Hvis reservasjonsmuligheten skal være for kvinnenes del – hvorfor er det da de som må gå omveien? En reservasjonslege bør ikke få være fastlege for kvinner i fruktbar alder.

Tekst: Hilde Sofie Pettersen, redaktør for Fett

Det skal ikke gå ut over kvinnene. Det er for kvinnenes del, må vite. At reservasjonsretten, senere kjent som reservasjonsmuligheten, skulle springe ut fra et ønske om å la abortmotstandere toe sine hender og la deres moral seire på fastlegekontorene, nei se dét var en misforståelse. Så kan man altså puste lettet ut. Det skal alltid finnes en annen lege. Allerede neste dag, lover høringsnotatet.

Har man kommet i en situasjon som gjør at man vurderer abort, skal man lett kunne gå inn på minfastlege.no, sjekke om fastlegen reserverer seg eller ei, finne en annen ledig lege på lista, bytte, vente litt og vips: rettighetene er sikra. Det hele presenteres som om alle vi som gikk i tog 8. mars burde gått for reservasjonsretten, ikke mot.

Forleden ble det på ny oppstuss.  TV2-saken med tittel «Høie vil la fastleger nekte å fortelle gravide hvor langt de er på vei» deles fortsatt flittig i sosiale medier. Helseministeren har rykket ut og bedyret at dette er en misforståelse som bunner i en feilformulering i høringsnotatet. Også reservasjonslegene skal være forpliktet til å gi informasjon, får vi vite.

Like fullt er det noe som skurrer når Bent Høie i Dagbladet i dag sier at «nå blir vi tydelige og løfter ansvaret vekk fra kvinnen». Han viser til at det har vært utbredt praksis at leger har reservert seg, selv om dette ikke har vært lovlig, uten at det har blitt ordentlig ryddet opp i under de rødgrønne. I Debatten på NRK sist uke, viste Stoltenberg til at pasientene i alle fall sto fritt til å klage til fylkesmannen, dersom de møtte på reservasjonsleger. Det synes heller ikke som en god nok løsning.

Det man må unngå, er at pasienter som vurderer abort skal risikere å måtte snakke med en reservasjonslege i det hele tatt. Det mest ideelle var altså om man ikke ga den offentlige oppgaven det er å være fastlege, til reservasjonsleger. Så har altså Høyre prestert å lansere «reservasjonsmuligheten» i stedet – en tilpassing av lovverket slik at det som før var en lovbryter, nå kan bli en mulighetsbenytter.

Og Høie gjentar og gjentar: Dette skal ikke gå ut over kvinnene. Det er for kvinnenes del. Han vil ha reservasjonslegene frem i lyset, han vil «røyke dem ut», eller i alle fall navngi dem på minfastlege.no. Så kan vi alle velge. Så enkelt presentert, og likevel så uutholdelig provoserende, fordi det fortsatt er kvinnene det vil gå ut over. Det er kvinnene som aktivt skal måtte sikre seg fra å ende på reservasjonslegens kontor. Være det seg fordi de har tenkt å bli ufrivillig gravide, allerede har blitt det, eller bare generelt ønsker seg en fastlege som kan tenke seg å bistå dem med den lovfestede helsehjelpen de til enhver tid måtte behøve.

Det bør ikke være slik at kvinner skal måtte velge bort reservasjonslegene. Det bør heller være slik at ingen reservasjonsleger kan være fastleger for kvinner i fruktbar alder, med mindre kvinnene aktivt velger det selv. Kun da kan man sikre at ingen kvinner blir direkte skadelidende av Høyres reservasjonsmulighet. Selv om dette med at reservasjonslegene skulle få nekte kvinner informasjon om hvor langt de er på vei kun var en «feilformulering». Den eneste måten kvinners rettigheter kan sikres dersom reservasjonsmuligheten innføres, er at reservasjonslegene holdes unna dem. Så bør informasjonen på minfastlege.no være til informasjon for de som aktivt vil velge en reservasjonslege, eller for andre enn kvinner i fruktbar alder som vil velge dem bort.

Statsråd Bent Høie twitret 24.02.12 «Er jobben din ikke er forenelig med samvittigheten, så bytt jobb. Kampen mot abort kan tas i det åpne rom, ikke på legekontorene». Selv om meldingen inneholdt skrivefeil og nok var forfattet noe raskere enn høringsnotatet til reservasjonsmuligheten, så burde helseminister Høie høre på sitt tidligere jeg. Den feilen han nå er i ferd med å gjøre, er veldig mye verre.

Høie insisterer på at reservasjonsmuligheten nettopp vil ta abortkampen «ut av legekontorene». Og det kan så være, men slik ordningen nå legges frem er det med en seier i reservasjonslegenes favør, på kvinnelige pasienters bekostning. «Logikken» i at legene må få lov til å diskriminere pasienter (altså nekte å bistå kvinner til grunnleggende helsehjelp de har rett på) for å ivareta pasientenes rett til å ikke bli diskriminert, bunner i en tankegang som er såpass innfløkt og selvmotsigende at den kan lede noen og enhver til «feilformuleringer».

Men det er klart: Det blir et noe komplisert fastlegeregnestykke om man skulle legge ansvaret over på fastlegene, den sterkeste part i relasjonen mellom lege og pasient. Skulle man regulert det slik at alle kvinner i fruktbar alder automatisk tildeles fastleger som ikke reserverer seg, kunne reservasjonslegene kanskje jobbet kun i de store byene. Alle har tross alt rett på en fastlege i sin kommune, og dermed skal det ikke så mange reservasjonsleger til for å komplisere det hele akkurat litt for mye. Lettere da å prøve seg på retoriske nyvinninger fra regjeringshold. Ikke reservasjonsrett, men mulighet. Det sørgelige er bare at en omvei er en omvei selv om man gir den et annet navn. Og den omveien er det fortsatt kvinnene som må gå.

 

Les også denne teksten av Helene Aalborg om retten til reservasjonsraseri som vi publiserte i går.

Share This