Hva skal inn og hva skal ut? Det handla om den nye likestillingsloven på frokostseminaret til CORE i dag, hvor Solveig Horne, Hadia Tajik, Ronald Craig og Hege Skjeie deltok. Vi rapporterer.

 Av Ellen Sandum og Helle Håkonsen, redaksjonsmedlemmer i Fett

14. mai ble det arrangert frokostseminar i regi av CORE, kjernemiljø for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. Deltagere var likestillingsminister Solveig Horne (FrP), justiskomitéleder Hadia Tajik (Ap), Ronald Craig, seniorrådgiver ved likestillings- og diskrimineringsombudet og Hege Skjeie, UiO professor og CORE-forsker, samt leder av likestillingsutvalget. Ordstyrer var Marie Simonsen, politisk redaktør i Dagbladet. Panelet tok for seg spørsmål knyttet til arbeidet med den nylig påbegynte stortingsmelding om likestilling og revideringen av det eksisterende likestillings- og diskrimineringslovverket.

Solveig Horne med FrP og høyre i ryggen, mener at aktiviseringsplikt og redegjørelsesplikt bare er byråkrati. Det er ikke byråkrati å jobbe på en evidensbasert og forebyggende måte, mener Ronald Craig.

Et viktig likestillingsspørsmål i dag er ikke bare hva som skal inn i den nye likestillingsloven, men også hva som skal tas ut.

VANSKELIG MAINSTREAMING

Hvis likestilling skal mainstreames, hvem har da det overordnede ansvaret? Horne anser mainstreaming som et alternativ til det hun kaller dagens byråkrati. Den borgerlige regjeringen ønsker nedtrappinger på dette området. Hadja Tajik frykter avbyråkratiseringen skal bety slutten på aktivitets- og redegjørelsesplikten. Problemet med mainstreaming som hovedstrategi – at alle har felles ansvar – er en overhengende risiko for at alle tenker noen andre gjør det. Det er altså fare for mindre handlekraft, ikke mer.

MÅ STYRKE HÅNDHEVINGSAPPARATET

Likestillingsloven skapte ikke likestilling, den gjorde det ulovlig å diskriminere, poengterte Tajik.

I 35 år har vi hatt et håndhevingsapparat uten sanksjoner. Dette er problematisk, og det må bli et mantra at vi skal ha et slagkraftig håndhevingsapparat, mente Horne. Hun hevder at en felles likestillings- og ikkediskrimineringslov vil føre til effektivisering. Hun ønsker likestillingsarbeidet skal være konkret, og ikke dreie seg om rapportering.

Før høringen vil ikke Horne gå nærmere detaljert inn på hva slags grep som vil gjøres i revideringen. Men hun forventer engasjement i høringsrunden.

Tajik tror derimot at en sammenslåing ikke vil ha den ønskede effekten. Likestillingsloven har gitt legitimitet til kvinnesaksarbeid ved at den har tatt særlig hensyn til kvinners stilling. Med en felles diskrimineringslov er det fare for at dette bortfaller. Vår høye grad av likestilling kommer av summen tiltak og arbeid loven har gitt legitimitet til. Det er viktig at en revidert lov ivaretar dette, understreker hun.

Diffuse aktivitetsplikter som ikke håndheves har ikke noe for seg, mente Skjeie. Ordvalg og -bruk er viktig.

–Det går an å si at håndhevingsapparatet er byråkrati. Men det går også an å kalle det gjennomsføringsevne, påpeker hun.

Share This