Foto av lege Anne Lise Helgesen
Lege Anne Lise Helgesen forteller at pasienter med vulvodyni ofte faller utenfor helsevesenet. Foto: Maya Økland.

Det forskes fem ganger mer på ereksjonssvikt enn på årsaker til smertefull sex for kvinner.[1] Det er fem ganger så viktig for samfunnet at menn får orgasme enn at kvinner skal ha smertefri sex.


Tekst: Ellen Emilie Henriksen

28. januar 2008 publiserte The Week en artikkel kalt The female price of male pleasure. Forskning viser at 30 prosent av kvinner rapporterer smerter ved vaginal sex, 72 prosent opplever analsex som smertefullt, og søsterparten forteller ikke partneren sin at det gjør vondt.

Med utgangspunkt i dette kritiserer artikkelens forfatter, Lili Loofbourow, hvordan samfunnets patriarkalske strukturer gjør seg gjeldende på soverommet. Sentralt står kvinner og menns oppfatning om hva som er «bad sex» – altså dårlig sex. Mens dårlig sex for menn som oftest refererer til sex som ikke fører med seg orgasme, betyr dårlig sex for kvinner tilstedeværelse av smerter, angst eller frykt. Følgende betyr også «god sex» noe radikalt annerledes for kvinner enn for menn.

Alt fra høye hæler til fortidens korsetter kan ses på som uttrykk for hvordan kvinner forventes, og forventer selv, at det å være kvinne fører med seg ubehag.

Loofbourow argumenterer for at dette er et uttrykk for hvordan patriarkalske kjønnsroller gjør at kvinner forventer å føle ubehag i alle stadier av feminin performativitet. Alt fra høye hæler til fortidens korsetter kan ses på som uttrykk for hvordan kvinner forventes, og forventer selv, at det å være kvinne fører med seg ubehag. Selv om disse strukturene blir utfordret ellers i samfunnet, fremstår de mer sementert på soverommet, nettopp fordi sex fremdeles er tabu, og spesielt fordi smertefull sex er fraværende fra samfunnsdebatten.

Med dette i bakhodet oppsøkte jeg Vulvaklinikken på Rikshospitalet for å snakke med Anne Lise Helgesen, lege og forsker ved klinikken som jobber med lidelser i vulva. 

Behov for økt tilbud

Vulvaklinikken ble grunnlagt i 2003 som et samarbeid mellom gynekologisk avdeling og hudavdelingen på Rikshospitalet. Det var behov for et tverrfaglig samarbeid for pasienter som falt mellom disse to stolene: kvinner med kroniske lidelser i underlivet. 

– Og da snakker vi ikke om infeksjoner, men kroniske lidelser, smertetilstander og den type ting. De faller mellom gynekologi og hudlidelser da det ikke finnes et eget fagfelt for dette, sier legen. 

I utgangspunktet var de tre leger som startet Vulvapoliklinikken, nå er de fem. Til sammen har de nesten én 25 prosentstilling som skal ta imot pasienter fra hele landet. De er én av to vulvapoliklinikker i Norge, den andre ligger i Trondheim. I Sverige har de tjue vulvapoliklinikker.

– Jo mer vi annonserer arbeidet vårt i media, jo flere pasienter kommer det. Men det er et prekært behov for å øke tilbudet, ventetiden er nå på over 6 måneder. Jo tidligere man får gjort noe med disse lidelsene jo bedre er det. Selv om vi har prøvd å synliggjøre behovet for mer midler, er det et problem at dette er en pasientgruppe som ikke ønsker å stå frem i media, det er for tabubelagt. 

– Denne lidelsen er kanskje spesielt tabubelagt da den ofte oppstår i en seksuelt viktig periode i livet.

Den største pasientgruppen er kvinner med vulvodyni. Denne lidelsen oppstår hos to ulike pasientgrupper: kvinner mellom 15 og 25 år, og kvinner etter overgangsalderen

– Denne lidelsen er kanskje spesielt tabubelagt da den ofte oppstår i en seksuelt viktig periode i livet. Med vulvodyni kan mange ikke ha samleie, ofte ikke over flere år, på grunn av smertene. Den har verken noe med kreft eller kjønnssykdommer å gjøre., Ofte ser man at pasientene har smerter også andre steder i kroppen, spesielt muskelsmerter i rygg og skuldre, migrene og mageproblemer, forteller Helgesen.

Variasjon og usikkerhet

Det finnes ulike varianter av vulvodyni, og man kjenner ikke sikkert årsaken utover at det er en sammensatt tilstand av mange ulike faktorer. Symptomene er forskjellige hos den unge og den eldre pasientgruppen. 

– De unge har typisk kun smerte mens de har sex, når de setter inn en tampong, sykler eller bruker trange klær. De eldre har mer generaliserte smerter i hele vulva, som gjør vondt hele tiden. Når de godt voksne damene kommer til konsultasjon har de ofte ikke på seg undertøy, de går ofte i lange skjørt og står under samtalen fordi det gjør for vondt å sitte. 

Fordi det er en sammensatt tilstand er det vanskelig å finne en kur. En del studier viser at hos de unge oppstår den gjerne i forbindelse med depresjon, stress og prestasjonsangst. I tillegg til et grundig bakgrunnsbilde av pasienten er det derfor også viktig at behandlingen inkluderer psykologer, fysiologer, og sexologer. 

– Ved vulvodyni strammer muskulaturen i underlivet seg. Hos enkelte kan også hele bekkenbunnen bli stående knallhard(vaginisme). Det er det samme som går igjen i skuldre og rygg: pasienten har problemer med å kontrollere musklene sine. Det er derfor viktig at behandlingen inkluderer fysioterapeuter, som kan lære pasienten å slappe av. Mange av de unge kvinnene har ikke bevisst kontroll over bekkenbunnsmusklene sine. Hvis jeg spør om de kan knipe, vet de ikke hvordan de gjør det.

Sexpress

Mellom 15 og 20 prosent av alle kvinner opplever en vulvodyni-tilstand på mer enn tre måneder i løpet av livet. Et stort problem er at kvinner har sex selv i denne tilstanden, noe som kan ses i sammenheng med Lili Loofbourow analyse av «dårlig sex» og kvinners idé om at sex handler om å tilfredsstille mannen.

– Det er et problem at de unge kvinnene ofte har sex selv om det er smertefullt. Dette forverrer tilstanden. Kroppen forbinder sex med smerte, og musklene vil typisk stramme seg enda mer. Det er tabu for kvinner å ikke fungere tilfredsstillende. Det er et gjennomgående problem at kvinner med vulvodyni ønsker å tilfredsstille mannen i et forhold. Om man fortsetter å ha smertefull sex kan man utvikle en vaginisme: det blir så trangt at man ikke kan få inn noen penis. 

Dette er et felt innen medisinen som ikke genererer penger.

Helgesen forteller at dette er en pasientgruppe som faller utenfor helsevesenet.

– Det henger sammen med økonomi. Dette er et felt innen medisinen som ikke genererer penger. I tillegg faller det mellom to fagfelt så ingen føler ansvar. I tillegg mangler fastlegene, hudlegene ogynekologene kunnskap. Det undervises så å si ingenting om dette i spesialiseringen i gynekologi; i allmennmedisin er det ingenting. 

I fjor arrangerte Vulvapoliklinikken Norges første kurs i vulvalidelser for fagpersoner. Det var fulltegnet innen 2 uker, med tretti personer på venteliste. 

–  Det er et enormt informasjonsbehov, og legene vil gjerne lære mer om dette. 

Helgesen forsker på en mindre vanlig lidelse: genital erosiv lichen planus, en av de verste hudsykdommene man kan ha i underlivet. 

– Den består i at man får åpne sår og kjønnsleppene skrumper inn før de kan forsvinne. I verste fall vil hele skjeden gro sammen. Noen pasienter har en én centimeter lang kjede, og da kan du forestille deg hvordan det er å leve. Man har i praksis ikke noe underliv. 

Det finnes ingen helbredende behandling for genital erosiv lichen planus. Selv om det ikke er en vanlig lidelse har de nå et par hundre pasienter på Vulvapoliklinikken. 

– I doktorgradsavhandlingen min forsket jeg på en ny type behandling, som fungerer for mange av pasientene. Den består av en krem og en lysbehandling, men er svært smertefull For øyeblikket kan vi bare behandle det ytre, men ikke inne i vagina, fordi vi mangler utstyr til dette. Man trenger laser for å gjøre dette. 

På vulvodyni er det forsket mer. På Vulvapoliklinikken i samarbeid med OsloMet har de sammenliknet tre ulike behandlingsformer: vanlig fysioterapi, spesiell psykomotorisk fysioterapi og en psykolog skal se på samspillet hos par der én har denne lidelsen. 

– Når det gjelder informasjon om ulike vulvalidelser har vi fått penger fra Helsedirektoratet og Nasjonalt Kompetansetjeneste for Kvinnehelse til å opprette en nettside: Vulva.no. Denne er laget for både pasienter og helsepersonell. Der har vi også en fylkesvis oversikt over helsepersonell som er interessert i disse lidelsene og derfor gjerne vil ta imot pasienter. I tillegg har vi over 144 artikler om aktuelle temaer. Aktuelt nå er den nye praksisen hos private aktører som tilbyr laserbehandling for å gjøre skjeden strammere. Dette advarer vi mot på det sterkeste da det ikke finnes nok forskning på bivirkninger. 

Det er liten politisk vilje til å øke tilbudet for kvinner med vulvalidelser. Vulvapoliklinikken har et samarbeid med Sex og Samfunn, og har også i år  arrangementer på Arendalsuka. Helgesen har vært på Stortinget for å fronte saken, uten å få gehør. 

– Det er ingen som lytter til en så taus pasientgruppe. I tillegg er det sånn med kvinnehelse: det som ikke handler om reproduksjon, det blir fort glemt. 

[1] Fra artikkelen «The female price of male pleasure»: «Or, since sex is the subject here, what about how our society’s scientific community has treated female dyspareunia — the severe physical pain some women experience during sex — vs. erectile dysfunction (which, while lamentable, is not painful)? PubMed has 393 clinical trials studying dyspareunia. Vaginismus? 10. Vulvodynia? 43. Erectile dysfunction? 1,954.»

Teksten sto på trykk i Fett #3/2019 med tema SEX. Tidsskriftet kan fortsatt bestilles i vår nettbutikk.

Share This