Til å være så hyppig omtalt i pressen er det forbausende få som vet hva den ukrainske kvinnebevegelsen Femen egentlig driver med. Sånn bortsett fra å være nakne, da.

I april 2011 var statsledere fra hele verden samlet for å markere at det var 25 år siden Tsjernobyl-ulykken. Internasjonal media var selvsagt på plass, og på torget i Kiev skapte kvinnegruppa Femen nok en gang furore. Med sine karakteristiske blonde, blomsterpyntede hårmanker og bare bryst fikk de raskt kameralinsenes oppmerksomhet.

– Vi ville fortelle verden at vi i dag har en mye større tragedie i landet i form av ukrainsk politikk. Det er ikke demokrati her, folket lider og ingen i politikken bryr seg om folket, forklarer medlem i Femen Aleksandra Sjevtsjenko.

Hun er heseblesende på vei langs Kievs gater når vi omsider når henne på mobiltelefonen som den siste tiden har vært slått av fordi hun har vært i fengsel. Det er langt fra første gang. Femens demonstrasjonene går ikke upåaktet hen i landet hvor regjeringen består utelukkende av menn.

– Våre kilder i politiet sier at noen fra høyeste hold har beordret at alle våre protester skal stanses. Så de prøver å arrestere oss hver eneste gang. Men vi frykter dem ikke. Vi skjønner at de nå kommer til å være mer hardhendte, men vi har en mening med det vi gjør. Det har ingenting å si at de arresterer oss. Vi vil fortsette å kjempe for demokrati og frihet i Ukraina.

Nakenaktivister!

Femen har sitt utspring fra studentmiljøet ved universitetet i Kiev, og har i dag rundt 300 aktive medlemmer, hvorav 30 utgjør det som media her hjemme liker å omtale som nakenaktivister. Med sine bare bryster som oppmerksomhetsfangere markerer de standpunkt for kvinners rettigheter så ofte anledningen byr seg. Når det foregår noe i Kiev som vil tiltrekke seg internasjonal media så er Femen på plass med pupper og plakater.

– Våre hovedsaker nå er prostitusjon og sexturisme. Prostitusjon har blitt en sykdom i Ukraina, en sykdom som har rammet ukrainske jenter. Myndighetene våre prøver å gjøre alt de kan for å videreutvikle det. De har allerede solgt ut det meste, men de har en ting igjen; vakre ukrainske jenter, sier Sjevtsjenko.

Den økonomiutdannede 23-åringen har vært med fra starten, og er en del av Femens radikale fløy. Hun er med andre ord en av disse pene, unge jentene som ofte er avbildet i media lettkledd. På plakatene til Femen kunne man under Tsjernobyl-markeringen lese at: «politikken er Tsjernobyl» og at «Janukovitsj (Ukrainas president, red. anm.) er verre enn stråling», men i avisenes oppslag var det puppene som var i fokus. Det er rett og slett få artikler om Femen som handler om budskapet. Kanskje derfor har det syntes nokså lett å avfeie dem som et feilslått prosjekt. For som flere kommentatorer har påpekt i ulike ordelag: Det synes unektelig som om de undergraver budskapet med aksjonsformen.

Toppløst kaos!

Denne artikkelen skulle helst hatt tittelen «Prisen for puppen», «Fordeler og bakdeler» eller «Full pupp». Men de er alle dessverre allerede benyttet av norske journalister i diverse forsøk på å si noe mer eller mindre vettugt om denne sensasjonssultne protestgruppa. Flere feminister har på sin side synes å riste på hodet av puppestuntene i Ukraina.

– Mange «typiske» feminister sier at vi ikke burde gjøre som vi gjør og at vi ikke er feminister. Jeg vil heller ikke si at vi er en tradisjonell feministisk gruppe. Vi prøver å bygge en ny feminisme. Klassisk feminisme fungerer bare i bøker og på konferanser. Den virker ikke i hodene på unge jenter.

Sjevtsjenko synes sikker i sin sak. Denne «nye feminismen» er ment å favne både femininitet og makt.

– Kvinner må få være kvinner. Kvinner må få være vakre uten at det betyr at de bare skal stelle hjemme og være til pynt. At kvinner kun er til pynt er en holdning som eksisterer i Ukraina, sier hun.

I Sovjetunionen ble det feministiske prosjektet regnet for å være borgerlig og dermed langt fra det arbeideridealet folk skulle søke mot, og det som var av tilløp til feminisme vant dermed ikke frem. I dag finnes det derimot flere feministiske bevegelser i Ukraina, men Femen er i særstilling med sin hyppige eksponering i media.

– Vi er unge jenter som ikke har noe annet enn vår kropp og vår sjel, så vi bruker det vi har. Det finnes ingen annen måte å få oppmerksomhet på. Vi vil ikke at resten av verden skal tro at alle de vakre kvinnene i Ukraina er til salgs. Vi prøver å vise dem at vi også kjemper gjennom våre kropper. Våre kropper er våre våpen, sier hun.

Nakenprotest!

Kle av deg, og du kommer på trykk. Så enkelt er det. Femen underlegger seg dermed kroppsfokuseringen mange kvinner blir utsatt for. Som historisk mange feminister har kjempet mot. Det er altså dette fokuset Femen utnytter med sine fordeler til sin fordel. Samtidig er det også noe av det de kjemper mot. Spørsmålet blir til syvende og sist om det virkelig er slik at målet helliger middelet. For det er da mulig å oppnå oppmerksomhet på andre måter?

– Situasjonen her er veldig alvorlig. Vi må gjøre noe radikalt for å sjokkere folk slik at de skal få vite hva det er som foregår her. Vi forsøkte å demonstrere på vanlig vis, men det kom ingen resultater. Derfor er det veldig viktig for oss å protestere på denne måten.

«Trykk «liker» dersom du klikket deg inn på denne artikkelen kun på grunn av puppene!;)»

Sitatet er hentet fra kommentarfeltet under et oppslag om Femen på dagbladet.no. Kommentaren kan illustrere Femens komplesitet. Men hva hjelper det så at folk får med seg protestene om det bare er puppene de ser på? Er det ikke et paradoks å selge inn sitt budskap om at kroppen ikke er til salgs med sine egne kropper?

– Selvsagt er det gjennom kroppen min jeg får oppmerksomhet, men folk som ser meg naken må spørre seg selv om hvorfor jeg er naken på gaten med en plakat i stedet for dansende i en video. Da vil de bli interesserte i hva som er mitt budskap. Nå ser vi hvordan folk endrer sin oppfatning om kvinner i Ukraina. Vi ser at det vi gjør virker. Det at vi kler av oss gir ingen negative konsekvenser, bare positive konsekvenser.

Det er ikke helt lett å la seg overtale av Sjevtsjenkos retorikk. Kanskje er språkvanskene med på å gjøre det enda vanskeligere, det at hun uttrykker seg med nærmest barnlig enkelhet. Men stemmen dirrer av alvor. Hennes konsekvensvurdering synes vanskelig å svelge, men noe er i ferd med å demre i det fjerne. Det er kanskje oss hoderistende feministers perspektiver det er noe feil med om vi ikke klarer å se desperasjonen demonstrantene agerer utfra gjennom våre filter av anti-ekshibisjonisme. Men er det virkelig slik at folk blir interesserte i budskapet? Sjevtsjenko hevder hardnakket at så er tilfelle, til tross for at en runde i mediaarkivene gir et annet inntrykk.

Puppeprotest!

Femen ble i utgangspunktet dannet som en organisasjon for å fremme kvinners rettigheter, men kjemper i dag for alt fra retten til kreftbehandling og retten til varmtvann. Ifølge Sjevtsjenko får de nå brev med bønner om hjelp til løsning av alle mulige problemer folk i Ukraina strever med. Men hvordan er egentlig relasjonen mellom Femen og den ukrainske mannen i gata?

– Noen ser oss som en ny generasjon med ukrainske jenter og et positivt tilskudd til ukrainsk politikk, mens andre mener selvsagt at det vi gjør er galt. Tankesettene deres er tross alt fra Sovjetunionen. Vi er noe helt nytt og derfor er det mange som har vanskeligheter for å forstå oss. Men selv om noen ikke støtter oss så er det ok, for folk her støtter en president som er en diktator. Det betyr bare at vi har en større jobb å gjøre med å forklare hva vi mener.

Ukraina er det eneste landet i Europa med en regjering bestående utelukkende av menn, og selv om likestillingen delvis har vunnet frem i lovverket, har den ikke nådd særlig langt i praksis og heller ikke i domstolene. Landets president er tidligere dømt for voldtekt, noe som står som et bevis på hvor lite staten anerkjenner kvinners fysiske integritet og halvparten av ukrainske kvinner opplever eller har opplevd vold i hjemmet. Voldtekt er i utgangspunktet forbudt, men loven stadfester at kvinnen har skyld dersom hun har provosert gjennom å oppføre seg som et potensielt offer. Sett i lys av de politiske forholdene i Ukraina er det liten tvil om at Femens budskap bør spres. Det kan lievel synes som om de overvurderer sitt publikum. Eller undervurderer.

Kilder: The Social Institutions and Gender Index, genderindex.com
Mellomtitlene er lånt fra diverse avisoverskrifter fra saker om Femen i Dagbladet og VG.

Tekst: Hilde Sofie Pettersen er mediearbeider og masterstudent.

Foto: FEMEN

Denne artikkelen ble publisert i Fett nr 2, 2011.

Share This