blir forma av et volds- og machosamfunn hvor det gjelder å slå før du selv blir slått. Da hjelper det heller ikke å være ei jente som både kvier seg for å dra på skolen og for å dra hjem etterpå. Apropos Fetts tema for dette nummeret, og spørsmålet vi stiller i enqueten om kvinners oppvekst i bygdene som kan leses i Fett 1/20 – før opp denne boka på lista.

Karoline Henanger

 

Queenie av Candice Carty-Williams

Queenie er en ung kvinne i London som baler med mannetrøbbel og karrierejag, noe som begge deler påvirker vennskapene hennes. Jeg får raskt assosiasjoner til Bridget Jones. Men der Bridget holder seg på overflaten av hvite opplevelser, går Queenie dypere. Queenie er en svart kvinne og vi får innsikt i hvordan hudfargen påvirker livet hennes, hennes oppfatning av seg selv, og hvordan andre oppfatter henne. Særlig er det interessant når mental helse tas opp, et tema romanen viser at er stigmatisert i noen svarte og fargede samfunnsgrupper.. Selv om boken har en alvorlig undertone, er den så morsom at jeg ofte lo høyt på bussen. En slags sosialt bevisst og oppdatert versjon av den urbane, litt klumsete kvinnen som strever med å finne seg selv, der altså. Anbefales!

Maren Dahl Keller

Anbefalingene er hentet fra siste Fett 1/20 med tema By og bygd. Tegn abonnement for å lese lengre omtaler, anmeldelser,  bokessay, feministisk kritikk (med mer til) HER

Share This