Ikke alle stemmer blir hørt om vi insisterer på opprettholdelse av tokjønnsmodellen.

Tekst: Petter Dotterud Anthun. Foto: Linn Løvaas. Teksten står på trykk i Fett #1 2013 som er i salg frem til 10. juni.

For å få foretatt kjønnsskifte skal man helst være utelukkende glad i å mekke bil eller ekstremt opptatt av å gå i kjole, ifølge rapporten «Alskens folk» fra Likestillingssenteret, publisert av Likestillingssenteret i januar. Rapporten er det første norske bidraget til å si noe om levekår og livskvalitet for transpersoner. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 19 personer, forteller den at transpersoner opplever mangel på toleranse, interesse for og kunnskap om sin situasjon. Dette gjelder både i hverdagen og i møtet med det offentlige helsevesenet. Befinner man seg i en gråsone mellom stereotypiske kjønnsroller kan man se langt etter statens behandlingstilbud, er konklusjonen.

Transpersoner fortsatt i skapet

Det er et sted mellom 19.000 og 20.000 mennesker i Norge som tilhører gruppen med transpersoner. Problemene det fortelles om i rapporten antas derfor å gjelde et langt større antall enn de cirka 100 personene som årlig oppsøker behandlingsapparatet for transpersoner.

– Det lave kompetansenivået på transpersoner i Norge og konforme forventinger til kjønn i samfunnet fører til en høy grad av skamfølelse og gjør livene problematisk for de som ikke klarer eller ønsker å leve opp til forventningene. Dette er også bakgrunnen til at man ikke har kjent til omfanget før nylig, mener Janneke van der Ros som var prosjektleder for rapporten.

Hun mener det er et helt klart behov for mer kunnskap rundt transseksualitet.

– Flere transpersoner bryter med den heteronormative tokjønnsmodellen i samfunnet. De blir et såkalt forstyrrende element og vanskelig å plassere og anerkjenne for andre. Media har hittil vist lite interesse, noe som ikke hjelper på kompetansenivået eller for å få ut den nødvendige informasjonen, sier van der Ros.

Blant transpersoner i Norge er det mange som skjuler det fra omverden og ikke oppsøker noen form for hjelp eller rådgivning. Terskelen blir for høy i forhold til hva man forventer å få av hjelp.

– Det trengs kompetente regionale helsetilbud og det trengs tilbud også for andre enn de med diagnosen transeksualisme. Det er et ugreit skille som eksisterer i dag der man skiller mellom de med og uten diagnose. Alle bør ha rett på gode helsetilbud, understreker van der Ros.

Kjønnsdefinisjon ala 50-tallet

Seksjon for transseksulisme (SFT) ved Rikshospitalet i Oslo har monopol på behandling av transpersoner. Rundt 100 personer oppsøker denne hvert år. Rundt en tiendedel av disse får diagnosen F64.0 (transseksualisme), som er et krav for at man skal få tilbud om kjønnsbekreftende behandling. SFT setter selv kravene for hvilke villkår man må oppfylle for å få diagnosen.

– I deres utredninger tas det utgangspunkt i kjønnsroller som eksisterte tilbake på 1950-tallet, mener leder for Skeiv Ungdom, Åshild Marie Vige.

Diagnosen transseksualisme stilles etter en lengre prosess hvor samtaler med psykologer og psykiatere inngår.

– For å få tilbud om behandlingen må man, hvis man har en mannlig kjønnsidentitet men ble registrert som kvinne ved fødsel, si at det beste man vet er å se på pupper og porno, mekke biler og drikke øl. Dersom man har en kvinnelig kjønnsidentitet men ble registrert som mann ved fødsel, skal man helst fortelle om hvor mye man ønsker å bli mor og at man bare har lyst til å gå rundt i kjole, hevder Vige.

Hun er glad for at det omsider har kommet en utredning om transpersoners livskvalitet og levekår, men er hverken overrasket eller fornøyd med det som kommer frem.

– En vi jobber med som har mannlig kjønnsidentitet, fødte en datter før behandling. Han fikk spørsmål på SFT om hvorvidt fødselen av datteren opplevdes som en voldtekt av egen kropp. Hvem i all verden ville sagt seg enig i noe slikt om sin egen datters fødsel?, spør Vige.

Selvvsalgt tvangssterilisering

Dersom man får diagnosen F64.0 og takker ja til behandling vil det innebære fjerning av eggstokker eller testikler. Dette er et krav for at man skal få endret juridisk kjønn. Steriliseringen kan ikke velges bort.

– Mange opplever steriliseringskravet som svært problematisk. For det første er folks behov utrolig variert avhengig av hva slags type behandling de har behov for. Noen ønsker kun enkelte kirurgiske inngrep, eksempelvis fjerning av hår eller bryster, sier Vige.

Hun tror de det viktigste for den enkelte er et kjønnsuttrykk som står i samsvar med kjønnsidentitet.

– Det er ikke en avgjørende faktor om du har eggstokker eller livmor for hvordan andre leser deg. Samtidig kan det å ha et juridisk kjønn som ikke matcher ens kjønnsuttrykk være både problematisk og vanskelig. Det blir stilt spørsmål når man skal vise legitimasjon i passkontroll, på utesteder eller i banken. Slike situasjoner fører med seg en høyere grad av trakassering og hatkriminalitet. Flere opplever at bevegelsesfriheten innskrenkes. Det finnes ikke noe medisinsk grunnlag for steriliseringen og det oppleves som veldig alvorlig å miste sine reproduktive organer, hevder hun.

Samfunn for kjernefamilier

Steriliseringspraksisen av transpersoner er kritisert av blant annet Europarådet, Amnesty International, Skeiv Ungdom og Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH). Sverige opphever et lignende steriliseringskrav fra sommeren av. Praksisen har foregått i samtlige skandinaviske land.

– Likestillingsideen i Skandinavia har vært orientert mot den heteroseksuelle familien. Velferdsstaten er bygd på et A4-format der likestilling handler om hvordan kjernefamilien kan fungere best mulig. I USA, som på ingen måte ligger langt foran i forhold til likestilling, foregår ikke denne praksisen. Landet er bygd på en annen modell hvor det eksisterer en mer mangfoldig tenkning rundt menneskers ulikhet, sier van der Ros.

Personnumre administreres av Skattedirektoratet som ligger under Finansdepartementet. De håndhever forskriften om folkeregistrering og har som praksis, uten at det er lovfestet, at de ikke innvilger nytt personnummer før de får en bekreftelse fra SFT om at man har fjernet sine reproduktive organer.

– Vi aner ikke hva som er grunnlaget for at denne praksisen fortsatt eksisterer. Det er ingen som vil svare på dette. Vi kan ikke se noen annen grunn til at man skal kreve et kirugisk inngrep, enn at man vil forhindre personer som har skiftet kjønn å få barn, forteller Vige.

Stemmerettsjubileum for alskens kjønn?

I programmet for Stemmerettsjubileum på Regjeringens nettsider vektlegges det at vi i Norge har et åpent og fritt samfunn når det kommer til kjønn. Det skrytes uhemmet av at vi var den første suverene nasjonen i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner og menn, og om hvordan vi har vært en pioner innenfor likestilling. Det er lite å lese mellom linjene i jubileumsprogrammet så langt om at det også i dag pågår en kamp om kjønn og kjønnede rettigheter – en kamp som handler om å kunne uttrykke kjønn på andre måter enn de konservative forestillingene som blant annet regjerer i det offentlige helsetilbudet.

– Vi må diskutere kjønn på nye måter. Likhet mellom kvinner og menn er bare et aspekt av likestilling mellom kjønnene. Over tid har vi fått et større mangfold i forhold til seksualitet. Det er på tide at vi begynner å se på det større mangfoldet når det kommer til kjønn også, sier Janneke van der Ros.

Fire konkrete anbefalinger til myndighetene legges frem i rapporten for at livskvaliteten til transpersoner skal bli bedre.

  1. Øke kompetanse- og kunnskapsnivået om variasjoner i kjønnsidentitet. Transpersoner er en marginalisert gruppe som må synliggjøres for å øke toleranse. Gjennom forståelse kan man unngå trakassering, mobbing og utestengning.

  2. Øke kompetansen på transpersoner i helsevesenet. Dette gjelder blant annet i opplæringen og utdannelsen til leger, sykepleiere og omsorgspersonale spesielt. En viktig del av denne opplæringen må gi den forståelse at alle har ulike behov som gjør at helsetilbud må tilpasses.

  3. Et diskrimineringsvern må opprettes. Det eksisterer per i dag ikke et lovverk som beskytter transpersoner mot diskriminering på bakgrunn av deres kjønnsuttrykk.

  4. Kravet om sterilisering for å få endret sitt juridiske kjønn må oppheves. Rapporten slår fast at det er en enorm belastning for transpersoner å leve med et annet kjønnsuttrykk og identitet som ikke står i overenstemmelse med ens juridiske kjønn.

Rapporten ble utarbeidet på bakgrunn av regjeringens handligsplan «Bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2009 – 2012, og kan lastes ned på www.bufetat.no.

Petter Dotterud Anthun er masterstudent i sosiologi ved Københavns Universitet


Share This