Litteraturviter og musiker Einar Olsson analyserer tekstene til John Olav Nilsen, Lars Vaular og Jaa9 & OnklP. Hva opptar unge menn i dag?

Jeg veit jeg er en snik
og hun beskylder meg for svik
Men hva faen kan man vente
med masochister som bekjente

Da Joachim Nielsen tråkket sine støvelhæler skjeve i Oslos gater en gang på tidlig 80-tall, så han neppe for seg hvilket forhold en generasjon unge norske mannlige låtskrivere kom til å ha til temaet Kvinnen og Kjærligheten ett kvart århundre senere. For sin egen del likte Jokke å overraske med uventede detaljer når han sang om kvinner, slik som i låten «Pene ben»:

Hun er veldig pen
hun har pene ben
og antydning til bart

Jokke ga skillingsvisen ny relevans innenfor den norske lyriske virkeligheten, og nå later det til å ha skjedd igjen med artister som John Olav Nilsen & Gjengen, Lars Vaular og Jaa9 & OnklP. Disse tre artistene synger på hver sin måte om den Unge Norske Manns forhold til Sex, Kvinnen og Kjærligheten anno 2009.

John Olav Nilsen & Gjengen: For Sant til å være Godt

John Olav sitt lyriske univers er ikke ulikt Jokkes, The Kinks eller Lou Reed for den saks skyld. Han står på samme måte som disse tre i arven etter de engelske Street Ballads, som har røtter helt tilbake til 1600-tallet. Der Jokke synger om trygge, stygge Oslo og Ray Davies raver om livet på Dead End Street, tar John Olav oss med til en drabantby hvor han maler et sosialrealistisk bilde av klaustrofobien og retningsløsheten som dominerer livene her.

For her finnes menn som ingen trenger
Og menn som ingen vil ha
Bussen går hvert kvarter
Men ingen kommer seg her i fra

Asfaltjungelens illusjon av at tiden står stille, samtidig som innbyggernes ubønnhørlig renner vekk som sand mellom fingrene, er bakteppet for alle John Olavs små historier. Det lyriske Jeg-et, «Prinsen av Ingenting», sitt forhold til kvinner og kjærlighet er sterkt preget av dette. Kvinnene i asfaltjungelen er vekselvis harde og myke, passive og aggressive; på mange måter en gjenspeiling av hovedpersonen selv. Det synges om et kjærlighetsforholds skyggesider og kvinner og menns manglende evne til å forholde seg til hverandre. I låten «Piken med Sviket» blir vi fortalt at  Dette e for godt, for godt til å være sant. Tvilen er alltid til stede, usikkerheten har fritt spillerom. Risikoen han løper ved å åpne seg for henne, gjør at det blir Ondt som faen, men det hører vel med / kjører deg opp for å kjøre meg ned. Hos John Olav eksisterer verken Hollywood-glansbildet eller den enkle, maskuline seksuelle erobringen. Kvinnen beskrives som en kilde til både intens emosjonell nytelse og ekstrem smerte og galskap; den Bakkiske Besettelsen i all sin grufulle skjønnhet:

Og eg trenger min medisin, Piken med Quetiapin
Vi med vår dramatikk, du gir meg små stikk
Som e større enn alt og alle noen gang trodde jeg trengte
Og enten henger eg med deg eller henger meg med løkken du lærte
når du bærte meg gjennom
det svarteste vannet her i byen

Det er ett av John Olav sine særpreg at han beskriver sine kvinnelige karakterer i såpass binære vendinger; på den ene siden schizofrene og destruktive, på den andre en kilde til ro og harmoni. Samtidig er dette egenskaper han i aller høyeste grad tilskriver sin egen hovedperson, slik som i låten «Ikkje fåkk med Kjærligheten»:

Og du vet at eg kan sloss
men har du sett meg danse
og kordan skal du få vite
om du ikkje tør å ta en eneste sjanse

Han trekker det langt, veldig langt. Og dansen ender til slutt opp i at når eg slo så sto du ved / og når eg slo forsto du meg. Frustrasjonen når sitt klimaks i en beksvart, brutal konklusjon: Knyttneven tar til slutt over der tungen kommer til kort. Men John Olav lar skiven ende med et glimt av håp. I låten «Ti ganger Tusen» får selvoppofrelsen siste ordet. Ti ganger tusen går eg gjennom det her for deg / Det gjør så ondt, men det føles så riktig.

John Olavs Prins av Ingenting fremstilles ofte omtrent som en krysning mellom Pete Dorethy og hovedpersonen i en Houellebecq-roman, med et tilsvarende skadeskutt forhold til kvinner og kjærligheten. I virkeligheten er det et dypdykk i mellommenneskelig relasjonspsykologi, og John Olav viker ikke fra å vise bunnen av rennesteinen.

Lars Vaular: D’e Glede

Lars Vaular er bergensrapperen som først ble kjent med prosjektene Freakshow og Tier’n & Lars før han ga ut sitt første soloalbum, La Hat, i 2007. Oppfølgeren D’e Glede utspiller seg i et miljø som ikke er ulikt det Jon Olav beskriver i sitt tekstunivers. Skiven er på sett og vis en hyllest til outsideren, den fremmedgjorte, den velkjente karakteren som forsøker å leve sitt eget liv uten kompromisser. Samtidig handler det om tilhørighet, om folk i byen og vennene: Bergens aller beste, tjommier og jenter som ringte for å feste. Det er nettopp dette sosiale aspektet som skiller Lars og John Olavs verdener fra hverandre. Der John Olav ofte vender seg innover og retter fokuset mot ubehaget i sin egen kropp og sitt eget hode er Lars hele tiden vendt utover i forsøk på tett interaksjon med de som eksisterer rundt ham. Dette gjør at forholdet til Kvinner, Kjærlighet og Sex blir betont på en litt annen måte enn hos John Olav.

Hon sa: Koffor går du som en skikkelig mann når du ikkje en gang har en skikkelig plan?
Hon sa: Kordan går det virkelig an at du ikkje gjør det du virkelig kan?
Hon sa: E du virkelig en virkelig fyr, og vet du ka det vil si å ha virkelig py?
Hon sa: For deg e smerte og hjerte bare nødrim, og det har vært det alltid
Hon sa: Eg vet det går imot alt eg har kjært, men tenk uten løgn kor hadde vi vært?
Hon sa: Koffor vil du heller skrive det ned, istedenfor å si det til meg?

Låten «Inn & Ut» er et eksempel på hvordan kvinnelige karakterer hos Lars ofte blir plassert i rollen som fornuftens stemme. I tillegg gir han et klart inntrykk av at forholdet mellom dem er karakterisert av en substansiell emosjonell dybde som heller ikke er uten problematiske sider.Og eg sa: Hver gang eg tar en titt på deg så blir eg låst låst inni meg

Hver gang eg tar en titt på meg så blir eg blåst blåst ute av meg
Så vi går inn og vi går ut og vi går inn og vi går ut vi går inn ut (cont)

Lars er utvilsomt en romantiker i tillegg til å være en empatiker. «Inn & Ut» beveger seg fra å tematisere forholdsproblematikken i de første versene til å beskrive de seksuelle sidene ved forholdet. Den snedige vendingen kommer idet refrengmantraet inn og ut går fra å beskrive hvordan hovedpersonenes usikkerhet påvirker forholdet deres, til en mer direkte mekanisk beskrivelse av sex.

Vi e jævla utradisjonell vi kan flyge forbi Pluto
ingen misjonærstilling bare Kama Sutra
Visjonær kommer aldri ut av takt
eg kan føle på din hud at
Du kan føle meg der men eg e’kkje nær
kommer aldri i utakt uansett vær
For en sky flyger aldri i utakt […]
Så vi går inn og vi går ut

Seksualitet har en mye mer fremskutt plass på D’e Glede enn på John Olavs For Sant til å være Godt, og Lars bruker sex mer som et tematisk verktøy for å si noe om menneskelige relasjoner enn som ren erobringsmetaforikk. Opptakten til sexen foregår ofte i sosiale settinger, slik som i «Stikke med deg».

Når stolene våre står tomme tilbake
og kroppene våre blir unge og nakne
e ingenting bedre enn svaret du gir meg
når spørsmålet e: vil du stikke litt mer?
Og de smiler fordi de vet vi gjør vår ting
så smil mens du gjør din ting, smil mens du gjør din ting
Til siste stikk e neste stikk det stikket som du venter på
vi stikker fra festen stikker fra nesten alt som vi to tenker på
Så skal vi stikke til meg eller stikke til deg
vi kan stikke no sånn at ingen får se
at eg kom med deg og eg stikker med deg
og du stakk med meg og du kommer med meg

Nøkkelordene her er samvær og fellesskap, og det fremstår på grensen til det ekshibisjonistiske idet folkene rundt dem «smiler fordi de vet vi gjør vår ting». Generelt er tonen på D’e Glede avslappet og leken i beskrivelsen av romantikk og sex. Og det er tjukt av ordspill som underbygger denne stemningen, slik som kiasmen i låten «Shærligheten»: eg vil ha deg eg / vil ta deg / eg skulle ønske eg var deg / så eg kunne la deg la meg ta deg.

Jaa9 & OnklP: Sellout!

Lillehammer-duoen Jaa9 & OnklPs andreplate Sellout! tar opp tråden etter fullengder-debuten Sjåre Brymæ fra 2004. De er kjent for en breial og vittig stil, og de skriver tekster med utgangspunkt et sted midt mellom selvironi og samfunnsforakt. Det som skiller guttene fra Oppland tydeligst fra deres bergenske kolleger er først og fremst humor-aspektet: Hvis John Olav er sosialrealisten og Lars Vaular er empatikeren, er Jaa9&OnlP definitivt satirikerne i trekløveret. Det er ikke mange samfunnsgrupper som ikke får gjennomgå på Sellout!. Småbarnsforeldre, folk med utdannelse, andre rappere, groupies, jenter med hund, bloggere, og dem selv; alt ligger lagelig til for hugg og ingenting er hellig. Følgelig finnes det ikke noen særlig form for selvransakelse eller «kjønnsproblematikk» slik vi finner eksempler på hos John Olav og Lars. Tekstens rolle og kraft her ligger i større grad i provokasjonen og i et forsøk på å vekke latter eller harme, slik som i låten «Sett det der før»:

Folk som ikke vi kjenner er folk som likevel mener
og bare glemmer at Onkel er der som fitte med tenner
Jeg titter på henne hun bør pimpe sin lugg
så kanskje jeg skal bitcha ’no sympati-kukk

Jaa9 & OnklP bruker språklig vulgaritet som et gjennomgående retorisk virkemiddel for å trekke lytterens fokus mot teksten. I løpet av refrenget («Vi har sett det der før») blir det åpenbart at det også eksisterer en viss grad av selvironisk harselering med hiphopmiljøet her. Nærmere bestemt er det antagelig både en harselas av selvhøytidlige rappere og av folk flests oppfatning av dem som oppmerksomhetssyke mannssjåvinister. I låten «Sees igjen» serveres det en karikatur over rapperes forhold til kvinner:

Hu kan verra med hu kjerringa er pen
Men a! a! ikke lubben da tar jeg heller hele jævla forskuddet
blaster det på strippeklubben

Duetten Konfliktsky med Maria Mena er kanskje den eneste låten på Sellout! som behandler kjønn og forhold på en måte som ikke er ment humoristisk. Problematikken omhandler et forhold hvor den ene parten er dominerende på grensen til voldelig, mens den andre parten er konfliktsky og ute av stand til å forsvare seg selv.

Jeg vet jeg starter og er regelrett slem
Men du tilgir meg igjen og igjen og igjen
[…]
Kanskje på tide at du hører på den dritten der
Når alle venna dine mener du skal ditche meg
Når du smiler, jeg føler meg som en drittfyr
Bare fordi du er konfliktsky

Det interessante her er at det er den dominerende mannen i låten som forsøker å få kvinnen til å forstå at hun er nødt til å stå på egne ben og gi ham motstand. Samtidig er det en litt besk undertone av ansvarsfraskrivelse fra overgriperen sin side å spore her. Han hevder nærmest at det er kvinnens manglende evne til å stå i mot ham som gjør at forholdet mellom dem går i stykker. Og Maria Menas verslinjer er med på å underbygge dette:

Å jeg burde stoppet deg
før du fikk trampe over meg
Å jeg burde stoppet deg
før du gikk hen og såret meg

Det drøyeste og mest grafiske eksempelet på Jaa9 & OnklPs kjønnsharselas finnes derimot i låten «Stygg uten truse». Her lar guttene russehumoren ta fullstendig overhånd idet OnklP gir en beskrivelse av et tilfeldig møte med en svært så sympatisk kvinnelig fan:

Hu ene tok av seg klærne etter hu dro meg inn på badet og da trodde jeg dama kunne spraye tårgass fra magan / jeg hosta og det svei hu sa: «Onkel, du vil se den».
Hei, lekte du deg mye med knuste glass i puberteten?
Dæven, det var ekkelt! Det er ikke normalt, når fitta di ser ut som en somalisk pirat.
I skrittet er en grevling, noen har gitt den mat, faen du er nasty når den trusa faller av!
[…]
Det er kanskje dyrt, men hva med en ny en, eller eventuelt sy igjen
Hele kjøttsåret med tufsete hårvekst som minner om en utgått, sjuskete gore-tex?
Du kan bli rik på det der, det er helt sinnsykt!
Parkvesenet trenger deg til å jage vekk stinkdyr
Dessuten er jeg nok for full til å få’n opp
Så beklager jenta mi, men du jeg tror nok jeg går nå!

Låten har på mange måter samme effekt på sansene som en bilulykke: Man har lyst å snu seg vekk, men man klarer det bare ikke. Og det er vel det Jaa9 & OnklP er ute etter; som to gamle sjømenn som synger viser om de skitneste horene de har møtt på gjennom et langt liv til sjøs.

John Olav Nilsen, Lars Vaular og Jaa9 & OnklP tematiserer alle sammen kjønns- og forholdsproblematikk i sine tekster, men de har samtidig radikalt forskjellige innfallsvinkler til dette temaet. Overraskende nok er det kanskje Jaa9 & OnklP som gjør dette tydeligst siden vitsene og vulgaritetene tydeliggjør kjønnskulturen innenfor deres egen sjanger. Lars Vaular griper temaet fra et humanistisk ståsted og later til å være mest opptatt av gjensidig respekt og følelsen av verdighet. John Olav Nilsen er på sin side mye mer fokusert på problemene ens egen melankoli kan skape for kommunikasjon mellom kjønnene, og det henger en vedvarende følelse av La petite mort over For Sant til å være Godt.

Tekst: Einar Olsson (f.1981) er trommeslager fra Bergen og har spilt med blant andre Mattias Tellez, Real Ones, Sgt. Petter og Kakkmaddafakka. Han har master i sanglyrikk fra Universitetet i Bergen.

Illustrasjon: Ariane Birkeland (f. 1981) er grafisk designer.

Share This