Det nye humorprogrammet «Mannegruppa Ottar» skal fylle tomrommet «Manshow» ikke etterlot seg.

Jeg ser for meg at de må ha vært fornøyde med seg selv, «Mannegruppa Ottar», da de kom på navnet sitt. I kveld har programmet premiere på Viasat 4 og skal være et «politisk ukorrekt studioshow av menn og for menn».

I studio beveger to jenter i trusen seg ved hver sin polestang (programlederen kaller dem selvsagt for Ottar-damene) før programleder Geir Schau kommer inn med øl i hånden og tjukke a-endelser i munnen. Han vil sammen med Isac Treekrem og standupkomiker og bergenser Vidar Hodnekvam gå til kamp for den ekte mannen og de er lei av meteroseksuelle menn som barberer seg på ballene og bruker fuktighetskrem i trynet. Det er en upretensiøs (på grensen til uproff) stemning i studio
Programmet følger samme oppskrift som «Manshow», talkshowet med Håvard Lilleheie som gikk på TV 2 Zebra fra 2006 til 2009, med studiosekvenser og innslag, samme sidekick-oppsett og samme ambisjon.

De ler av kvinnelige idrettsutøvere som ligner på menn (i spalten «Idrettsutøvere som kunne drept meg»), snakker om hvor vanskelig det er «å pisse med morrabrød» og det humoristiske potensialet ligger i å gjøre narr av menn som elsker mer enn øl, kjøtt, fotball og damer.
Det er satt på spissen, overdrevet og karikert, og samtidig gjør de også narr av seg selv. Likevel ser det ut som om programmet springer ut av en reell lengsel etter å skille menn fra mus. Som kjent springer jo gjerne all humor ut av faktiske forhold.
I introen sier de at programmet kun har en misjon; å opprette mannens opprinnelige posisjon i samfunnet. «Er det noen ekte menn her?» roper Schau til publikum og en gruppe menn brøler «ja» tilbake. Om de ikke får tatt «tilbake» mannens plass i samfunnet bidrar i alle fall programmet til et hvitt, maskulint rom i populærkulturen. Programmet dukker også opp i kjølvannet av debatten om hva mannen er og kan være. Definisjonen av maskulinitet i «Mannegruppa Ottar» er snever; den er kritthvit, heterofil og hard.

Hovedproblemet med showet er først og fremst at det ikke er morsomt. Første episode er med noen hederlige unntak blottet for timing og nyskapende vitser. Der «Mannegruppa Ottar» baserer seg på «Manshow», så var heller ikke dette en nyskapning. «Manshow» var igjen basert på amerikanske «The Man Show». Se heller disse programmene.

«Mannegruppa Ottar» er altså ikke et særlig morsomt humorprogram. Likevel kan det sees på som et eget rom der hvite norske middelklassemenn både kan være sexistiske og homofobe, og kanskje ligger det en tanke under om at dette rommet trengs.
Grunnen til at programlederne mener at dette rommet er viktig for menn som vil «være seg sjæl» er at offentligheten er blitt feminisert og for politisk korrekt. Selvsagt. Derfor skriver hele programmet seg inn i en klar offerrolle, kanskje i et slags håp om å treffe noe langt inne i den norske mannen som også på en eller annen måte synes at «likestillingen har gått for langt». Jentene som er med i programmet snakker nesten ikke, de blir bare sett på. Vi er jo lei av kjerringer som maser.

Den ironiske fordummende og «enkle» oppførsel blir jublet frem av publikum. Det ligger en kompleksitet her som kan være spennende å utforske, men da må sketsjene også være litt intelligent utført på samme tid.
Der «Manshow» tidvis både var kreative og vittig i sine kjønnsfremstillinger, er smarthet nesten fraværende i «Mannegruppa Ottar». Om man først skal være sexistisk må det i det minste være et krav om at det skal være morsomt.

Men hva vet vel jeg, for som programlederen påpeker; vi vet alle at jenter ikke har humor.

Charlotte Myrbråten

Teksten har tidligere stått på trykk i Bergens Tidende.

Share This