Tekst: Hilde Sofie Pettersen

Da overgrepsanklagene mot Roger Ingebrigtsen kom frem ble nasjonen satt på prøve. Saken var som et kinderegg til dem med forkjærlighet for synsing, forhåndsdømming og drittslenging.

Ikke bare var anklager over den seksuelle lavalder da de angivelige overgrepene fant sted, men syv år hadde gått siden den gang, og tidspunktet for varslingen gjorde at den fikk direkte politiske konsekvenser. Hva kunne dette vel være annet enn en drittpakke fra arbeiderpartipolitiske konkurenter, så mange seg veldig raskt nødt til å spørre seg. Dette også før man hadde noen som helst annen kilde til saken enn Roger Ingebrigtsen.

Twittring handler som kjent om å leve i øyeblikket! Saken hadde riktig nok ikke noe lik, men det gjaldt å smi mens det rent metaforisk sett var varmt!

På Ingebrigtsens åpne facebookprofil var alle velkomne til å dele sin støtte til ham i saken, men også sin agressive forutinntatthet. Det angivelige overgrepsofferet var “åpen som en låvedør”, hevdet én. Og det var jo sjokkerende, det var jo det. Ikke bare fordi promiskuøsitet aldri har vært en innbydelse til å bli utnyttet, men også fordi det var en grov antakelse om og spotting av sakens potensielt svakeste part. Og kanskje kunne man ikke forvente seg bedre av ymse nettdebattanter.

Men profilerte samfunnsdebattanter, de har man det med å forvente en viss ansvarsfølelse hos. I så måte var det mange som skuffet. I form av spekulasjonene rundt hvorvidt hele saken egentlig var en drittpakke mot Ingebrigtsen ble drittpakke på drittpakke sendt i retning av varsleren som et eneste stort hold kjeft til andre potensielle overgrepsvarslere.

Månedens bakstrever tildeles herved, på vegne av samtlige drittpakkespekulanter, Elin Ørjasæter som allerede 1. desember erklærte følgende på bloggen sin: «Ingebrigtsen-saken er en drittpakke fra AUF-gjengen i AP mot Roger Ingebrigtsen. Men før man kaster dritt bør man sjekke vindretningen, så ikke dritten blåser tilbake i fjeset på den som kaster.» Innsikten denne siste setningen viser burde Ørjasæter herved benytte til å feie for egen dør.

Månedes helt er derimot VGs kommentator Frithjof Jacobsen som gjennnom hele saken har stått frem som et hensynsfullhetens lys i mørket.  Der drittpakketeoretikerne har ropt «hold kjeft» har Jacobsen tilbudt et lyttende øre. «Uverdig» var hans dom over ulike debattanters manglende respekt for et mulig overgrepsoffers situasjon. Med det ga han saken et snev av den verdighet den fortjener.

Share This