Punkens gudmor har gitt ut flere diktsamlinger enn plater. Møt de skitne diktene til Patti Smith.

I don’t consider writing a quiet, closet act.
I consider it a real physical act.
When I’m home writing on the typewrighter, I go crazy.
I move like a monkey.
I’ve wet myself. I’ve come in my pants writing

Dronningen av punk, rockens gudmor, the most obnoxious bitch on feet og the Wild Mustang of American Rock er kun noen av betegnelsene gitt Patti Smith. Hun vokste opp, som så mange andre i sin generasjon, med rockikoner som Bob Dylan, Jimi Hendrix og Mick Jagger. Men i motsetning til andre barn tvilte hun aldri ett sekund; hun skulle gjøre det stort, hun skulle selv bli ett ikon, snart var det hun som var på forsida av Rolling Stone. Og det slo til, Patti Smith entret scenen som, i sine egne ord, en «illuminated apprentice who seeks to go beyond her masters». Vokalist i R.E.M., Michael Stipe, skriver i sin omtale av boka «Early Work» at: «The first time she opend her mouth on a stage, Patti Smith became the catalyst and conduit of everything that is Rock and Roll. Anybody that breathes should eat this book». Men vent litt. Bok?! Ja, det er poenget her. Lenge før Patti Smith ga ut sitt legendariske debutalbum «Horses», hadde hun gitt ut tre diktsamlinger. Poesi er nerven i Patti Smiths’ musikk.

På tjukka

Patti Smith vokste opp i en klassisk amerikansk forstad: Pitman, New Jersey. Der jobbet faren og etter hvert også Smith selv på fabrikk, og der var det heller ingen som hevet så mye som et øyenbryn om tenåringsjenter havnet i trøbbel, «you know, the way girls get in trouble», som Smith sier om sin egen graviditet i 20 års alderen. Barnet ble adoptert bort, og Smith flyttet til New York for å bli stjerne. Hun forsøkte imidlertid ikke å holde historien skjult, men skrev om opplevelsen i sin første diktsamling:

…bloated. pregnant. I crawl thru sand. like a
lame dog. like a crab. pull my fat baby belly to
the sea. pure edge. pull my hair out by the roots.
roll and drag and claw like a bitch. like a bitch.
like a bitch

Denne direkte råheten forankret i kroppen, er en god introduksjon til forfatterskapet vi skal utforske videre.

Forførerisk

Smiths første diktsamlinger, «Seventh Heaven» (-71), «Kodak» (-72) og «Witt» (-73), er preget av det mange kritikere har kalt et «aggressivt, lesbisk billedspråk» og «aggressive heteroseksuelle fantasier». Smith selv kjenner seg ikke igjen i omtalen, og insisterer på at slike merkelapper er utdaterte. Seksualitet og begjær spiller uansett uten tvil en viktig rolle, men diktsamlingene er også stappfulle av referanser til litteratur, filosofi, musikk, film og opera. Patti Smith framstår som arketypen av en dannet europeer, med kanon og tradisjon meislet inn i ryggmargen. Likevel er det hun sier i diktet «Babelouge» hele tiden til stede: «In heart I am an american artist». Mellom den europeiske arven og den amerikanske populærkulturen, sniker det skitne, seksuelle og lavkulturelle seg inn. Ikke sjelden skriver hun om lyst, puling og voldtekt, gjerne fra et mannlig perspektiv. Diktet «Rape» fra «Witt» ble gjenstand for mye kritikk:

lay down darling don’t be modest let me slip my hand in. ohhh that’s soft that’s not used up. ohhh don’t cry. wet what’s wet? oh that. heh heh. that’s just the rain lambie pie. now don’t squirm. let me put my rubber on. I’m a wolf in a lamb skin trojan. ohh yeah that’s hard that’s good. now don’t tighten up. open up be-bop. lift that little butt up. (Utdrag)

Smith hevder selv at diktet handler om å utforske kjønnsroller innenfor rammene fantasien og språket gir, altså uendelige, og mener det inneholder morsomme spøker og ordleker. Hun ønsket å utforske hvordan det er å forføre kvinner, og fant ut at skrivingen var et godt utgangspunkt. Mange av diktene regner hun som brev til seg selv, et forsøk på å lære å bli kvinne.

Muser og heltinner

Tekstene til Smiths låter er like lyriske som diktene, ofte er de trykket i diktsamlingene, gjerne omskrevet, med en annen tittel, eller andre komponenter. For henne er diktene der alltid, som det viktigste i alt hun gjør: «The cornestone of the little temple Jane (Friedman, manager journ.anm) and I built is poetry. I always had that. It’s like in Hollywood, if you got good tits. It’s the one thing you got», forklarte hun i et intervju. Inspirasjon henter hun ofte fra ulike muser, historiske eller samtidige personer, og den fremste musen av alle, ser ut til å være den franske poeten Arthur Rimbaud. Veldig mange dikt kretser rundt ham, i ett blir også han voldtatt. Smith forklarer: «I don’t limit myself to anything. Some of the best sex I ever had was with Rimbaud or Jimi Hendrix. I call them my brainiac amours. Nothing sick about it, ya know. I get a lot of good poetry out of it».

Oftest skriver hun likevel til sine heltinner; Judith (fra Bibelen), maleren Georgia O´Keeffe, eventyreren Isabelle Eberhardt, artisten Marianne Faithful, hærføreren Jeanne d’Arc og flere andre. Også disse diktene drives av et voldsomt seksuelt begjær, som når Smith lar Jeanne d’Arc uttrykke sin misnøye og frustrasjon i fengselcellen dagen før hun brennes som heks på bålet:

turnkey turnkey
play with my pussy
lick my little
scull bait head
get it get it
get it in
get the guard to
beg the guard to
need a guard to
lay me

For Smith er disse kvinnene viktige fordi de har gått foran og vist vei. Som henne kjennetegnes de av en grenseløs selvtillit, en overskridelse av alle grenser som både fantes og finnes for kvinner. Mens Mick Jagger, Arthur Rimbaud og Bob Dylan er viktige som muser og beundringsobjekter, er disse kvinnene store inspiratorer.

Smith var likevel lenge kritisk til kvinnebevegelsen, og ville ikke involvere seg i 70-tallets «Women’s lib’», men skiftet etter hvert mening. Hun forklarte at hun nok i utgangspunktet var så skeptisk fordi hun var redd for å måtte oppgi frihet: «I didn’t want to admit to myself that I really didn’t know nothing about how women are held back. I never felt held back».

Pissfabrikken

Men også hun så kvinneundertrykking og slit i samfunnet. Jobben på fabrikk inspirerte et av hennes mest kjente dikt, «Piss Factory»: «It’s so hot in here hot like sahara You could faint in the heat but these bitches are just to lame to understand too god damn grateful to get this job to know they’re getting screwed up the ass». Dette diktet ble spilt inn på en singel hos plateselskapet Mer Records, etter å ha blitt avvist som «too filthy to be considerd» av artistsjefen i Atlantic. Selv om det ved første øyekast ikke ser ut til å ligge en masse ømhet i beskrivelsen av fabrikkarbeiderskens skjebne, tar Smith igjen i bruk sin røffe tone for å beskrive en ofte underkommunisert virkelighet. Dikterjeget er bare 16 år, og står ved samlebåndet og drømmer om et annet liv: «I’m gonna get on a train and go to New York City and I’m gonna be so bad, I’m gonna be a big star and I will never return never return no never return to burn out in this Piss factory». For Patti Smith slo det til, og for henne er budskapet i hovedsak at det kan gjøre det for alle. Det gjelder bare å ha selvtillit, gå etter det du ønsker og ikke være redd for å bli kalt «obnoxious bitch» på veien.

fakta:

  • Patti Smith har gitt ut en rekke diktsamlinger, også i nyere tid. Denne teksten tar hovedsakelig for seg 70-tallspoesien
  • Diktsamlingene «Early work» og «Babel» er enklest tilgjengelig, og inneholder høydepunkter fra 70-tallsdiktene
  • Av senere diktsamlinger anbefales «The Coral Sea» (-96) og «Auguries of Innocence» (-05)

TEKST: ELLEN ENGELSTAD

Share This