Store muskler. Hva så?

De siste dagene har flere norske tabloidaviser fokusert mye på Marit Bjørgens armmuskulatur etter den norske idrettsgallaen. Hun ble kåret til årets kvinnelige idrettsutøver og årets forbilde og uttalte at «dette er stort for meg, og jeg håper at jeg kan fortsette å inspirere barn og unge». I etterkant av kåringen var det ikke prisene som ble omtalt, men at «Bjørgen viste muskler». Det ble hentet frem noen eldgamle dopingpåstander og twitteratet fikk storme fra seg i pressen. Som vanlig.

Det kom tydeligvis overraskende på landets avisredaksjoner at Bjørgen naturlig nok har muskuløse overarmer og at fotografen hadde tatt et bilde hvor armen fremsto ekstra stor. Noen dager senere fulgte Dagbladet opp med en sak om toppidrettsutøveren Charlotte Kalla som også forbausende nok har store muskler hun også. Selv syntes naturlig nok Bjørgen at det var rart at norske medier skrev om dopingrykter uten hold ti måneder senere enn ryktene ble framsatt, og la til at neste år kommer hun til å kle seg annerledes. VG hadde tatt seg bryet med å kontakte en stylist fra MinMote. Stylisten Sonia Huanca kunne fortelle at det medfører problemer å finne kjoler som matcher muskler og anbefalte Bjørgen å finne seg en stylist om hun ikke klarte dette selv.

(Selv anbefaler jeg Huanca å åpne opp de snevre kategoriene for hva som skal være «pent» og «stygt» og heller la folk bli verdsatt for det de presterer, ikke hvordan de ser ut.) Historien om musklene til Bjørgen er ikke et nytt idrettsfenomen. Den sørafrikanske sprinteren Caster Semenya måtte gå gjennom kjønnstester fordi hun var for god, og moteblader sloss om å intervjue henne og sminke henne opp for å si; se på meg, sånn er jeg egentlig. Jeg liker også å sminke meg.

I Norge har bokser Cecilia Brækhus måtte tåle et enormt fokus på utseende, fremfor den sporten hun faktisk driver med. Da Brækhus ville bruke boksekjole –som i praksis er en lang, trang singlet, gikk dagspressen fullstendig av hengslene, mens andre prøvde å få Brækhus til å stille opp med sminke og ballkjole. Først da kan vi puste lettet ut. Verdens beste kvinnelige bokser er jo egentlig bare ei søt jente som liker å pynte seg.

Vi vil heller feminisere kvinnen, ikke sporten, heter det. Det er kanskje derfor det blir ekstra oppstuss når idrettsjenter stiller nydusja, sminket og lettkledd opp på bilder og kalendere, ikke svette, jublende og med en gullmedalje om halsen. Det er ikke sånn vi vil ha jentene våre. Dette handler om rom. Om offentligheten er romslig nok til at det er plass til mange ulike typer mennesker, som lever livene sine på mange forskjellige måter, eller om alle må strømlinjeformes og få stylingtips fra Sonia Huanca.

Nå har skriveriene om Bjørgens armer gjort at hun kommer til å tenke over hvordan hun kler seg til neste år og dekke seg til. Dette er årets kvinnelige idrettsutøver og forbilde. En utøver som ønsker å «inspirere barn og unge» til å forstå at de også kan nå målene sine og følge drømmene sine og vise at idrett er supergøy. Nå må hun kle seg annerledes for å skjule den kroppen som gjør henne til en av verdens beste idrettsutøvere etter nok en utseendefokusert mediestorm. Hva sier dette til barn og unge?

Gratulerer med prisen som årets forbilde, Marit Bjørgen! Jeg heier på deg og håper du stiller i samme kjole neste år.

Charlotte Myrbråten

Share This