En ny bok vil hente frem kvinners marginaliserte litterære fortellinger. Uheldigvis formidles bare fortellingene videre til jenter.

Av Charlotte Myrbråten. Prosjektleder på Bergen Offentlige Bibliotek, kritiker og skribent.

Lesebok for jenter. Frå Homer til The Hunger Games. Solveig Aareskjold, Samlaget

Det finnes lite som er så kjønnsdelt som barndommen. Man skulle tro at økt likestilling førte til at gutter og jenter blir lært opp til at begge kan bli hva de vil, men om man ser på alt fra klær til litteratur så er det store forskjeller på hvordan markedet henvender seg til de unge. Gutter skal være sjørøvere, mens jenter skal være prinsesser.

For ikke lenge siden vakte babybodyer med «Adm dir» rettet til gutter og «Hjerteknuser» til jenter en del debatt på nettet. Også i barnebøkene «En ekte jente» (rosa prinsessekjole på coveret) og «En ekte gutt» (cowboy på coveret) kan barn lære hvilke yrker som passer best for de ulike kjønnene.

Freidig avsluttes bøkene med «jeg kan bli alt mulig, men jeg er allerede en EKTE jente/gutt», som om det finnes en oppskrift på hva dette ekte er. Kan ikke gutter og jenter bare få være barn? Eller bare ungdom?

Det er med dette frisk i minnet jeg først åpner «Lesebok for jenter» av Solveig Aareskjold. En egen lesebok for jenter (som ofte sies å være det kjønnet som leser best når alt kommer til alt), trengs egentlig det?

Heldigvis blir det blir raskt klart at forfatteren har de beste motivene, en god plan og kreativ gjennomføringsevne. Hun ønsker at ungdom, foreldre og lærere skal bli kjent med litteratur der jenter spiller hovedrollen, leter etter lykken og er en helt eller antihelt på samme måten som gutter er. Jenten skal ikke bare være den mannlige protagonistens søster, kjæreste eller mor, men den som driver historien fremover. Hovedpersonen i sitt eget liv.

Som innledning til hvert kapittel presenterer forfatteren betydelige kvinner fra fakta og fiksjonen med ulike nøkkelegenskaper som handlekraft, identitet, selvrealisering, ære, makt, fantasi, skam, frigjøring, omsorg og mot.

I «Lesebok for jenter» finnes både moderne fortellinger og historier fra antikken, romertiden og vikingtiden. Utvalget er blandet og Aareskjold formidler spennende fortellinger der hun snakker direkte til leseren om hvorfor det nettopp er viktig å fremheve kvinners historier.

Dette er blitt fortellinger som for lengst burde hatt sin naturlige plass i skolebøkene. Og innledningen til fortellingene får meg til å tenke på det første foreleseren min sa da jeg studerte kvinnehistorie på UIB. Om man bare tenker på ordet historie, fra engelske history, så betyr dette at det er HIStory, og at nettopp derfor trengs det egne emner som tar for seg HERstory også.

Herstory er feministisk historieskriving som innebærer både å finne nye fortellinger, men også omskrive den tradisjonelle historiefortellingen, der en kunne bli forledet til å tro at kvinner ikke hadde utrettet noe.

«Den kulturarven som blir formidla i skulen, handlar derfor nesten berre om det framståande menn har sagt og gjort», skriver forfatteren i innledningen og vil at disse tolv tekstene skal vise at kvinner har gjort mer for historien enn å være «mødre som har grett».

Det er et viktig arbeid å gå kulturarven gjennom i sømmene slik at begge kjønns innsats bli kartlagt, og det klarer forfatteren godt. Men hvorfor skal disse fortellingene bære den innsnevrede tittelen «Lesebok for jenter»?

Disse fortellingene burde være universelle og allmenngyldige, da også gutter har stort utbytte av å lese om jenter som er helter. Fra filmens verden vet man at gutter identifiserer seg med andre gutter, mens jenter finner gjenkjennelse hos hvem som helst, nettopp fordi man er så vant til å se gutter i de ledende rollene. Jenteliv er og blir jenteliv, mens mannens liv er universelt og for alle. Heldigvis ser det ut til å skje en vending vekk fra denne tanken og kvinners erfaringer og handlinger blir i økende gradoppfattet som et menneskeliv som er aktuelt for alle.

Det at innpakkingen til boken (spesielt tittelen) henvender seg til jenter kan være en (feministisk) bjørnetjeneste. På den ene siden er det viktig at unge jenter ser historien fra en annen side og får spennende forbilder i tekstene.

På den andre siden er disse fortellingene for viktige til at ikke alle andre også bør kjenne til dem. Også unge gutter har godt av å lese om jenters skjulte historie. Først og fremst fordi fortellingene til Aareskjold er spennende, men også fordi gutter kan få empati, leve seg inn i og få et forhold til protagonister som tilfeldigvis også er jenter. Det er viktig å hente frem kvinners historie og løfte det som tidligere bare har blir sett på «kvinnetematikk» opp på et universelt nivå, og det er viktig for historieskrivingen å klare å formidle disse fortellingene til alle.

Neste gang kan det kanskje heller lages en lesebok om jenters fortellinger som retter seg til alle, og ikke en lesebok kun til jenter om jenter.

Teksten er tidligere publisert i Bergens Tidende 09.03.2014

Share This