Venstreparty oppsummerer debatten om seksuell trakassering og snakker med stortingsrepresentantene Jette Christensen (Ap) og Gina Barstad (Sv).
— Vi må snakke om menn, siden det er de som gjør dette, sier Christensen.
Barstad er enig og vil også at kvinnene på Stortinget skal gå sammen og få kartlagt hvor stort dette problemet er og offentliggjøre menn som plager kvinner.
Hør podcast her:
Venstreparty har besøk av Trond Strømsnes Olsen fra klubbkonseptene Back to Beat og Soulshack for å ta et skikkelig svalestup ut i soulens verden. I studio Charlotte Myrbråten og Karoline Skuseth.
Hør podcast her:
Skulle du nå ikke få noen venner i fadderuka kan du alltids oppdage byen med litteraturen.
Knausgård vasa rundt på Møhlenpris og kjente på bildørene. Leste bøker han ikke skjønte noe av i rottereiret han bebodde på Danmarksplass. Satt ubekvem i andre etasje på Opera og drakk øl. Tore Renbergs Jarle Klepp vandra tur i akvariet med foreleser-elskeren sin. Dansa desperat på Hulen. Og drakk, slik studenter som ofte gjør, øl. Slik Ragnar Hovlands karakterer også liker å bedrive på sine vandringer rundt i Bergen.
Mange av de stedene de hang på eksisterer riktig nok ikke lengre, men det lar seg allikevel lett gjøre å ta en Hovlandsafari i byen med Sveve over vatna på innerlomma. Og skulle du ville spe på historiekunnskapen er den nye diktboka til Erlend Nødtvedt obligatorisk med sin salige miks av arkaisk språk og Fyllingsdalenslang. Bergens beskrivelse heter den, og er intet mindre enn et byportrett. Ja, og så er det jo den gode gamle Ask Burlefot, Agnar Mykles mann, som du til og med kan ta Bergensbana med selv før du engang har satt din fot på våre brosteinsbelagte gater.
Det er mang en forfatter hvis protagonister lever studentlivet i Bergen by, mange fler enn de som nevnes her. Faktisk så mange at Gunnhild Øyehaug var redd hennes Sigrid skulle bli en klisjé, men så er hun heller en av de ytterst få litterære eksemplene på at også de kvinnelige studentene er hovedpersoner i sine liv, og Vente, blinke er definitivt en fabelaktig roman som gjerne kan trykkes til en bergensstudents hjerte. En av disse bøkene hvis handling kanskje er eller blir også din historie.
Det er mye som er pensum utenfor pensum. En gang må fadderskjorta settes på vask, og da kan tida være inne for å bli kjent med byen fra andre vinkler enn de utkledningsfestene og bar til bar-rundene har å by på. Vi slo på tråden til Erlend Nødvedt, Gunnhild Øyehaug og Ragnar Hovland. For å liksom hjelpe deg litt på veien.
Hør sendinga her: Litteraturspesial 19. august 2011
Venstreparty snuser på debatten omkring planlagt skulpturpark i Ekebergskogen og tema for dagen er kunst. Arty!
Hovedstaden har nylig arrangert folkeaksjon mot Christian Ringnes planlagte kvinneskulpturpark i Ekebergskogen. Hvordan forholder vi oss til dette på Vestlandet? Har vi fått det med oss? (Hvor var Ekeberg igjen?) Hvorfor bør vi bry oss? Dette er spørsmål som stilles i sendingen, hvor vi bl.a. får celebert besøk av selveste trimdronninga, Kari Jaquesson, uteksaminert kunststudent Marius Molvær, og scenekun….nei vent.. billedkunstanmelder i Natt&Dag, Rasmus Hungnes.
Vi sveiper innom avgangsutstillingene til Bergen Kunsthøgskole og Akademiet, mens Marius kan fortelle om Gruppe 11, og hva de egentlig holder på med.
Her en liten smakebit av en kommentar som illustrerer på ganske tydelig vis hvor engasjerte folk blir i forhold til den omstridte parken til den vårkåte halstørkle-entusiasten Ringnes:
“Hvis den skulpturen der, der den hjernedøde kokainhøna Kate Moss stikker vaginaen sin plagsomt ut mot folk, skal flyttes opp i skævven, må jeg si at det er en utrolig dårlig vurdering. Kan ikke Ringnes heller gå inn i pornobransjen, det er nok det han aller helst vil. Den konservative kunstgreia er bare bull. Latterlig kjedelig fyr.” - sitat av “Geir” på nrk.no.
Skrevet av Anna Borcherding
Hør sendingen her:
Hønsehjerner og Kønst, 25. mai 2011
Virkeligheten og media er ikke alltid helt på nett.
Koreografen og danseren kom på besøk til Venstreparty for blant annet å snakke om iscenesettelse av kjønn i sine forestillinger. I sitt neste stykke – FREDRIKSEN – ønsker Øyen å undersøke finansverden, og som vanlig finner han inspirasjon i virkeligheten. Denne gangen er det journalisten Frank Johnsen i Bergensavisen, som alltid er på “jakt etter den gode saken”, som kanskje blir en teaterfigur.
— Vi fikk penger til å gjøre en fenomenologisk undersøkelse av personen Fredriksen. På jakt etter hans menneskelighet, sier Øyen.
Men virkeligheten og media er ikke alltid helt på nett.
— Og dette ble da i Bergensavisen av «Frænk Jæhnsen» (med knallhard amerikansk aksent) som vi kaller ham, vi synes det er mye kulere, forvandlet til noe ganske annet. Mr Johnsen ringte meg og sa “jeg hører du skal personforfølge John Fredriksen!”. Jeg hadde akkurat våknet og ah, eh.. Plutselig kommer de fra NRK til huset til min mor og far og henter meg, for å intervjue meg om hvordan jeg skal “ta” Fredriksen. Det har vi virkelig aldri sagt at vi skal gjøre.
— I faktakolonnen i BA står mine og John Fredriksens respektive meritter og fakta listet opp side om side, hvorpå Jørgen Knutsen, som skriver musikken til stykket, tørt påpeker: “Saken er den at HAN skal ta HAN”. Haha, det blir jo bare helt latterlig. Det står sånn fakta: “Nordnesgutt”, som de skriver i BA, “skal ta tankrederen!” Haha. Nei, vi skal jo ikke det. Vi er bare inspirerte av den verdenen han lever i, sier Øyen.
Nå har dette ballet på seg, og Øyen ser for seg Frank Johnsen som en journalistkarakter med frakk og sixpence på jakt etter skandalesaker i stykket.
— Om vi skal forfølge dette meta-aspektet så blir jo Frank Johnsen absolutt en karakter i historien. Jeg vet ikke om han vil like det, men det må han nesten bare ta, sier Øyen.
I studio Anna Borcheding, Charlotte Myrbråten og Karoline Skuseth.
Hør sendingen her:
Det er fortsatt slik at kvinnelige artister som ikke er PJ Harvey sliter med et troverdighetsproblem. Men hvorfor?
På tross av positive unntak er fortsatt regelen at kvinnelige artister som ikke er PJ Harvey sliter med et troverdighetsproblem i anmeldernes øyne som får dem til å lete i selv ikkeeksisterende kulisser etter forklaringer på eventuell genialitet.
Den siste uken har anmelder Helge Olsen i BT fått gjennomgå for sin omtale av Hilde Marie Kjersems nye plate, som hun selv opplevde som et overtramp til de grader at hun mente det var snakk om “å pisse på flere årsverk”. Og selv om dette kanskje ikke var direkte intendert fra Olsens side, så føyer han seg dermed inn i noe som har blitt en tradisjon innenfor musikkanmelderiet: marginalisering av kvinnelige artisters egeninnsats.
Samtidig er det også sånn at mannlige artister som er bare syngemenn får mindre pes enn kvinnelige artister som er bare syngedamer. I et forsøk på å nøste opp en slags forklaring på hvorfor det er som det er har vi med oss Matias Helgheim som skriver mastergrad om saken i studio. Og spør hva som er greia med musikkritikken. Hvorfor var det ingen som kjefta på Elvis, liksom?
Tekst: Hilde Sofie Pettersen
Det er for tiden problemer med podcasttjenesten, men hele sendingen kan høres her.
Det er ikke bare bare å være en vanlig mann når man ikke veit hva en vanlig mann er.
Bjørn Eidsvåg sang en gang noe om at han bare var en vanlig mann, men det er sannelig ikke så enkelt å vite hvordan en vanlig mann skal være. Det er det det handler om i ukens Asosialistisk Venstreparty.
Mannen kan være myk eller hard eller verken det ene aller det andre, noe den svenske forfatteren Ronnie Sandahl tematiserer i sin nå norgesaktuelle bok Vi som aldri sa hore.
For det er jo ikke så lett å finne ut hvilke impulser man skal gi etter for, slik en av Tore Renbergs romanfigurer for tiden erfarer på norske kinoer i filmen Jeg reiser alene. Ifølge førsteamanuensis Lars Rune Waage ved UiB blir hovedpersonen Jarle Klepp nettopp en usedvanlig vanlig mann nettopp gjennom sin vinglete søken etter sin plass.
Samtidig har visesanger Stein Torleif Bjella blitt utropt til en tause menns talsmann fordi han i sine tekster gir en stemme til de myke, harde, barske, feige og merksnodige menn som sammenlagt utgjør nettopp vanlige menn.
Så vi snakker om Ronnie Sandahl, om Jarle Klepp, om Stein Torleif Bjella og om vanlige menn i ukens Asosialistisk Venstreparty, da. Med Stein Torleif Bjella og Lars Rune Waage. Men Bjørn Eidsvåg får ikke være med altså, selv om han gjorde så godt han kunne sånn i følge den sangen.
Dagens vertinner: Hilde Sofie Pettersen og Karoline Skuseth
Tekst: Hilde Sofie Pettersen
Hør dagens sending her:
Det mener Guri Solberg som også mener at debatten om kjendiskvinner som kler av seg er viktig. Hun ber kollegaer og andre kjendiskvinner stå imot.
Guri Solberg sier til Asosialistisk Venstreparty at hun selvsagt forstår at mange kvinner i verden har det verre enn i Norge, men mener likevel at debatten om kjendiskvinner som kler av seg er en viktig debatt og at Rønningen er arrogant som sier at “kvinner andre steder har det verre”. Solberg påpeker videre at det går an å ha to tanker i hodet samtidig. Etter at Kadra skrev en VG- kronikk om at norske kjendiser bør tenke seg om to ganger før de stiller opp nakne på glossy papir sa Magnus Rønningen, redaktør i Alfa, følgende til Verdens Gang:
- At Kadra, som har satt fokus på så alvorlige menneskerettighetsbrudd mot kvinner, nå hisser seg opp over noe så trivielt som at vakre, vellykkede kvinner av egen fri vilje stiller opp på kule bilder med lite klær, ser jeg først og fremst som et tegn på at vi kan avblåse kvinnekampen her til lands.
Programlederen kaller kritikken meningsløs: – I det minste når det kommer til dette med fri vilje, og at vi er så innmari heldige at vi får lov til å ta av oss klærne frivillig! Det er greit folk kan gjøre som de vil, men det er bedre om folk kan ta et ansvar. Jentene som kler av seg MÅ ikke ta stilling til at de er forbilder og har stor påvirkningskraft, men de KAN gjøre det. Jeg hadde syntes det var kjempekult om flere kvinner kunne ta det ansvaret og tenke over hva slags bilder de er med på å skape.
Vi har også snakket med Ap-politiker Jette F. Christensen og avslørt nakenheter i redaksjonen. I studio Charlotte Myrbråten og Karoline Skuseth.
Hør hele sendingen her:
Bergens mest radikale band, Albert og Elise, besøkte Asosialistisk venstreparty i studio for å snakke om politikk og musikk.
Kari Anne Klovholt Drangsland og Ståle Holgersen fra Albert og Elise viste tydelig at de har en agenda med musikken sin. Bandet som foretrekker fagforeninger som forsamling synger om alt fra Arbeiderpartiets oljeutvinningspolitikk til kvinner i Arna som organiserer seg for å skaffe vifte til den varme arbeidsplassen på bakeriet.
Orkesteret kunne fortelle at de begynte med en ganske klar feministisk profil, som i Hanna fra Arna, mens Bondesangen viser at den gode, gammeldagse bonden ligger deres hjerte nærmere enn bykaksene som nå til dags invaderer det rurale Norge på ekstravagante hytter.
Ståle og Kari Anne proklamerte strengt at “kvinne- og klassekamp går hånd i hånd” da Charlotte Myrbråten spurte om man kunne prioritere mellom de to frontene. På spørsmål fra Håkon Tveit om de ville prøve å nå flest mulig med sakene de brenner for, ga musikantene tydelig uttrykk for at de vil forholde seg kompromissløse, og ikke gå på akkord med verdiene sine for å tekkes majoriteten.
Charlotte og Håkon lot seg fascinere av at Albert og Elise sin neste plate, som kommer til høsten. – Platen har arbeidstittelen “Trussel om vold” fordi vold finnes overalt i samfunnet, sier Holgersen.
Bæhæ! Festspilldikter Tomas Espedal skriver som ei dame!
I dag har Asosialistisk Venstreparty sjekket ut hvorfor Tomas Espedal har blitt Festspilldikter.
— Han er en mann som skriver som en kvinne. Det heter det i juryens begrunnelse for å la Tomas Espedal bli årets festspilldikter i Bergen, i følge bt.no.
Jaja, tenkte vi i Venstreparty, har det plutselig blitt bra nå? Stakkars Gert Nygårdshaug og maset hans om den universelle litteraturen. Les utdrag av Tomas Espedal her og bedøm selv om han skriver som ei gammal tante eller ikke:
«Jeg kjenner at jeg ikke orker det. Ikke nå. Det føles som en muntlig eksamen hver gang jeg må besøke far på sykehjemmet. Og hver gang han har bursdag forventer Ståle at det er jeg som skal ta meg av det vonde besøket.
Leiligheten min er kald og jeg ser min egen pust i speilet på badet. Jeg klarer ikke dette, ikke i år, ikke i dag. Jeg fyller badekaret med glovarmt vann – far vil uansett kommentere det hvis håret mitt ikke ser nyvasket ut. Badeoljen renner sørgelig ut av flaska og danner vakre mønster i vannet. Idet dampen stiger opp fra badekaret og fyller rommet med tåke, kjenner jeg meg svimmel, og tåken henger rundt meg og fyller meg med minner om somrene ute på Averøya de årene før mor flyttet ut.
Jeg stikker en tå nedi vannet, og et øyeblikk oppleves badekaret som en stor, rund tekopp. Hver kveld sitter jeg i sofaen med et pledd over meg, med en stor, rund tekopp i fanget. Jeg krøller beinene under meg og kjenner varmen fra min egen kropp på føttene, og nå står jeg her med en tå oppi tekoppen. Jeg lar badekåpen falle lett ned på gulvet, og idet jeg stiger opp i tekoppen, kjenner jeg hvordan huden min skriker. Det var sånn det var det året. Det var sånn badevannet var. – Kom uti, ropte Kåre. Jeg var så forelska, og far og mor sov middagslur. Kåre var ett år eldre enn meg og vi kysset ofte bak stabburet. Idet jeg legger meg ned i vannet, løsner en knute i meg, meg jeg vet at jeg må bli i dette badevannet og ikke besøke far. Jeg tenner to stearinlys og nipper til rødvinen jeg har med meg. Faen, tenker jeg, for jeg er ikke redd for å banne selv om jeg er et sensitivt menneske. Jeg banner riktignok bare inni meg, men jeg banner. Faen, jeg glemte radioen, og nå begynner P2-programmet Sånn er Livet. Men jeg blir bare liggende. Vannet vugger meg inn i en søvig døs. Jeg blir liggende her. Far kan seile sin egen sjø, og jeg kan bare ligge her.
En dråpe renner nedover neseryggen min og faller ned i vannet. Jeg blir liggende her. Hånden min glir sakte oppover låret mitt og jeg lar det skje. Tåken henger over meg, og varmen bryter mot den kalde lufta og tvinger kroppen min nedover, nedover i vannet. Sånn var det den sommeren også. Kåre var så vakker der han sto med fjorden opp til livet og livet foran seg.»
Hør sendingen her:
Kjerringforfatter, 19. jan 2011
Tekst: Charlotte Myrbråten
Siste nummer av Fett er å få kjøpt i utvalgte bladkiosker landet rundt.
