Verdens viktigste kvinnelige komiker har skrevet bok om humor, familieliv og feminisme.

Tina Fey er ikke noen superstjerne i Norge. Hverken Saturday Night Live eller 30 Rock har noen stor tilhengerskare her på berget, og selv om de beryktede Sarah Palin-sketsjene fra den amerikanske valgkampen i 2008 nådde et stort publikum, hadde de ikke noen større innvirkning på salget av Mean Girls-DVDer. Også i USA har 30 Rock helt siden premieren levd med kanselleringsspøkelset hengende over seg, og selv om filmer som Baby Mama og Date Night gjorde det respektabelt, er ikke Fey noen publikumsmagnet de store Hollywood-studioene er villige til å satse sommerbudsjettene sine på. Likevel er det vanskelig å forestille seg en mer innflytelsesrik kvinnelig komiker enn Tina Fey i 2011. Det er i det hele tatt vanskelig å forestille seg hvem konkurrentene skulle være – Sarah Silverman? Kathy Griffin? Julia Davis? Åpner man døren for mennesker med Y-kromosom kan man trekke frem navn som Jon Stewart og Ricky Gervais – muligens også Judd Apatow og Will Ferrell, – men det er fortsatt ganske glissent på podiet. Så vi kan i grunnen ta ingressen på nytt: En av verdens viktigste komikere har  skrevet bok om humor, familieliv og feminisme.

SUCKERS!

Tina Feys bok Bossypants består av en rekke tematisk beslektede tekster om oppvekst, humor og familieliv. Det løper en rød, feministisk tråd gjennom boken, og et av hovedpoengene er nettopp mannsdominansen i den amerikanske komibransjen. I flere av tekstene beskriver Fey sitt møte med denne kulturen på ulike stadier av karrieren, og skildrer hvordan mannsdominansen kommer til uttrykk i alt fra hva man vitser om til antallet kvinnelige roller per sketsj – til mannlige Saturday Night Live-skribenters kuriøse hang til å urinere i kopper på kontorene sine istedenfor for å gå de åtte meterne ned i gangen til toalettet. Feys tilnærming til feministiske utfordringer er utpreget pragmatisk, men i motsetning til hennes film- og tv-arbeid er hennes feministiske ståsted i Bossypants både eksplisitt og uttalt. Som hun selv sier om den første av Sarah Palin-sketsjene: «You all watched a sketch about feminism and you didn’t even realize it because of all thejokes. Suckers!»

Kvinnediskriminerende praksis og holdninger er i henhold til Fey hindere som må forseres og så forsøksvis fjernes når en selv kommer i posisjon til å gjøre noe med saken. Selv i de tilfellene hvor holdningene ikke er et resultat av forvirring og uvitenhet er ikke det å rope ut om diskriminering og kvinneundertrykkelse et mål i seg selv. Som regel er det heller ikke det mest eff ektive middelet. I kapittelet I Don’t Care If You Like It oppsummerer hun sin feministiske filosofi  med et slagord hentet fra et gammel Sesame Street-innslag hvor en gjeng babyer krabber rundt på en forlatt byggeplass: «Over! Under! Through!» er rådet til alle som opplever å bli diskriminert på bakgrunn av annet enn sunne meritokratiske verdier. Jerry Lewis’ og Christopher Hitchens’ uttalelser om at kvinner av natur ikke er morsomme forbigås med henholdsvis én sjenerøs og én sarkastisk kommentar, mens hun ved to anledninger stopper midt i i sine utlegninger om forskjellen på mannlig og kvinnelig humor fordi hun tar for gitt at leseren er i ferd med å sovne. Humor er humor, later Fey til å mene, og det eneste som virkelig skiller mannlige komikere fra kvinnelige er altså at en del av mennene har lagt seg til vanen med å tisse på kontoret.

Les resten av artikkelen i Fett 2/2011!

Tekst: Aksel Kielland, redaksjonsmedlem i Fett. Master i medievitenskap og museumsvakt.

Illustrasjon: Blunderbuss

Share This