Senter for Tverrfaglig Kjønnsforskning arrangerte lørdag 13. juni en rundtur i Oslo bys kvinnehistorie.

Tekst og foto: Marie Alming

Det hele startet ved Camilla Collett-statuen i Slottsparken. Ansvarlige for byvandringen – Tone Brekke og Trine Rogg Korsvik – kunne fortelle at statuen ble oppført på initiativ av Gina Krog, og er laget av Gustav Vigeland i 1911. ”I storm” heter den, og portretterer en litt annen Collett enn det mer kjente malte portrettet av Johan Gørbitz, som Collett selv forøvrig fikk retusjert. Hun ønsket å være en norsk variant av Mary Shelley.

Byvandrings-ansvarlige: Tone Brekke og Trine Rogg Korsvik. (Foto: Marie Alming)

Byvandrings-ansvarlige: Tone Brekke og Trine Rogg Korsvik. (Foto: Marie Alming)

Turen gikk fra Slottet ned til Universitetsplassen. På veien ned passerte følget nesten Johanne Dybwad ved Nationaltheatret, en statue som ble oppført i 1962. En av Dybwads mer kjente roller er ”Ulrikke”, en hysterisk og utagerende kvinne som skal være modellert på Aasta Hansteen – hvis statue står på Aker Brygge.

Dagens uttalelse fra EU er at det absolutt ikke hersker noen likestilling i de skandinaviske universiteter. Cecilie Thoresen var Universitetets første kvinnelige student i 1882. Kvinner kunne lenge delta i forelesninger, men ikke ta eksamen ved universitetet. I 1884 kom det en lov som ga kvinner full rett til å studere i Norge.

Tone Brekke på Universitetsplassen. (Foto: Marie Alming)

Tone Brekke på Universitetsplassen. (Foto: Marie Alming)

Fra Universitetsplassen går veien til Stortinget. Før allmenn stemmerett for kvinner var et faktum i 1913, var det mange som hadde urokkelig tro på at med en slik stemmerett ville også mange andre likestillingsspørsmål falle på plass av seg selv. Kvinnebevegelsen kjempet for stemmerett i over 30 år før det ble gjennomført. I 1905  ble det på to uker samlet inn nesten 280 000 underskrifter fra kvinner som ønsket å si sin mening om unionsoppløsningen.

Torhild Skard har for øvrig skrevet en del om opplevelsene rundt det å være kvinne på Stortinget, og om hemmelige møter på dametoalettet. I 1986 kom Gro Harlem Brundtlands ”kvinneregjering”, med 44 % kvinner. Siden den gang har ingen regjering gått under 40 % kvinnelige statsråder.

Stortinget. (Foto: Marie Alming)

Stortinget. (Foto: Marie Alming)

Blå plakett om Katti Anker Møller. (Foto: Marie Alming)

Blå plakett om Katti Anker Møller. (Foto: Marie Alming)

Det blir snakket mer om kvinner og politiske saker på baksiden av Stortinget. Men først går gruppen og ser på et av husene på Egertorget, som har fått et av Oslo Byes Vels blå plaketter. Der står det om Mødrehygienekontoret og Katti Anker Møller. Byvandringsansvarlige snakker etter hvert om Møllers og kontorets arbeid for prevensjonsveiledning. På Egertorget står en liten stand med norsk flagg og ”Nei til abort”-plakater og informasjon. Passende nok blir det snakket om abortkampen som startet i Norge i 1913 og kvinners kamp om å få avkriminalisert abort. Abortloven kom seint i Norge, mye på grunn av en sterk kristen bevegelse. I 1975 slo menn og kvinner ring rundt Stortinget for å skape fokus rundt abortloven. I 1978 ble loven om selvbestemt abort vedtatt.

Abortmotstanden anno 2015. (Foto: Marie Alming)

Abortmotstanden anno 2015. (Foto: Marie Alming)

Fra Stortingets bakside i Akersgata, går turen ned til Kvadraturen og Rådhusgata 3, der Kvinnehuset lå. Det originale huset brant på 1980-tallet etter at det var blitt kjøpt opp av Olav Thon. I Kvinnehuset hadde ingen menn adgang, heller ikke Coca Colas produkter.

Et bilde av det originale kvinnehuset på 70-tallet. (Foto: Marie Alming)

Et bilde av det originale kvinnehuset på 70-tallet. (Foto: Marie Alming)

Kvinnehuset symboliserte den nye kvinnebevegelsen på 70-tallet. Den skulle være antihierarkisk, og lanserte begrepet om at det private også er politisk. Som en motstand mot den seksuelle revolusjonen på 60-tallet, ønsket 70-tallets kvinner å kunne si nei til sex og ikke kun være seksuelle objekter. Dermed ble også pornokampen en viktig faktor, og en del av Kvinnehusets medlemmer aksjonerte for å kriminalisere horekunder.

Med LO i bakgrunnen foredrar Tone om fyrstikkarbeiderskene. (Foto: Marie Alming)

Med LO i bakgrunnen foredrar Tone om fyrstikkarbeiderskene. (Foto: Marie Alming)

Til slutt på vandringen går turen til Youngstorget, nærmere bestemt den gamle hovedpolitistasjonen som ligger på oversiden av plassen. Youngstorget har vært en viktig samleplass for kvinnedagen 8. mars, foruten i år da Oslo kommune ”glemte” at det skulle være kvinnedag, og Youngstorget var fullt av restene etter By:Larm. Utenfor den gamle politistasjonen snakker Tone Brekke og Trine Rogg Korsvik om kvinnedeltakelsen i arbeidslivet, som faktisk var større på 1800-tallet enn på 1960-tallet. Den vanligste jobben for kvinner var lenge å være tjenestepike, og det var vanskelig å få igjennom arbeidsrettigheter og faste arbeidstider. En rekke kvinner jobbet etter hvert også i Oslos mange fabrikker, og i 1889 streiket fyrstikkarbeiderskene, som jobbet under helsefarlige forhold til luselønn. Dette var den første store streiken kvinner deltok i i Norge, og den førte til at også kvinner etter hvert fikk fagorganisert seg.

Hvis du vil høre Tone Brekke snakke om byvandringen, hør på radioprogrammet Tidenes Morgen fra 10. juni, NRK P13.

 

 

 

 

Share This