Hun er selvutleverende og selvforherligende. Hun er Miss Universum.

Hun kan alt, vet alt og eier alt. Til dere som ikke har hørt om Miss Universum, kan dette intervjuet bli deres redning. Vi trenger alle å bli reddet fra oss selv i ny og ne.
– Vi jenter blir lært opp til å behage, tilpasse oss, ikke såre noen, være behjelpelige og alltid bry oss om hva andre vil ha. Alt dette hindret meg i å skape, sier dama med alteregoet Miss Universum. Catti Brandelius skapte derfor Miss Universum for selv å kunne skape. Brandelius aka Miss Universum har laget teater, fanziner, fotografier, performance, løpesedler, popmusikk, installasjoner og kunstguide. Alt med et gjenkjennelig feministisk budskap.

Medlidenhet skaper ingenting

Jeg kunne sagt, sier Miss Universum og fortsetter med gråtkvalt pipestemme:
– Åh, hvorfor får ikke jeg være skjønnhets-prinsesse? Hvorfor får ikke 1,54 høye jenter være modeller? Hvorfor er det bare de tynne som får være skjønnhetsideal? Åh, så kjip verden er! Pipestemmen stilner.

– Men det hadde vært så kjedelig. Det er kjedelig å være offer. Hun peker på seg selv.

– Det er mye bedre å si: JEG ER MISS UNIVERSUM! Av medlidenhet skapes ingenting. Fra tidlig på 1990-tallet var hun med i den svenske gruppen Doktor Kosmos, hvor hun spilte sammen med sin eksmann.

– Vi sang en sang om å være ««doa»(syngedame som bare synger det andre har laget. red.anm.). Til og med den sangen skrev min eksmann, sier hun.

– Og jeg skjønte at jeg måtte lage mine egen greie. Min egen plattform.

Slik ble Miss Universum et faktum. Hun som kunne gjøre hva som helst, bare fordi hun ville.

Freud gir dårlig hud

Miss Universum ble en realitet da Brandelius kom på Konstfack (Sveriges største kunst- og designhøgskole. red.anm.) og oppgaven var å lage en egen fanzine som handlet om hva hun tenkte og syntes om verden. Det var ikke lite.

«Sluta kasta Freud i ansiktet på meg, jag får så dårlig hud av honom». Slik starter teksten Miss Universum skrev om mannlige tenkere. Kunsten er som så mange andre felt, mannens intellektuelle arena. Man skal lese de store tenkerne med dypt alvor og overse at de fleste mannlige filosofer har et svært negativt kvinnesyn. Miss Universum gikk til motangrep: «En gång kom en lång och viktig hem till meg och kastade Freud i ansiktet på mig och sa att jag var två personer. Jag var kvinnan og barnet. Jag sa, ursäkta mig lilla gubben du ser syne, jag är bara en person, jag är Miss Universum om du hade glömt bort det, gå hem och lägg dig och läs en annan bok eller försök tänka själv som omväxling».

– Kunsten er gubbete og gammelmodig og det finnes fryktelig mange regler for hvordan man skal gjøre det. Selv om man får inntrykk av at det ikke har eksistert noen kvinnelige tenkere, så finnes de. Det er vel det Miss Universum vil fortelle, sier Brandelius.

Debatt: Håravfall

Da det skulle ansettes ny professor på Konstfack, og styret ennå en gang så ut til å ansette en mann, stilte Miss Universum seg opp med krone og blå morgenkåpe foran inngangen til skolen. Hun delte ut en hjemmelaget løpeseddel hvor det sto: «Är du man? Är du en torr person? Änvänder du svarta kläder? Har du minsta lilla antydan til håravfall? Har du börjat utveckla karlaskula? Ja, då er du hjärtligt välkommen som lärare på institutionen för fri konst på Konstfack».

– Det ble store diskusjoner om at jeg mobba menn med lite hår, som om debatten handletom håravfall og ikke demokrati. Mange av de andre studentene mente at jeg aldri kom til å få stipend eller gjøre karriere, forteller hun. Som Catti ville hun ikke turt å protestere, men Miss Universum ser ikke verden i grånyanser. Hun ser den som svart-hvit. Og det er jo slik at skal du få fram et poeng så lønner det seg å overdrive.

– Jenter må lære å ta seg selv på alvor, ellers er det ingen andre som kommer til å gjøre det.

Kunst til folket

Miss Universum er personlig, selvutleverende, selvforherligende og fryktelig morsom i alt sitt burleske alvor. Men hun er også svært tilgjengelig. Brandelius holder fram 1960-tallets performance-kunst som ideal – og lar kunsten foregå alle andre steder enn på museum. Kunsten skal oppsøke folk og ikke motsatt. – Miss Universum skal finnes både på museum og på MTV, for musikken går rett til magen og kunsten går via hjernen. Hele kroppen må aktiveres, sier Catti, men mener kanskje det viktigste er at hun vil åpne opp feltet for den fantastiske samtidskunsten.  – Jeg kommer ikke fra et hjem hvor kunst var en selvfølgelig interesse, forteller hun.

Brandelius vokste opp i Gävle og fikk som mange av de som ter og kler seg annerledes slengt «kommunistfitte» etter seg. – Jeg vil jo som de fleste ha anerkjennelse fra familien min for det jeg holder på med, og da må jeg gjøre noe de forstår, sier hun og ønsker seg en demokratisering av kunsten. – Smak er ikke objektiv, men subjektiv. Kunsten er ikke nøytral og det er aldri tilfeldig hvilke fakta som blir fortalt om kunstneren.

Brandelius holder derfor høyst subjektive guidinger på Moderna Museet i Stockholm.  Om et av maleriene til den tyske ekspresjonisten Ludvig Kirchner fortalte hun at «den här tavlan är snyggt målad, men dåligt valt motiv. Han har målat en tjej som hette Marzella och bara var 13 år, kul att sitta naken framför en målare i den alderen! Han var också en sann snuskgubbe.»

Men hva med deg, Catti?

Alt hva denne dama har fått til. Alt hva hun har skrevet, sagt og gjort. Det er mektige menn hun legger seg ut med og Miss Universum krever å få være verdens midtpunkt. Hvordan tør hun? – Som Catti Brandelius vil jeg også behage, være en flink pike.  Men for å skape må man våge å gjøre halvdårlige greier. – Som Miss Universum blir det mer sånn: Så klart du tør å gjøre dette! Feminisme for Brandelius er friheten til å være den man vil være, og det krever mot. – Det viktigste er å ta seg selv på alvor. Hvis ikke er det ingen andre som gjør det, sier hun og forteller om en gang hun satt fortvilet på sitt atelie og lurte på om noen i det hele tatt likte det hun gjorde: – Ja, ja, svarte professoren i meg: Hvis både damene og homsene liker det, da blir det ganske mange til sammen, forteller hun og ler.

Simone de Beauvoir skrev «… å eksistere er for menneskene å omskape sin eksistens, å leve er å ville leve». Og det var det viktigste du skulle få med deg i denne teksten. Befrielsen kan bare være ditt eget verk! (Og det hjelper med et alterego!)

Share This