CA$H I$ QUEEN

«Cash kan bli det nye it-ikonet i 2019», forteller en trendrapport gjennomført av Daughter. De har tatt for seg markedsføringstendenser rettet mot kvinner i året som kommer. Det er fascinerende lesning for en som sjelden leser slike analyser. Som artisten Cardi B sier – «All a bad bitch needs is the money»; i tiden som kommer vil vi «se synliggjøring av kvinners økonomiske velstand i form av Hard Cash», skriver selskapet.

Det er deilig med en bekreftelse på at man er en vogue. Feminisme er trendy, og dermed et viktig markedsføringsverktøy. Kvinner har lenge vært en viktig forbrukergruppe – fra å administrere husholdninger til konsumering av dagens raske mote. I dette nummeret av Fett ser vi nærmere på penger i feministisk analyse.

Samtidig som trendbarometeret predikerer flashy pengebruk er det en utbredt oppfatning om at penger er en privatsak som det er uhøflig å prate om, fra lønn til gjeld. En undersøkelse fra 2017 viser at nordmenn mener at økonomiske problemer er blant de mest tabubelagte temaene å snakke om – vi snakker heller om sex enn økonomi, skrev hegnar.no.

Skribentene i dette bladet skriver også om skepsis og ambivalens knyttet til penger. Eller snarere, om behovet for og avhengigheten av dem. Forskjellene på hvem som har og ikke har. Hva gjør penger, eller mangel på som sådan, med en relasjon, med oss selv?

UN Women slår fast at 2,7 milliarder kvinner globalt hindres i å ta arbeid på lik linje med menn. I 2018 hindret økonomien i 104 av 189 land kvinner fra å ta spesifikke jobber. Kvinner er overrepresentert innen «sårbare» og «uformelle» yrker, og globalt er kjønnsgapet i lønninger estimert til 23 prosent.[1]

Det er ikke rart at penger trender – det trengs. «I likhet med alle andre tider i menneskehetens historie, er det harde tider for kvinner», skrev Chita Rimaswamy i en The Guardian i fjor.[2] Hun viste til en undersøkelse som viste at 81 prosent av kvinner versus 67 prosent av menn opplevde seg som «overveldet» og ute av stand til å håndtere livets utfordringer.

Økonomi sammenfaller med andre diskrimineringsformer. Binta-Victoria har intervjuet sør-afrikanske Fashia Hassan for denne Fett-utgaven, som var blant anførerne i kampen for gratis høyere utdanning for alle som motreaksjon på forsøk på å øke studieavgiften i Sør-Afrika. Det ville særlig påvirke rasifiserte studenter – apartheid-regimets spor er synlige den dag i dag. Selv om Sør-Afrikas historie er spesiell, vet vi at ulikhet går i arv i de flest land i verden, og sammenfaller med andre sosiale skillelinjer, som kjønn og hudfarge.

Økonomisk stress kjennes inn i margen, og påvirker oss i hodet. «Våre resultater antyder at om du er fattig, er ikke penger det eneste du vil mangle. Den kognitive kapasiteten går også ned», sa Sendhil Mullainathan, økonom ved Harvard i 2013. Han la snart til at det ikke handler om intelligens, men om at det kan være så krevende og stressende å være fattig at det er vanskelig å vie kapasiteten annetsteds.

 «Alt» handler om penger, vil mange si. Penger påvirker maktforhold på mikro-og makronivå; fra dynamikken i et forhold, og for hva som skjer om forholdet tar slutt. Eller om det i det hele tatt er mulig å bryte opp, som Frøydis Patursson skriver; penger kan også fungere som pressmiddel for å fortsette et forhold – det er et effektivt middel for sosial kontroll. Hun foreslår «politikk for kvinner med dårlig råd». Blir det imidlertid slutt i forholdet, ender mange kvinner opp med «en pyntepute under arma» etter flere år i samboerskap, det slår både DnB og JURK fast. Finansrådgivere oppfordrer pappa og ungen(e) til å gi mamma en sparekonto i morsdagsgave.

Kanskje fordi kvinner er naive i sin omgang med økonomi, som en forbruksøkonom i samme bank foreslår? At kvinner tar «merkelige valg» i alt fra valg av yrke til stillingsprosent og sparemetode er en utbredt forestilling – og en enkel måte å gjøre lønnsforskjeller og ulikhet til et individuelt problem. Hva bør så gjøres med det kjønnsdelte arbeidslivet? Maria Walberg og Jonas Bals skriver brev om tidsklemme og sektorforskjeller i utdanning og arbeid. Eller ligger løsningen i borgerlønn, som Ida Amalie Svensson drøfter?

Hva med å lønne de hjemmeværende for den verdiskaping som foregår der? Vi har også intervjuet Margunn Bjørnholt, som har jobbet med feministisk økonomi i en årrekke. Hennes forskning viser at det er vel verd å sette spørsmålstegn ved hva som regnes som arbeid. I tillegg til at (privat og ulønnet) omsorg tradisjonelt har vært kvinnens domene, dominerer kvinner i dag også lavtlønnsyrker. Bjørnholt advarer dessuten mot å «økonomisere» alle livets områder; økonomi har en «utrolig sterk koopterende kraft» sier hun. Vold mot kvinner er en stor samfunnskostnad og en folkehelseutfordring. Men hva om man skulle finne at det ikke lønner seg å gjøre noe med det, om man regner på det i tall?

Penger er både frigjørende og undertrykkende, hevder samfunnsøkonom Roman Eliassen. Frigjørende for dem som har, undertrykkende for dem som ikke har. Retten til egne penger har vært helt sentralt i feministisk kamp. Men i et essay fra 2013 skriver Nancy Fraser at feminismen har blitt kapitalismens tjenerinne i betoningen av den enkelte kvinnes valg og rettigheter.  Kanskje er det på tide at vi skaper oss et nytt frihetsbegrep, spør Emma Holten i antologien ULYD:«Under dei eksisterande økonomiske forholda er det nesten umogleg å skape fridom for seg sjølv utan å på eit eller anna punkt ta fridom frå andre». Dette er en de debatt som har pågått i flere tiår– skal feminismen lete etter alternativer til dagens samfunns(økonomiske)modell. Eller er likestilling nok?

Dette er noen av tankene og spørsmålene vi har stilt oss i arbeidet med dette nummeret. Penger er makt. Skal man rykke opp i urettferdighet er det å tie aldri løsningen – i likhet med den seksuelle revolusjonen ligger første skritt i å snakke om det. Glad er jeg for at Hard Cash er i vinden.

God lesning!

Hanne Linn Skogvang,

Ansvarlig redaktør


[1] UN Women. Facts and figures: Economic empowerment. Hentet 14.2.19.

[2] «Eight out of ten women have felt unable to cope in the last year». Chita Rimaswamy, The Guardian 18.5.18.

Share This