Dette bildet skulle Cecilia Brækhus vært foruten.

Cecilia Brækhus er verdens beste kvinnelige bokser. For norske sportsjournalister er det viktig å få frem at hun også liker å gå i kjole.

Det hevder Gudrun Tokle Grene i artikkelen «Liker å pynte seg! », i den kommende utgaven av tidsskriftet Fett.

– Det er ofte det kvinnelige ved Brækhus som fremheves. Det hyperfeminine gis plass på bekostning av bokseren. Det klassisk feminine ligger så langt unna boksing at det ser ut som media i stor grad fortsetter å være overrasket over at en kvinne vil bokse i det hele tatt, sier Grene, som er mastertudent i medievitenskap ved UiB.

Angrer på boksekjolen

– Tyske aviser var veldig opptatt av at jeg skulle stille opp i bikini for noen år siden, men det ville jeg ikke, sier Cecilia Brækhus.

Hun mener hun alt i alt får god behandling i norske medier.

– Jeg synes de skriver om meg på en bra måte. De har fått frem mange forskjellige sider ved meg, og jeg mener jeg har funnet en grei balanse i hvor mye jeg har lyst til å gi til media, sier hun.

Brækhus angrer imidlertid litt på «boksekjolen»

– Haha, det tok litt vel av. Jeg fikk en lærepenge der. I svenske og danske nettaviser kunne man lese at jeg skulle bokse naken!

– Hvordan gikk det til?

– Jeg fikk jo designet en kjole å bokse i, som egentlig var en dansekjole. I den var det sydd inn en «body», slik at du ikke trengte undertøy i tillegg. Dette klarte noen avsier å få til at jeg skulle bokse naken. Jeg angrer på hele det opplegget der.

– Får du mange rare forespørsler?

– Jeg får en del «harrye» forslag, ja. Men det er jo bare å si nei. Men det er ingen tvil om at det er et stort press på kvinnelige idrettsutøver om å stille opp på ting. Ting mange egentlig er ukomfortable med, sier Brækhus.

I prinsessekjole

Brækhus er den eneste norske bokseren i verdenseliten. Men Grene tror hun får litt andre spørsmål enn en mannlig bokser ville fått.

– Spørsmålene før kamper går gjerne på om hun synes det er skummelt å gå i ringen, om hun er redd for utseendet sitt, og hvordan hun skal passe vekten, sier hun.

Grene mener bokseren Brækhus burde være fokus nok for et intervju. I et intervju med for eksempel John Arne Riise, vil det holde at han sitter i sofaen med en ball i hendene.

Brækhus er blitt avbildet i kjole i en rekke intervjuer, blant annet i portrettintervjuer med Dagbladet og Det Nye. TV 2 har også kledd henne opp, mens VG har brukt mye mye spalteplass på «boksekjolen». Grene mener dette bunner ut i en redsel for kvinner som fremstår som tradisjonelt maskuline.

– Kvinnen feminiseres, for å få frem at det maskuline kun er performativt og ikke virkelig. Hun er egentlig feminin, mens den mer «mannlige» personligheten hennes som kommer frem i ringen er bare et spill, sier Grene.

Følsomme og gifteklare

– Da jeg begynte med friidrett på sekstitallet ville jeg egentlig løpe 800 meter, men det ble ansett for å være maskulint. Derfor begynte jeg heller med sprint, det sier Gerd Von Der Lippe, professor ved Høgskolen i Telemark. Hun har blant annet forsket på hvordan kvinner blir fremstilt gjennom sportsjournalistikken.

– Det er ikke noe entydig bilde, men sportsjournalister har en tendens til å forsterke kjønnsstereotypier. Det er det mange eksempler på. For eksempel da syklisten Gunn-Rita Dahle Flesjå vant OL i Aten i 2004, og NTB hadde saken «Gifteklar gulljente». Man ville vel aldri spurt Andras Torkildsen om han er gifteklar og har lyst på barn, spør Von Der Lippe. Hun har selv stått på barrikadene som kvinnelig idrettsutøver, i 1972 løp hun Holmenkollstafetten med mannsnavn, kvinner hadde ikke lov til å være med.

Peter Dahlén er førsteamanuensis i medievitenskap ved UiB. Han trekker frem et eksempel fra svensk presse når han skal beskrive hvilke bilder sportsjournalistikk kan operere med.

– I 1994 hadde Expressen følgende overskrift i en artikkel om Trine Hattestad: «Forener kraft med kvinnelighet». Det ville vært absurd å skrive om en mannlig utøver at han «forener kraft med mannlighet». Men sport har tradisjonelt vært menns domene, tidligere ble all fysisk aktivitet sett på som maskulin. Kvinner skulle helst ikke svette, sier han.

Tekst: Kjetil Kopren Ullebø, Bergens Tidende 10.01.11

Foto: Gøran Bohlin/VG

Share This