Kven bryr seg vel om kalenderår? FETT feirar det nye året med fjorårets siste nummer. Bladet kjem seint med godt, og er ei snasen sak med fylt med det vi ubeskjedent meiner er sjukt gode tekster. Som kva då, lurer du kanskje? Jo, no skal du høyre.

Seier det rett ut: I Revolverintervjuet snakkar vi med ingen ringare enn Ane Stø. Stø er leiar av Ottar, og feminismens kanskje klaraste kandidat til kåringa «mest debatterte person». Sjølv kallar ho Ottar for «Brøytebilfeministane», og meiner at nokon må ta den drittjobben det er å vere «sint feminist».

I intervjuet med FETT pratar ho mellom anna om sex, porno og politikk, og Stø svarar på eit klassisk kampspørsmål for feministar: Er porno alltid feil? Kan porno vere greit?

Forstår du at andre er åpne for muligheten for feministisk porno og ser et potensial her? Eller er det alltid feil når noen tjener penger på sex og andres kåtskap?
– Jeg vil si at hvis du som feminist ser bort fra objektivisering, og strukturelt undertrykking, forstår jeg at man kan gå i en retning der man «leker med kjønn», for det har potensiale for masse sex. Hvis man går inn med solidarisk blikk, og klasse- og internasjonalt perspektiv, så blir det vanskeligere å ikke være mot porno og prostitusjon. I og med at man fremstiller mennesker som varer som tingliggjøres, så har jeg store problemer med å se potensialet.

Men det finnes feministisk porno der ikke maktubalanse står sentralt?
– Jeg har ikke sett noen. Jeg syns det er betegnende for de som lager feministisk porno at den er så voldelig, og med så mye makt. I patriarkatet er det anerkjent som sexy at det er en rangordning. Jeg tror det er mulig å lage en seksuell skildring som ikke bygger på en maktubalanse, men det store spørsmålet er jo om du får folk kåte av det.

Det nye nummeret av FETT er i tillegg proppfult av andre godsaker. Ap-politikar Helga Pedersen hevdar i eit intervju at fjerninga av formueskatten er eit antifeministisk forslag, medan kvinnesaksaktivist og general for røysterettsfeiringa Toril Skard meiner kampen for mor er ein av dei store feministiske kampane som står igjen.

I tillegg til alt dette politiske popkornet er bladet fylt til randen av kulturstoff: den plateaktuelle gruppa Norsk Tiger kjempar mot konformiteten, og fortel om sin filosofi om oberserverande tekster. Lydkunstnar Mari Kvien Brunvoll vil bryte dei mentale stengslene, og fortel om å vere si musikalske utforsking.

I tillegg freister våre eminente skribentar å svare på følgjande spørsmål: Kvifor er kvinner sjukare enn menn? Er det norske tilbodet til transseksuelle godt nok? Har fotballtribunane plass til andre enn kvite, heterofile menn?

Det er berre å glede seg.

PS: FETT har sleppfest i Bergen torsdag 10 januar, og i Oslo onsdag 16. januar. Bli med å feir det nye bladet!

Share This