Jeg er ikke så bekymret for de høytlønnede lønnede meglernes mulighet til pappapermisjon. Men jeg er bekymret for deres bidrag i pappaperm-debatten.

Tekst: Hilde Sofie Pettersen, redaktør for Fett. Opprinnelig publisert i Klassekampen 14.07.14.

«Det er litt rart», sier en finansmegleren til Dagens Næringsliv (07.08.14). Han snakker om «det å være borte seks til åtte uker i strekk fordi man får et barn». ABG Sundal Collier-megler Gaute Eie har vært med på å sette tre barn til verden. Men han har ikke tatt ut en eneste dag med pappaperm. Det har heller ikke hans kollega Jan Petter Sissener, som bare tok «noen timer fri under fødselen».

Uttalelser som dette bryter medieoverflaten fra tid til annen. Jan Haudemann Andersens utspill fra 2012 er fortsatt friskt i minne. Investorens opplysning om at han «rett og slett ikke er glad i å se menn trille barnevogn», ble grundig latterliggjort. Likevel er det ikke til å komme utenom at dette er meninger mange har, selv om det er aldri så politisk ukorrekt. Og når DN nå tar opp tråden med «Norges rikeste investorer», karakteriseres pappaperm som «uhørt», «særnorsk» og «vanskelig».

Det er «litt rart» når fedre uttaler seg som om det å ta ansvar for egne barn ikke er deres oppgave. Som om aksjemarkedet er så viktig at de ikke kan ta seg tid til å legge inn aksjer i sine barns første leveår. Som om det først og fremst er mødre som har barn. Som om det er pappapermen som er «uhørt», og ikke det faktum at menn som mener dette faktisk får barn.

Nå virker for så vidt Sisseners motivasjon for å gå inn i pappaperm-striden noe mer gjennomtenkt enn hva tilfellet var med den selverklærte mannssjåvinisten Andersens. Sissener er bekymret for de små, kompetansedrevne bedriftene, må vite. Men om man ikke tar det faktum at de ansatte får barn med i regnskapet, så er det selskapets politikk og ambisjoner som bør justeres, og ikke foreldrepermisjonen. Og i den grad det er permisjonsordningen man tar for seg, kan det være greit å ha i mente at kvinner kan være kompetansebærere og selvstendig næringsdrivende. Folk får barn. Sånn er det bare. Og menneskebarnet trenger ekstremt mye pleie og omsorg. En bransje som ikke kan leve med at de ansatte er menneskelig selv om de er menn, bør definitivt gå i seg selv. For småbedriftseiere kan det være utfordrende å få regnestykket til å gå opp når permisjoner kommer inn i bildet. Men den utfordringen løses ikke ved at pappapermen endres for alle.

Jeg er ikke så bekymret for de høytlønnede meglernes mulighet til pappapermisjon. Noe sier meg at det ikke er pengene det står på – annet enn det at de liker dem veldig godt. Det bekymringsverdige er deres holdninger, som understreker hvor feil det er av regjeringen å redusere pappakvoten. Og det håpløse i Solveig Hornes forslag om «tillitsbaserte unntaksordninger», hvor det ikke skal føres kontroll med at unntakene faktisk er av reelle behov, ikke av arbeidsgiverpress eller annet. Jeg er først og fremst bekymret for de mer normalt bemidlede foreldrenes permisjonstilgang, de som er nærmere medianen enn toppen. Han som føler at han bare kan ta ut det som er «hans». Deres rett til permisjon må sikres, svart på hvitt. Skal det være unntak, må de gis på en måte som ikke gir carte blanche på misbruk av systemet.

Det er deilig å føle seg uunnværlig, men det er vanskelig å helt tro på meglernes insistering på at det er på arbeidsplassen de bare ikke kan svikte. Det virker som om de henger så lite med i den kulturelle utviklinga at de ikke enda har hørt den der Finn Kalvik-tolkningen om han som gikk glipp av «ride ranke og vuggesang». Heldigvis er de fleste norske menn to hestehoder foran, og har økt sitt uttak av pappakvote i takt med regjeringens økning av kvota. Så har da også regjeringen budsjettert med at mødrene i de fleste tilfeller vil «ta over» den delen av permisjonen som ikke lengre er forbeholdt far. Mindre likestilling og penger tjent. To fluer i ett eneste, bakstreversk smekk. Slik får holdninger som det meglerne i den mannsdominerte finanssektoren viser, spre seg videre blant arbeidstakere og arbeidsgiverne. Det taper vi alle på.

Og det som virkelig er «litt rart», er at meglere som syns det er «litt rart» å ta seg tid til å ta vare på sine barn, har tid til å uttale seg i pappapermdebatten. Og at vi har en regjering som ser ut til å ville tilpasse pappapermen etter de som uansett har råd til å ta fri når de vil.

 

Share This