3 Schwanger med Ibou – final (2)

Illustrasjon: Ibou Gueye og Kathrin Koeppen

Tilbake til livmoren

Like sterk som interessen for morsrollen har insisteringen vært på at man som kvinne kan være noe mer og annet enn en mor – Rebecca Solnit utfordrer i essayet «Alle spørsmåls mor» hele antagelsen om at man skal ønske seg barn: Noe med våre forestillinger om moderskapet gjør kvinner til Kvinnen, skriver Solnit, som om «livmoren bare frambringer én type skapning». Det er så mange andre spørsmål man kan stille om hva et meningsfylt liv er, fortsetter hun, «så mye man kan elske utover sitt eget avkom, så mye som trenger kjærlighet, så mye arbeid kjærligheten har å gjøre i verden.»

Likevel er det noe unektelig fascinerende med Moren og våre ulike kollektive forestillinger om henne. Der Moren på den ene side er blitt idyllisert – gjerne i nær forbindelse med ulike begrunnelser for kvinneundertrykkelse – har hun på den annen side ikke sjelden blitt tilskrevet ansvaret for samfunnets moralske tilstand så vel som våre individuelle komplekser og tragedier. Det er mammas skyld! Hanne Linn Skogvang skriver i Mammas fel om morsfiguren i Elena Ferrantes bøker: Hos Ferrante er det morsrollen som «bærer fortellingen om et samfunn der historien som gjentar seg selv», skriver Skogvang. I skrekkfilm antar morsskikkelsen andre og uhyggelige former, blir unheimlich og «monstrøs» i noen ganger helt bokstavelig forstand, noe du kan lese om i Helene Aalborgs essay på s. 28.

Moderskap står fortsatt i sentrum for en rekke svært reelle og samtidige politiske problemstillinger. Frøydis Patursson skriver i dette nummeret om diskriminering av gravide på arbeidsmarkedet, noe hele 55 prosent av norske kvinner oppgir å ha opplevd. Det er med andre ord vanligere å bli diskriminert enn å ikke bli det. Dersom man ikke kan få seg barn på egenhånd, finnes det flere alternativer – men hvilke er etisk innafor?  Lene Myong utfordrer i sin tekst forestillinger om transnasjonal adopsjon som et udelt gode, og etterlyser en feministisk adopsjonskritikk. Reidar Schei Jessen skriver på sin side om surrogatidebatten, fra perspektivet til en skeiv mann som ønsker seg barn. Hvordan skille fordommer fra legitim kritikk? Hvordan forholde seg til at ens egne ønsker og livsvalg i så stor grad blir utsatt for storsamfunnets «granskning», samtidig som man ønsker å handle etisk riktig?

Mange av bidragene i dette nummeret skriver seg inn i den feministiske tradisjonen med å avdekke og utfordre myter om moderskapet – andre utforsker morsskikkelser som både forbilder og antagonister. Diktdebutant Sumaya Jirde Ali skriver om en mors styrke i diktet «Hun er solen». Christine Jentoft ble registrert som «far» på fødselsattesten da hennes første barn ble født: På side 54 kan du lese om hennes erfaring som transkvinne og mor. I fotoserien Midnight Milk, som vi har fått trykke et utvalg fra, utforsker fotograf Marie Sjøvold moderskapets ambivalens, med seg selv og egne barn som motiver. Som dette nummerets forside rommer moderskapet både lys og mørke.

Innen dette nummeret kommer ut har vi hatt Stortingsvalg. Fett håper at vår neste regjering tar kvinnepolitiske spørsmål på alvor, enten det gjelder et trygt og levelig arbeidsliv, kvinners rettssikkerhet i voldtektssaker eller kampen mot høyrenasjonalismen og rasismen vi ser også i Norge. 2017 ble året der vi for første gang på lenge så nazister marsjere i norske gater. La det bli det siste. Årets siste nummer av Fett har tema Nasjon – send oss gjerne bidrag.

instabilde 2

Hedda Lingaas Fossum

Ansvarlig redaktør

 

 

Share This