Fra skandinavisk synd på 1960-tallet til pornutopia.

Tekst: Kristoffer Jul-Larsen, stipendiat, Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, NTNU og redaksjonsmedlem i Fett

I siste halvdel av 2011 kom to bøker hvis titler ser ut til å peke i svært ulike retninger, men som ved nærmere ettersyn, nok beskriver den samme situasjonen. Utgangspunktene deres, posisjonene de inntar, og de historiske perspektivene de ser verden gjennom, er imidlertid svært ulike. Den første utgivelsen var mannsforskeren Knut Kolnars «Pornutopia» (Tapir akademisk forlag), som i undertittelen gir tydelig beskjed om hva som venter leseren: «Glamour, kjendiskult, porno-chic, livsstilssex, konsum og begjær». Han skildrer en samtid som stadig mer infiseres av – eller tar farge av, om vi skal legge fra oss det medisinske vokabularet – pornoens estetikk og ideologi, men gir en beskrivelse som utfordrer en tradisjonell feministisk kritikk av seksuallivets organisering. I Kolnars pornutopi har kvinnen overtatt initiativet og etterlatt mannen i rollen som «seksuell pausefisk».

Bok     nummer     to     ble     gitt ut av institusjonen som skal formidle norsk billedkunst til utlandet, Office for Contemporary Art. «Whatever Happened to Sex in Scandinavia?» (Koenig books) er en antologi gitt ut i forbindelse med den større utstillingen med samme navn (OCA, vinteren 2008–2009). I utstillingen presenterte kurator og OCA-sjef Martha Kuzma en serie internasjonale historiske kunstverk knyttet til «en bevegelse mot seksuell frigjøring». Den rikt illustrerte antologien, redigert av Kuzma og Pablo Lafuente, setter sammen utstillingsmaterialet med dets historiske og teoretiske grunnlag i artikler som kobler samfunns- og psykoanalyse av blant andre Herbert Marcuse og Wilhelm Reich, samt nyere artikler som diskuterer denne kunsten og tenkningen sett med dagens perspektiv. I sitt innledende essay viser Kuzma til det internasjonale bildet av Skandinavia som svært seksuelt frigjort. Dette bildet har historiske røtter tilbake til 1890-tallets debatter om prostitusjon, familien og kvinners stilling, men ble særlig popularisert av 1960- og 1970-tallets amerikanske medier, som så et «land of sin, suicide, socialism and smorgasbord».

Kuzma tar     utgangspunkt i mottakelsen av den svenske kvasidokumentariske filmen «Jag är nyfiken ­– gul», som ble stoppet av sensurerende tollbetjenter da den ble forsøkt innført til USA i 1968. Filmen viste nakenhet og sex, en tydelig eksponent for en seksuell frigjøring, men var samtidig et forsøk fra regissørens side på å lage en film om det å lage film, og en film som diskuterte politiske spørsmål, en film som kritiserte kapitalismen. Gjennom referanser til kulturkritikeren Herbert Marcuse forklarer Kuzma hvordan filmen fikk en svært ironisk virkningshistorie. Det i amerikansk kontekst mest eksplosive innholdet, filmens videreformidling og fremvisning av sosialistisk og radikalt sosialdemokratisk tankegods – blant annet et intervju med en forholdsvis ung Olof Palme – fikk liten konsekvens for mottakelsen. Derimot bidro diskusjonen som fulgte i etterkant av den amerikanske sensuren av filmen til opphevelsen av USAs pornolovgivning og dermed til utviklingen av den pornoindustrien som i stadig større grad preger våre moderne liv.

Det er denne historiske situasjonen Knut Kolnar forsøker å presentere. I sin anmeldelse i Klassekampen ga Susanne Christensen Kolnar en nokså negativ vurdering, og det er ikke vanskelig å slutte seg til hennes skepsis til hans voldsomme lyst etter å trekke spissede slutninger ut av relativt spinkle grunnlag, jamfør beskrivelsen av menn som seksuelle pausefisk. Men han gir likevel en interessant beskrivelse av moderne mennesker som «frittsvevende erotiske atomer med en udefinerbar og kontinuerlig sult», en sult som kanskje er resultatet av konsumsamfunnets organisering av våre lyster inn i ulike «unike» individualiteter. Slående er det i alle fall at den liberaliseringen som har funnet sted omkring seksualitet de siste 100 årene slett ikke har fratatt emnet dets relevans som tema for tenkning omkring menneskets betingelser. I Marit Eikemos roman av fjoråret, «Samtale ventar», uttaler en forfatter «Eg er forfattar, og dette er dei vilkåra eg jobbar under: Eg vassar i nettporno!». Nettpornoens introduksjon uttrykker så godt som noe annet at vår menneskelighet formes av de teknologiske og økonomiske forhold vi lever under. Den samme innsikten møter oss i utgivelsene fra OCA og Knut Kolnar.

Artikkelen har tidligere stått på trykk i Klassekampen, mandag 09.01.2012.

Share This