Rosa revolt

Feministisk initiativ – et blokkuavhengig alternativ?

 

Kritikerne frykter at Feministisk initiativ (FI) vil bidra til at venstresida smuldrer opp i småpartier. – Vi er blokkuavhengige, sier listetoppene, som mener FI har oppstått av ren og skjær nødvendighet.

 

 

 

Youngstorget i Oslo, 1. mai. Et titalls mennesker og et hundretalls ballonger er samlet under togets rosa parole. Sakte, men sikkert begynner kampropene å fylle Oslos gater.

– Hva skal vi knuse? Patriarkatet!

Cathrine Linn Kristiansen (28) går foran. Statsviteren og byråkraten har hatt bratt læringskurve siden hun som fersk i det politiske gamet gikk hen og ble listetopp for Oslo FI.

Norsk nachspiel Bergen offentlige bibliotek, 16. mars: Det er så mange som vil få med seg Gudrun Schymans homeparty at folk står på gangen for å høre den svenske partilederens foredrag om hvorfor Norge trenger et feministisk gjennombrudd i politikken.

– Den feministiske bølgen som dere venter på, den kommer ikke, sier Schyman til den store folkemengden.

– Dere må sette fart selv.

Schyman bergtar publikum. Underviser og overbeviser.

– Ideen med det feministiske initiativet er respekten for hvert menneskes likeverd. Det handler om demokrati. Det er vi som skal bestemme! Alle skal kunne være med, sier den svenske partilederen.

Hun spør: – Hvorfor har man kvinneforbund? Skal kvinner snakke om kvinnepolitikk, mens menn snakker om politikken?

Schyman er klar i sin tale.

– Feminister er ingen særskilt gruppe, ingen særskilt interesse, i et særskilt rom, på en særskilt dag. Gå inn i maktens rom og ta plass, sier partilederen til full applaus i Bergen.

Juristen Sunniva Schultze–Florey (31) fra Bergen og den franske jusstudenten Damien Routisseau-Magrou (26) og noen flere samler seg etter møtet. De vil danne Feministisk initiativ i Bergen. Nyheten om et nytt feministparti går straks over fjellet. En gruppe i Oslo gjør det samme.

Noen har bakgrunn fra kvinneorganisasjonene, noen fra andre politiske partier. På få dager samles det inn 700 underskrifter i Bergen og 800 underskrifter i Oslo. Tirsdag 31. mars er Feministisk initiativ Norge en realitet.

Samme sak, ulike utgangspunkt «Opprettelsen av et nytt parti betyr en enda mer fragmentert partiflora i norsk politikk. Det er dårlig nytt for en venstreside som allerede er i indre oppløsning», skriver filosof Pål Mykkeltveit. (Minerva, 31. mars) «Hvor kommer trangen til å dele seg opp i stadig mindre enheter fra», spør han. «Lanseringen av Feministisk initiativ bunner ikke i et brennende ønske om å dytte inn enda et parti i norsk politikk. Vi gjør det fordi vi må», forklarte FI-kandidat Hanne-Beth Takvam Borge. (Bergens Tidende 19. April)

– Vi er lei av andre partiers manglende prioritering av kvinnesak, sier Cathrine Linn Kristiansen.

Stiftelsen av Feministisk initiativ går ikke ubemerket hen i de andre partiene. Rødt–leder Bjørnar Moxnes mener behovet for kvinnekampen er viktigere enn noen gang, men er usikker på om et rent feministisk parti er det som vil tjene kvinnesaken best.

– Rødt er fullt av feminister som er utålmodige på kvinnekampens vegne, og som ser kvinnekamp i sammenheng med klassekamp, nettopp fordi kvinneundertrykking er innvevd i kapitalismen. Når kvinnepolitiske krav reises, møter vi motstand fra sterke økonomiske krefter. Ta bare kampen for likelønn eller arbeidsvilkårene til lavtlønte i privat sektor. Motstanden her er knallhard, sier han.

Verken initiativet i Hordaland eller Oslo har så langt festet sine partiprogram når Fett går i trykken. Men listetopp Cathrine Linn Kristiansen i Oslo understreker at den interseksjonelle feminismen vil være fundamentet for politikken som skal utformes.

– Vi krever at Oslo og Bergen skal være byer med like muligheter for alle. Din etniske bakgrunn, din kjønnsidentitet eller din funksjonsdyktighet skal ikke være bremsekloss for hva slags muligheter du har, sier hun.

Men hva slags politiske tiltak innebærer det i praksis?

– Universell utforming kommer til å være viktig for oss. Oslo må tilrettelegges bedre slik at alle kan bevege seg fritt i byen sin, eksemplifiserer Kristiansen.

Ettersom valgene er lokalt i kommune og fylke vil poltikken variere noe, men med samme ideologiske grunnlag.

– Vi ønsker oss en by fri for diskriminering. Vi tror en boligpolitikk som inviterer til mangfold tjener samfunnet bedre enn en ghettofisert oppdeling, påpeker Schultze-Florey.

– I Bergen har vi en opphoping av kommunalboliger på skyggesiden i Solheimsviken, mens de rike holder til på solsiden. Nøkkelen til å bryte denne strukturen er å få kommunalboligene spredt over hele byen. Bare da kan vi hindre en segregert oppdeling, sier Schultze-Florey.

Hun håper at boligpolitikken kan brukes til å bygge ned fordommer.

– Feminismen må inn i maktens korridorer, sier listetopp Kristiansen i Oslo.

– Bare der kan den få sin fulle gjennomslagskraft.

Kristiansen er bekymret for feminismens vilkår i dag, og er helt klar på at velferdssamfunnet ikke har klart å møte likestillingsproblematikken på rettferdig vis.

– Rasisme, sexisme, diskriminering og trakassering er dessverre en del av samfunnet vårt. Det gjøres absolutt ikke nok for å bekjempe dette, sier hun.

Ikke rød, ikke blå En velgerflukt fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne til Feministisk initiativ er allerede spådd fra flere hold, men listetoppene Cathrine Linn Kristiansen og Sunniva Schultze-Florey insisterer på partiets blokkuavhengighet.

– Det er en sammensatt forståelse, forklarer Schultze-Florey.

Hun er jurist med spesialisering i kvinnerett og internasjonale menneskerettigheter fra Bergen, Berlin og Lucerne i Sveits, og har forsket på prostitusjon i Norge og Tyskland. I dag jobber hun i opplæringsavdelinga til Hordaland fylkeskommune. Listetoppen har også erfaring fra seks år på fylkestinget. Fra 2003 til 2009 var hun Rødt-politiker i Hordaland.

– Vi vil ikke bare avskaffe klassesamfunnet. En feministisk ideologi går ut på å bryte ned alle former for diskriminering og undertrykkende samfunnsstrukturer, sier Schultze–Florey.

Og for å kunne realisere det, må politikken endres.

– Alle mennesker skal ha like muligheter uansett kjønn, kjønnsidentitet, religion, hudfarge, etnisitet, funksjonsdyktighet, seksualitet, alder, statsborgerskap og klasse.

Med en interseksjonell feminisme ønsker vi en mer inkluderende og systemkritisk politikk, sier Schultze-Florey.

Men Rødt-lederen tviler på at en blokkuavhengig feminisme er mulig. Han får støtte fra SV-leder Audun Lysbakken.

– For oss er feminismen like viktig del av vår ideologi og politikk som sosialismen og det grønne. Det som skiller oss fra FI er at vi mener disse ulike kampene henger sammen. Kvinnefrigjøring og likestilling er bare mulig i et samfunn som reduserer økonomisk ulikhet, har et regulert arbeidsliv og bygger en velferd med sterke fellesskapsløsninger, sier Lysbakken.

Han viser til at eget parti har kjempet frem en feministisk politikk.

– Vi ha vist at vi prioriterer kvinne – og likestillingspolitikk i praksis. Vi kjemper for heltid og likelønn i kommunene, og vi fikk gjennomført Barnehagereformen, sexkjøplov og tredelt foreldrepermisjon, sier han.

For Bjørnar Moxnes er det umulig å se for seg en feminisme som ikke har slagside mot venstre.

– Det er jo ikke tilfeldig at venstresida har kjempet gjennom framskrittene, i hard strid mot høyresida: Kvinners stemmerett, abortloven, sexkjøploven, barnehage, foreldrepermisjonen. Er denne kampen nå avlyst? Har de borgerlige lagt vekk angrepene på likestilling? Den blå regjeringas politikk tyder ikke på det. Forskjellen mellom de rikeste og resten av oss har ikke vært så stor siden 1930-tallet. Hvis du mener at kamp mot klasseskillene er en del av kvinnekampen, bør du da støtte et parti som kaller seg blokkuavhengig, spør han.

Uavhengighetens begrensninger Ved Institutt for Samfunnsforskning sitter valgforsker Jo Saglie. Han tror også valget om å stå utenfor de etablerte politiske fløyene kan bli en utfordring for Feministisk initiativ.

– Å være blokkuavhengig er i praksis ikke alltid så lett. Det merker nok Miljøpartiet, og det vil også FI kunne merke. Det er lett å si at man vil være helt uavhengig av de tradisjonelle blokkene, og det kan gjøre det enklere å appellere til velgere med ulike ideologiske ståsteder. Men på den annen side kan partiet havne på vippen i bystyret eller Stortinget, og da må partiet ta et valg: skal man støtte et byråd eller en regjering fra høyresiden eller venstresiden? I valgkampen vil både medier, velgere og konkurrerende partier også kreve at partiet klargjør hvilket regjeringsalternativ de vil støtte, sier Saglie.

Dessuten mener han at FI ikke nødvendigvis er så langt fra et sosialistisk ståsted.

– FI sin politikk ser ut til å ligge mye nærmere venstresida enn høyresida, og da virker det ikke helt troverdig hvis man forsøker å framstå som blokkuavhengig, sier Saglie.

Audun Lysbakken mener FI uansett vil bli et venstreparti i praksis.

– Til høyre for Høyre har alle ulike krefter samlet seg i et parti, Frp. Til høsten har folk som er mer progressive enn Ap fire lister å velge mellom – SV, MDG, Rødt og FI. Det sier seg selv at dette kan svekke oss alle. Hadde vi stått samlet kunne vi vært en svært sterk kraft i norsk politikk. De politiske forskjellene mellom partiene våre er små, og derfor må vi selvsagt samarbeide.

– Ikke et ensaksparti «Partier som kaller seg opp etter en hjertesak de ikke kan inngå kompromisser med er generelt en uting», skreiv Pål Mykkeltveit i nevnte kronikk hos Minerva, og Filip Rygg i tankesmien Skaperkraft er blant flere som har kalt FI for et ensaksparti på linje med MDG.

– Et politisk parti som har likestilling og antirasisme som hovedsak er ikke mer et nisjeparti enn de partier som har sitt primære fokus på for eksempel bønder eller på skattelette, påpeker Marta Breen.

Som forfatter av bøkene Hele Norge baker ikke og F-ordet. 155 grunner til å være feminist er hun ofte å finne i debattpanelene når temaer som likestilling og kvinnefremstilling står på programmet.

– Feminisme er en ideologi som, på linje med andre ideologier, kan brukes til å utvikle politikk på de fleste samfunnsområder. Ikke minst når vi ser hvilken retning den moderne feminismen har tatt i retning av interseksjonalitet: Hvorvidt du opplever at samfunnets mange dører åpner seg for deg med letthet, eller slenges igjen i trynet ditt, har naturligvis sammenheng med variabler som kjønn, klasse, etnisitet og seksualitet, slår hun fast.

Noe av det samme understreket Schyman da hun gjestet biblioteket i Bergen.

– Andre partier har andre ideologier å ta hensyn til. Sosialismen, liberalismen og konservatismen har ideologiske retningslinjer som prioriteres foran feminismen. Vi har derimot en ideologisk selvstendig feminisme som hviler på en interseksjonell grunn, sa Schyman.

Men heller ikke Marta Breen er så sikker på at Feministisk initiativ er det beste alternativet for norsk kvinnesak.

– Jeg forstår godt at mange på venstresida er bekymret for kannibalisme. Det er ingen tvil om at det stort sett dreier seg om de samme velgerne. Dersom opprettelsen av FI fører til at den norske venstresida svekkes, er det selvsagt synd, sier Breen.

I likhet med Lysbakken håper hun på en felles plattform – eller et fargerikt fellesskap som kan være en motpol til det blåblå:

– Jeg har en hemmelig drøm om at SV, Rødt, FI og De grønne finner sammen under en stor regnbuefarget paraply og på den måten bidrar til et snarlig regjeringsskifte, sier hun.

FI fortsetter å utvikle sitt partiprogram frem mot valget til høsten. Partiet danner seg kunnskap ved å diskutere forskning og fakta på ulike samfunnsfelt på fagmøter som holdes frem mot årsmøtene i Bergen og Oslo. Alt fra sosialpolitikk til miljø og byutvikling står på dagsorden.

– Vi går systematisk gjennom hva de ulike byrådene har som ansvarsområde og ser på hvordan vi ville løst oppgavene. Vi ønsker et solid grunnlag når programmet skal vedtas, sier Schultze Florey.

Samtidig drar partiet jevnlig på lytteturer, hvor de hører på erfaringene fra interesserorganisasjoner og fagfolk på ulike områder.

– Vi lytter, og bare da kan politikken få sitt fulle gjennomslag, sier listetoppen.

En av flere viktige kampsaker innenfor sosialpolitikken vil være å bedre hørselshemmedes rettigheter.

– I dag har man bare rett på tolk frem til klokka fire. Det må bestilles lang tid i forveien, og gjør det komplisert for den hørselshemmede å leve et fullverdig liv. Jeg er overrasket over hvor stille politikken har stått på dette området, sier hun.

– Når vi i Feministisk initiativ ønsker en forbedret tilværelse for hørselshemmede, tror vi ikke andre partier synes det er en dårlig idé. Men vi prioriterer det. Vi lar aldri strukturell diskriminering gå på bekostning av andre saker. Det er forskjellen, og grunnen til at vi trenger et helhetlig feministisk parti inn i politikken, avslutter Schultze-Florey.

Tekst og foto: Johanne Hovland

Frilansjournalist og frivillig for Fett

Illustrasjon: Therese Bjørkum Larsen

Frivillig for Fett

 

– Jeg har en hemmelig drøm om at SV, Rødt, FI og De grønne finner sammen under en stor regnbuefarget paraply og på den måten bidrar til et snarlig regjeringsskifte.

Marta Breen

 

 

 

– Til høyre for Høyre har alle ulike krefter samlet seg i et parti, Frp. Til høsten har folk som er mer progressive enn Ap fire lister å velge mellom – SV, MDG, Rødt og FI. Det sier seg selv at dette kan svekke oss alle. Hadde vi stått samlet kunne vi vært en svært sterk kraft i norsk politikk.

 

Audun Lysbakken, SV

 

 

 

 

– Vi er lei av andre partiers manglende prioritering av kvinnesak.

Cathrine Linn Kristiansen, Oslo FI

 

 

 

– Rødt er fullt av feminister som er utålmodige på kvinnekampens vegne, og som ser kvinnekamp i sammenheng med klassekamp.

 

Bjørnar Moxness, Rødt

 

 

 

Feministisk initiativ stiller i år til valg i Bergen, Hordaland og Oslo.

Denne teksten er hentet fra Fett #2 2015 som er i salg fra 18. juni. Da bladet gikk i trykken var ikke FI sine valgprogram klare. Valgprogrammet for Bergen kan nå finnes her i PDF-versjon.

 

Legg til kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Annonse:
Share This