Smarte roboter kan bli en feministisk revolusjon

Vil den fjerde industrielle revolusjonen føre til en feministisk omveltning? Kanskje, men stoler vi utelukkende på tekniske innovasjoner kan det like gjerne gå motsatt vei. Også politiske innovasjoner kreves, tror forfatteren og journalisten Katrine Marçal.

Hans Rosling pleide å si at det var vaskemaskinen som gjorde det: frigjorde kvinnen. Det var takket være vaskemaskinen at hans mor fikk tid til å lese bøker. «Takk industrialisering, takk stålverket, takk kraftstasjonen og takk kjemisk industri!». Til og med Vatikanet har presentert denne idéen: Den hellige stolens offisielle tidsskrift, Osservatore Romano spurte seg for noen år siden om vaskemaskinen har hatt større betydning for kvinners frigjøring enn p-pillen. Og det kan ligge noe i det. Takket være kjøleskap, tørketrommel, ferdigsydde klær og mikroovn gikk tiden som vi bruker på husholdningsarbeid ned fra 58 timer i uka i 1900, til 18 timer i 1975. Det var med andre ord ikke rart av gifte kvinner begynte å ta seg inn på det betalte arbeidsmarkedet i stor skala i nøyaktig samme periode. Den samme industrielle revolusjonen som ga oss vaskemaskiner gjorde også fysisk styrke mindre viktig på arbeidsmarkedet. De nye maskinene kunne løfte tyngre og jobbe lengre enn menneskene, de utkonkurrerte også den menneskelige arbeidskraften i mange bransjer. De nye jobbene som kom var i stedet mer kunnskapsbaserte. Arbeidsmarkedet forandret seg, noe som gagnet kvinner.

Fra dampkraft til kunstig intelligens

Vanligvis snakker man om fire industrielle revolusjoner. Den første var da menneskene på midten av 1700-tallet begynte å bruke vann- og dampkraft til å mekanisere produksjonen. Vi fikk nye fabrikker og damplokomotiv. Den andre kom på 1800-tallet. Med den nye masseproduksjonen og elektrisiteten fikk vi telefoni, samlebånd og stålproduksjon. Og selvfølgelig den første vaskemaskinen. Den ble oppfunnet i 1908. Den tredje industrielle revolusjonen tok fart etter andre verdenskrig, da den nye informasjonsteknologien ga oss internett, mobiltelefoni og datamaskiner.

Den fjerde revolusjonen påstås å være den som vi lever i nå: 3D-printere, nanoteknologi, bioteknikk, kvantedatamaskiner, droner, selvkjørende biler og det som kalles for «tingenes internett»: altså husholdningsmaskiner, farkoster og bygninger som kan kommunisere med hverandre. Samt robotene, selvsagt. De sies jo å allerede være her. De sorterer papp, kjører biler og bestemmer hva du ser på Facebook. Og snart kommer de også til å ta jobben din, heter det. Én eneste robot kan i dag lage en hamburger på ti sekunder. Den beregnes å egenhendig snart kunne erstatte personalet på en hel McDonald´s-restaurant. Nye byggeroboter kan ikke bare måle, skru, lime og holde i verktøy, de bygger også nye verktøy til seg selv dersom de gamle går i stykker.

I Sverige har Stiftelsen for strategisk forskning regnet ut at 53 prosent av dagens svenske jobber kan bli automatisert innen 20 år. Den fjerde industrielle revolusjonen sies dessuten å gå betydelig raskere enn de tidligere. Noen eksperter hevder at eksplosjonen av mobilteknologi, sosiale medier og dataskyer i løpet av det siste tiåret vil framstå som minimale i møte med utviklingen som kommer de neste ti årene. Andre er uenige. I en ny rapport fra OECD hevdes det at bare rundt 10 prosent av alle jobber kommer til å bli automatiserte. Og dessuten: Maskiner har alltid tatt jobb fra mennesker. Det som pleier å skje da, er at nye jobber dukker opp i deres sted. Hvorfor skulle den fjerde industrielle revolusjon være annerledes? I tidligere historiske faser har de nye maskinene erstattet jobber innenfor en viss sektor. Da har menneskene kunnet gå videre til å arbeide et annet sted. De nye jordbruksmaskinene på 1800-tallet hadde lite å gjøre på kjøkkenet, kunne ikke stelle og lage mat, for eksempel.

Problemet med dagens roboter og algoritmer er at de kan benyttes nesten overalt, mener mange økonomer. Den nye robotteknikken er generell. Alt arbeid som det går an å bryte ned i mindre og repetitive deler, kan de nye robotene teoretisk sett ta over.

Om den andre og tredje industrielle revolusjonen frigjorde kvinnen slik at hun kunne oppnå rollen hun har i dagens samfunn, hvilke konsekvenser vil den fjerde industrielle revolusjonen få for likestillingen? Toyota holder allerede på å utvikle roboter som kan hjelpe til med husholdningsarbeid. Men roboten som kan plukke ut av oppvaskmaskinen, er bare en naturlig forlenging av selve oppvaskmaskinen. Man bør også kunne tenke seg at den fjerde industrielle revolusjonen vil føre med seg noe annet: På alvor snu opp ned på maktforholdet mellom menn og kvinner. På en måte vi ikke har sett tidligere.

Gudrun Sjödéns blinde flekk

Kvinner med lav lønn får skylde seg selv, mente moteentrepenøren Gudrun Sjödén nylig. Kvinner velger å gå hjem fra jobben klokken fire for å være bekvemme, mente hun, og raseriet fra konsumentene av hennes stormønstrede tunikaer lot ikke vente på seg. Kvinner går jo ikke hjem klokken fire for å hvile, og de kvinner som har valgt lavtlønnede yrker, har også i høy grad valgt jobber som er veldig viktige for samfunnet: Noen må jo ta hånd om barna og passe på de gamle, de syke og de som trenger assistanse for å fungere. Samfunnet kan eksistere uten stormønstrede tunikaer. Men det kan ikke eksistere uten at noen gjør disse jobbene.

Samtidig uttrykker Gudrun Sjödén naturligvis bare markedsøkonomiens logikk slik den ser ut i dag. Arbeid som blir utført ubetalt i hjemmet, regnes ikke som «produktiv aktivitet» i økonomiens standardmodeller, det er ikke inkludert i BNP-tallene, og anses ikke som medvirkende til det vi kaller økonomisk vekst. Det er med andre ord ikke bare Gudrun Sjödén som lukker øynene for denne typen arbeid.

På samme måte som ubetalt omsorgs- og husholdningsarbeid ikke tas på alvor, vurderes betalt arbeid innen pleie og omsorg lavt. 73,5 milliarder norske kroner er totalsummen av lønnsforskjellene mellom likeverdige kvinne- og mannsdominerte yrker i Sverige. Yrker der man arbeider med data, tall og tekst vurderes høyt, og yrker der man jobber med mennesker vurderes lavt. Den som tar vare på bilen får bedre betalt enn den som tar vare på farmor. Slik er det, ikke bare i Sverige, men i prinsippet over hele verden. Markedsøkonomiens logikk har med andre ord ikke vært på parti med kvinner. Velferdsstaten har kompensert for dette; den har gjort en stor del av det ubetalte omsorgsarbeidet betalt. Men den har ikke angrepet strukturene som sier at arbeid med mennesker skal vurderes lavere enn andre jobber på arbeidsmarkedet. Spørsmålet er om dette kommer til å forandres – nettopp på grunn av den fjerde industrielle revolusjonen?

Om den andre og tredje industrielle revolusjonen frigjorde kvinnen slik at hun kunne oppnå rollen hun har i dagens samfunn, hvilke konsekvenser vil den fjerde industrielle revolusjonen få for likestillingen?

Tekst: Katrine Marçal

Svensk forfatter og journalist. Hun har blant annet gitt ut bøkene Voldtekt og romantikk (2009) og Det enda könet (2012).

Illustrasjon: Stian Tranung

www.stranung.no

Kroppens intelligens er undervurdert

Hva kan mennesker som maskiner ikke kan? Det spørsmålet stilles stadig oftere i diskusjonen om hvilke bransjer som eventuelt kan være mer motstandsdyktige mot roboter enn andre. Kunstig intelligens gjør akkurat nå enorme framskritt når det gjelder repetitive og forutsigbare jobber. Det den er mindre god på, er sånt som krever konstant tilpasning og forståelse av kontekst, nyanser og følelser. Arbeidet innen pleie, omsorg og skole, for eksempel. Her vil robotene få det vanskeligere, tror mange. Det finnes nemlig et paradoks innen robotforskningen som man kaller for Moravecs paradoks, oppkalt etter robotforskeren Hans Moravec. Paradokset sier at det vi mennesker synes er vanskelig, og som tar mange år for oss å lære – som avansert matematikk eller sjakk – synes roboter er enkelt. Men det som vi mennesker syns er enkelt, er derimot ofte vanskelig for roboter. Ting som å gå, åpne en dør, sykle eller hoppe tau.

Alt dette er kroppslig kunnskap: ting vi lærer oss gjennom at kroppene våre interagerer med omverden. Og alt dette er vanskelig for den kunstige intelligensen. Det er generelt interessant hvordan «intelligens» i debatten om AI nesten alltid beskrives som noe kroppløst. Roboter kan i dag beseire verdensmesteren i sjakk, men det finnes ikke en eneste robot som kan komme inn i et menneskes hus og lage en kopp te til vedkommende. Enda mindre følge etter en treåring på en lekeplass og passe på barnet mens det leker i husker og i sklier. Dette taler for at mange av de i dag kvinnedominerte yrkesbransjene kommer til å være mer robotsikre enn mange mannsdominerte. De jobbene som vi i dag vurderer høyt: der man jobber med data, tall og tekst, er de som den kunstige intelligensen kan konkurrere med oss om. De yrkene som vi derimot vurderer lavest: de der man jobber med mennesker, der kommer robotene til å ha et problem. Hva kommer det til å gjøre med måten vi vurderer disse jobbene på i fremtiden?

Mange tror at den fjerde industrielle revolusjonen kommer til å forandre mange yrker, snarere enn at disse yrkene forsvinner helt. De vil i større grad handle om kommunikasjon, empati og relasjoner – altså egenskaper som vi har lært oss å oppfatte som «kvinnelige», og som man historisk sett har forventet at kvinner er flinke til.

Det finnes ingen lege som rekker å lese gjennom all forskning som eksisterer på feltet. Teknikken er allerede i dag til stor hjelp som beslutningsstøtte når diagnoser skal stilles. Denne utviklingen kommer til å fortsette. Roboter kommer til å utføre flere typer operasjoner, og lese langt flere røntgenbilder. Legene kommer dermed til å spesialisere seg mer mot de delene av yrket som krever menneskelig kommunikasjon med pasienter. Legeyrket vil med andre ord forandre seg.

Dette betyr imidlertid ikke at roboter ikke kan brukes i sykepleien. Det finnes allerede roboter i Japan som hjelper til i eldrepleien, eksempelvis med å løfte pasienter fra rullestoler til senger, og sparer dermed mange verdifulle menneskelige rygger. Men det er noe med nettopp pleie og omsorg som de fleste av oss kan være enige i at krever menneskelighet. Der nettopp den mellommenneskelige kontakten på mange måter er det sentrale arbeidet, det som skaper virkelig kvalitet innen eksempelvis sosialt arbeid, pleie, psykiatri og skole. Og om det stemmer: hvilke konsekvenser kan utviklingen tenkes å få for likestillingen?

detalj (1)

Teknikken holder ikke – politikk behøves

Hva ville skje med hvordan vi vurderer omsorgsyrkene dersom det prinsipielt sett bare var disse yrkene som fantes igjen for menneskene å gjøre? Om finans-, transport- og juristbransjen ble automatisert og i stor grad tatt over av maskiner? Om stater i stor grad måtte omskolere arbeidsløse menn til eksempelvis å bli sykepleiere? Hva kan det komme til å gjøre med vårt syn på pleie? Og kjønn?

«Kunnskapsøkonomien» erstattet av en «relasjonsøkonomi»? Revurdering av tradisjonelt sett kvinnelige egenskaper? Tradisjonelle kvinneyrker som de (eneste) delene av arbeidsmarkedet der mennesker fortsatt arbeider? Dette kan godt være den store muligheten som feminismen har ventet på. Men det krever politiske tiltak. Det finnes nemlig absolutt ingenting som sier at den fjerde industrielle revolusjonen automatisk kommer til å føre dithen. Tvert imot. En kunne like gjerne tenke seg en fremtidig økonomi der menneskelig kontakt blir en luksusvare. Der de rike kan ansette mennesker som passer barna deres, mens de fattige må nøye seg med robotførskolelærere. Der de rike har sykehjem bemannet av mennesker, de fattige kun med roboter.

Javisst var det vaskemaskinen som i stor grad frigjorde kvinnen. Men det var ikke teknikken i seg selv. Det var måten den ble spredt i samfunnet på. Hvordan de tekniske innovasjonene også førte til politiske innovasjoner. Ser vi noe liknende i dag? Det er egentlig det sentrale spørsmålet.

Oversatt av Oda Vige Helle.

Denne teksten ble først publisert på dagensarena.se

Den som tar vare på bilen får bedre betalt enn den som tar vare på farmor.

Share This