Krigsofre protesterer mot ny avtale

Den foreslåtte avtalen mellom Japan og Sør-Korea er en «skam» og et «svik», ifølge koreansk organisasjon for ofre for seksuelt slaveri.

I går kom nyheten om at Japan og Sør-Korea har inngått en avtale om oppreisning til ofrene for seksuelt slaveri under andre verdenskrig. De gjenlevende ofrene selv er imidlertid langt fra fornøyde med innholdet.

«Tror de at vi har engasjert oss så lenge for pengenes skyld?» Det spør Bok-Dong Kim, mangeårig fredsaktivist og overlevende fra krigsforbrytelsene, i en uttalelse til Fett. «Vi er ikke tiggere. Vi får bidrag, våre utgifter er dekket av myndighetene, og ikke-statlige organisasjoner tar vare på oss. Vi ber ikke om penger. Det vi ønsker oss er en juridisk oppreisning. Det vil si at Japan må innrømme at forbrytelsene ble begått av staten.»

Bok-Dong, i dag 90 år gammel, ble selv bortført som 14-åring og seksuelt misbrukt av det japanske militæret. Tidligere i høst besøkte hun Norge og Nobels Fredssenter for å fortelle om sexslavenes skjebne under krigen.[1] Hun har følgende kommentar til den foreslåtte avtalen:

«Jeg kan ikke akseptere denne formen for unnskyldning. Hvorfor skulle vi ha kjempet fram til nå om målet var å komme fram til en slik tvetydig avtale?

Når regjeringene ikke engang har snakket med oss, ofrene, om det de har diskutert, skjønner jeg virkelig ikke hvordan de kan si at de har kommet til en enighet.

Når det gjelder hva Japan har gjort galt i fortiden, kan det bare aksepteres hvis statsminister Abe kommer med en ordentlig unnskyldning og sørger for en juridisk anerkjennelse av den japanske statens ansvar, hvis studentene blir fortalt sannheten og historiebøkene deres rettet opp i. I stedet, uten et ord til oss, snakker [regjeringene] seg i mellom og kommer fram til dette? Prøver de å gi almisser til de fattige? Gi barn penger til godteri? Jeg skjønner virkelig ikke hvorfor de gjør dette.

Når det gjelder fredsmonumentet [statuen til minne om ofrene for det seksuelle slaveriet som er plassert utenfor den japanske ambassaden i Seoul, og som japanske myndigheter forutsettes at fjernes som del av avtalen, red.anm.], burde begge regjeringene la det være i fred. De har ingen rett til å si noe om dette monumentet. Borgerne fikk det reist utenfor ambassaden, i fredsgaten, for å lære framtidige generasjoner om tragedien som en gang rammet nasjonen.

Hvis de skal komme med en unnskyldning, får de gjøre det ordentlig, og hvis den koreanske regjeringen vil løse denne saken, får de gjøre det ordentlig. Hvis de gjør dette for fredens skyld, håper jeg at de vil gjøre det på den riktige måten i stedet for å såre våre følelser.»

Jeg kan ikke akseptere denne formen for unnskyldning.

Bok-Dong Kim

Aktivist og krigsoffer

  • Bok-Dong Kim (90) ble som 14-åring bortført og seksuelt misbrukt av det japanske militæret. I dag er hun engasjert som fredsaktivist.
  • Så mange som 200.000 kvinner, i hovedsak fra Kina og Sør-Korea, ble under krigen tvunget til å tjene det japanske militæret som såkalte «Comfort Women», en eufemisme for seksuelt slaveri.
  • Organisasjonen  «The Korean Council for the Women Drafted for Military Sexual Slavery by Japan» (KCWDMSS) har lenge jobbet for at Japan skal anerkjenne overgrepene som en krigsforbrytelse. (www.womenandwar.net)
  • Et intervju med Bok-Dong Kim er publisert i Fett 4/2015 (Tekst: Ingeborg S. Holmene)

Bilder

  • Bok-Dong Kim sammen med andre aktivister under den 1.000 onsdagsdemonstrasjonen utenfor den japanske ambassaden i Seoul, ved monumentet for ofrene for seksuelt slaveri (Foto: War and Women’s Human Rights Museum)
  • Bok-Dong Kim sammen med en representant for KCWDMSS under et besøk i Norge tidligere i år (Foto: Nobels Fredssenter)

 

Krigsofrenes organisasjon i Sør-Korea, The Korean Council for the Women Drafted for Military Sexual Slavery by Japan (KCWDMSS), er svært kritiske til avtalen. Koreanske myndigheters holdning til avtalen er «sjokkerende», sier KCWDMSS i en offisiell uttalelse:

– Selv om japanske myndigheter har annonsert at de «føler ansvar», inneholder ikke uttalelsen noen anerkjennelse av det faktum at kolonimyndighetene og den militære ledelsen utførte en systematisk forbrytelse. Myndighetene var ikke bare involvert, men aktive initiativtakere til kriminelle og ulovlige aktiviteter.

Organisasjonen påpeker at avtalen ikke inneholder noen spesifikke planer om forebyggende tiltak som «sannhetssøking» eller endringer i historieundervisningen. Revisjonistiske krefter i Japan har jobbet for, og ofte lykkes med, å fjerne referanser til det seksuelle slaveriet fra historiebøker brukt i skolen.

Dersom avtalen går igjennom, forplikter koreanske myndigheter seg til å fjerne fredsmonumentet foran den japanske ambassaden i Seoul, av hensyn til ambassadens «verdighet», og lover også å begrense sin kritikk av japanske myndigheter internasjonalt. Dette innebærer i følge KCWDMSS at koreanske myndigheter skal unngå å snakke om det militære seksuelle slaveriet i framtiden, noe organisasjonen kaller en skam og en «diplomatisk ydmykelse». Betingelsen om at fredsmonumentet skal fjernes anses også som uakseptabelt, da statuen regnes som et historisk symbol som representerer «fredsånden i onsdagsdemonstrasjonene», også kjent som Sommerfuglprotestene, som ofrene, deres etterkommere og andre borgere har deltatt i ukentlig i 25 år.

«I alle disse årene har de overlevende [krigsofrene], ikke-statlige støtteorganisasjoner og vanlige borgere krevd at japanske myndigheter anerkjenner sitt nasjonale, juridiske ansvar klart og tydelig, og forplikter seg til en undersøkende historisk gjennomgang for å gjenopprette ofrenes verdighet og menneskerettigheter, og forhindre lignende tragedier i framtiden. [Gårsdagens] avtale representerer et svik mot alle disse kravene», konkluderer organisasjonen.

 

[1] Et intervju med Bok-Dong Kim er publisert i Fett 4/2015 (Tekst: Ingeborg S. Holmene)

 

Den koreanske ambassaden i Norge ønsket ikke å kommentere uttalelsene, men viser til den offisielle pressemeldingen fra det koreanske utenriksdepartementet. Den japanske ambassaden var ikke tilgjengelig for kommentar.

 

 

Når regjeringene ikke engang har snakket med oss, ofrene,  skjønner jeg virkelig ikke hvordan de kan si at de har kommet til en enighet.

Bok-Dong Kim

Share This