Pussy Riot gikk til kirken for å be. Loven som forbyr «homopropaganda» vitner om at de ikke ble hørt.

Tekst: Hilde Sofie Pettersen

De sitter fortsatt i fengsel, to av de unge kvinnene som ble verdenskjent som medlemmer av den russiske aksjonsgruppa Pussy Riot. En pønkebønn, har den altså blitt kalt, aksjonen de holdt i den ortodokse kirkens hovedkatedral i Moskva. Deres bønn var en eksplisitt henvendelse til høyere makter om at de må kvitte seg med Putin. I sitt essay «Kitten Heresy: Lost Contexts of Pussy Riots Punk Prayer» siterer Yngvar B. Steinholt rapperen Siava: Pussy Riot gikk til kirken for å be på sin egen måte. Det er en god beskrivelse.

Noe av det Pussy Riot skrek ut i kirken var «direkte handling er menneskehetens framtid / LHBT, feminister, beskytt fedrelandet!», en oppfordring hvis bakgrunn er kanskje enda tydeligere vel ett år senere.

Pussy Riot ville fortelle verden om den urett som skjer i Russland. At mennesker idømmes strenge straffer for forbrytelser så små at deres politiske meninger åpenbart utgjør de egentlige «forbrytelsene». At båndene mellom stat og kirke er så tette at tolkninger av Bibelen i mange tilfeller synes veie tyngre enn advokaters tolkning av lovteksten. Og de ville fortelle om den enorme forakten og stadige trusselen homofile lever under, og det ett år før loven som forbyr «homopropaganda» ble vedtatt nasjonalt plan. Journalist Masha Gessen satte ord en mulig konsekvens av dette i The Guardian for en tid tilbake: As a gay parent I must flee Russia or lose my children.

Oslo, 29 oktober, 2012, vel to måneder etter Pussy Riot-dommen: På Fredssenterets podie sitter en ung russisk kvinne med balaklava på. Stemmen forvrenges før den slippes ut i rommet. Yozh, som hun kaller seg, har kommet til Oslo for å delta på seminaret om kunst som politisk ytring og ytringsfrihet i Russland i kraft av å være medlem av og talsperson for Pussy Riot. Hun forteller om sine venninner som sitter i fengsel, og om de som fortsatt er frie og på flukt.

– Hvor mange av Pussy Riots medlemmer har forlatt Russland, spørres det.

– Kanskje to, kanskje ingen, svarer Yozh, til spredt latter fra salen.

Vi skriver august 2013, og latteren har forlengst stilnet. En ny, russisk trend har bredt seg på Youtube i form av ny-nazisters dokumentering av hvordan de mishandler unge homofile. Pussy Riots videoer er derimot bannlyste. Verk som refererte til Pussy Riot ble nylig fjernet fra en kunstutstilling i Moskva. Russiske myndigheter gjør hva de kan for å få kjølvannet etter Pussy Riot til å stilne.

Steinholt understreker noe som er sentralt for å forstå Pussy Riot som fenomen: Deres aksjon var ment som systemkritikk, ikke religionkritikk. Aktivistene ble dømt for religiøst motivert hat under den såkalte «hooliganparagrafen», men det synes åpenbart at den egentlige årsaken til domfellelsen var nettopp deres kritikk av myndighetene. Religion fungerte som domstolens kjærkomne skjold. Dersom Pussy Riots aksjon hadde foregått i dag, ville de trolig blitt dømt etter «homopropaganda»-paragrafen i stedet. Dommeren vil isåfall ikke trenge annet å gjemme seg bak enn en oppdatert utgave av den russiske lovteksten.

_______________

1. Yngvar B. Steinholt (2013) Kitten Heresy: Lost Contexts of Pussy Riot’s Punk Prayer, Popular Music and Society, 36:1, 120-124, DOI: 10.1080/03007766.2012.735084

2. Oversettelse av Martin Paulsen fra En punkebønn for frihet av Trine Krigsvoll Haagensen (red), Flamme forlag, 2013

3. http://www.theguardian.com/commentisfree/2013/aug/11/anti-gay-laws-russia

Dokumentaren Pussy Riot – A Punk Prayer vises under Bergen Internasjonale Filmfestival denne uken.

Denne teksten ble opprinnelig skrevet til arrangementet Forrådt / Betrayed 9. september i år, arrangert av kunsteventrekken 100år! og er tidligere publisert på deres nettside.

Share This