Hva får man når man plasserer stuntreporter og supertøffffing Leo Ajkic i en samtale om kvinnesyn og feminisme? Svar: Kjærlighetsdyrking og pragmatisk feminisme forkledd som bombastisk sexisme og kjønnskonservativisme. Eller omvendt. Eller begge deler.

Tekst: Marte Mesna, politisk redaktør i Fett


Du er altså mannen som gjerne går rundt på norske fortau og agerer småsexistisk gangster. Faller det seg naturlig, eller er det bare en rolle du spiller?

Nei, det er ikke bare en rolle. Det er snarere sånn at jeg jobber på impuls når jeg er på TV, i stedet for å gjøre det jeg er oppdratt til eller det som forventes av meg. Jeg opp- søkte aldri TV-jobben, jeg fikk den ved en tilfeldighet fordi noen andre trakk seg, og da ble det til at jeg bare ga faen og gjorde ting sånn som de falt seg.

Så det er en stil du føler deg hjemme i, med andre ord?

Ja, den funker, liksom. Men jeg kan jo kjøre flere stiler. Når jeg ikke er i sentrum med den liksom-ekstreme greia, er jeg jo bare vanlig. Mer eller mindre vanlig. Mer nysgjerrig. På TV-aksjonen, for eksempel, og generelt når det ikke er meningen at jeg skal sette ut folk.

Apropos dette med å sette ut folk. Fett er jo et feministisk tidsskrift …

Er det?

Ja, det er det.

Okei, kult.

Uansett, det er jo tydelig at du spiller bevisst på forskjellige strategier avhengig om de du skal sette ut er kvinner eller menn. Riktig?

Nei, det kommer an på personen.

Jaså?

Ja, og jeg tenker sånn: Det finnes menn som oppfører seg mer som damer gjør, og damer som oppfører seg mer som menn gjør. Jeg tenker at det handler om individuelle personer, først og fremst.

Nå snakker du jo som en nyfrelst feminist. Er du feminist?

Nei, nei, det er bare det at kjønn egentlig ikke har noen betydning lenger.

Ja vel. Men hva med rumpedasking og kroppsfiksering? Det er jo kvinnelige intervjuobjekter du møter på den måten, ikke de mannlige.

Nei, men det handler mye om omstendigheter. Her snakker vi P3 og hva P3-lytterne vil ha, og hvis jeg får instruksjoner à la «kan du ikke være litt tøff og daske henne på rumpa?», og jeg gjør det, blir ikke akkurat instruksjonene med i klippet. Det handler like mye om hvordan folk vil fremstille meg.

Er det greit for deg?

Jada. Jeg mener, når man går bak en fin dame på gata, så vil man jo daske henne på rumpa. Seriøst. Så da blir det bare et uttrykk for hva mange tenker.

Du gjør altså det mange har lyst til å gjøre og si?

Ja, det er det jeg liker å drive med. Kødde litt med hva noen kunne sagt eller gjort, og se hvordan folk reagerer.

Men seksualisering, trakassering og sjikane eksisterer jo faktisk i virkeligheten, det er ikke bare en gøyal hypotese.

Altså, jeg skaper en situasjon for å se hva reaksjonene blir, og jeg kødder. Jeg mener det er rom for det.

Kan det være sånn at det du gjør, også er et uttrykk for at likestillinga i Norge har kommet så langt at det er greit?

Ja, det du sier der, beskriver jo hvordan det burde være. Absolutt. Det bør være likestilling, sånn at vi kan kødde med hverandre like mye, også kjønnsbasert kødding, uten at det er noe problem. Kvinner kødder med menn også, så hvorfor ikke? Og jeg går ut fra at damene jeg kødder med, tåler det. Er ikke det bare fint?

Men kødd eller ikke kødd, du befester jo stereotyper som nettopp ikke er så veldig likestilte. Damer skal se bra ut, menn er tøffinger og griller kjøtt.

Ja. Og ja, jeg føler at det burde være litt sånn også. Ikke alle damer trenger å se bra ut, men de bør gjøre det beste ut av seg.

Gjelder det menn også? Bør de gjøre det beste ut av seg utseendemessig?

Ja, hjemmeværende menn. Nå snakker jeg altså om hjemmeværende kvinner og hjemmeværende menn. Skal du være hjemme og ikke jobbe, får du i hvert fall se bra ut. Det var det jeg mente.

FEMINISME OG KJÆRLIGHET

OK. Men hjemmeværende eller ikke hjemmeværende: Hva bør et kvinnelig intervjuobjekt gjøre når hun utsettes for tøysesjikanen din, for å komme ut av situasjonen med æren i behold?

Det kuleste er jo hvis hun kødder tilbake og prøver å sette ut meg. Forresten har jeg ingen klar greie med at jeg digger å sette ut damer med det seksuelle nødvendigvis, egentlig liker jeg ikke så godt å gjøre det. Det kommer an på kontekst. Hvis hun virker litt blond og dum, for eksempel. Eller prøve samme stilen med en superhard feminist.

Ville du greid å sette ut en «superhard feminist»?

Ja, klart. Alle. Når jeg tenker på feminister, ser jeg forresten for meg sånne Ottar-damer.

OK, og hva tenker du at feminisme innebærer?

Altså, hvis en dame sier til meg at hun er feminist, dømmer jeg henne først og tenker: Hun har misforstått, hva faen er det hun er feminist for, liksom. Hva er det de slåss for i Norge i dag, det er ferdig, det er blitt gjort. Men det hadde jo ikke blitt gjort hvis alle bare hadde sittet med hendene i fanget og vært fornøyde, heller.

Så feminismen er fortsatt nødvendig?

Jeg vet ikke. Kanskje det er nødvendig at noen damer jobber med å holde fast på det man har oppnådd. Samtidig har alle blitt mye mer kyniske. Alle sammen, menn og kvinner. Og feminismen har jo bidratt til at familien har gått i oppløsning. Ikke bare feminismen, men det faktum at alle fokuserer på å gjøre det de har lyst til.

Finnes det noen bedre løsning?

Altså, menn er fysisk sterkere. Fra naturens side er mannens rolle slåssing og jakting og alt det der, kvinnens rolle kan være å oppdra barn og amme og sånn.

Men vi lever jo ikke i et jegersamfunn lenger, andre egenskaper enn fysisk styrke spiller like stor rolle.

Jeg sier bare at det med fokus på egen lyst og individualitet har gjort ting mer komplisert. Jeg synes dette er vanskelige spørsmål. Men det er skikkelig kult å snakke om!

Enig. La oss snakke litt mer om valgfrihet. Er det ikke mye bra ved det, også? Vi ser jo for eksempel mange menn som vil være mer sammen med barna og som kjemper for mer pappapermisjon, er ikke det bra for familien?

Jo, og pappaperm er veldig bra.

Mener du det?

Ja, for faen! Dama har jo båret ungen i ni måneder, skulle bare mangle at mannen bærer ungen når den kommer ut. Og i oppdragelsen skal jo ungen lære av faren også. Men problemet er at vi har overlatt alt til institusjonene. Alle jobber hele tiden fordi det er dét de har lyst til, vi er mindre avhengige av kjærligheten enn før, og vi overlater oppdragelsen til barnehage og SFO og sånn.

Vi er mindre avhengige av kjærlighet?

Ja, nå er det lettere å velge å være kynisk. Fokusere på karriere. Men man trenger kjærlighet på slutten av dagen. Når det kommer til stykket. Alle gjør det.

TRADISJONER OG STREKKMERKER

Du sa at familien har gått i oppløsning og at institusjonene har tatt over barneoppdragelsen. Hvem sto for din oppdragelse?

Jeg vokste opp med besteforeldrene mine da jeg bodde i Bosnia. Bestemor og bestefar, liksom! Det var fint. Bestemor var forresten mye strengere enn bestefar. Hun var skikkelig hard. Hehe. Uansett, det er tydelig for meg at når familien ikke spiller samme rolle lenger, er det mye som går tapt. Tradisjoner som man må lære seg for at de skal gå videre: matkultur, sanger, strikking – det er jo kunst! Men nå gjør maskiner alt, mens vi bare beveger oss fritt rundt. Det har blitt vanskeligere å holde på tradisjoner.

Burde det være kvinnenes oppgave å holde på dem?

Nei, ikke nødvendigvis. Problemet er at ingen har lyst. Folk fokuserer bare på karriere og penger i stedet. Egentlig bør en kvinne føde når hun er atten år. Eller seksten.

Seksten!?

Ja, for å unngå strekkmerker. Det er jo det beste for henne selv. Hun er dessuten skapt for å føde så tidlig.

Du mener at vi lever i et samfunn som fungerer for lite i tråd med naturen, forstår jeg deg rett?

Ja, alt vi gjør, går for mye mot naturen. Vi motsier naturen hver dag. Fordi vi har friheten til å velge.

Du betonte jo tidligere at folk du møter er forskjellige på individnivå, og at kjønn ikke har så stor betydning egentlig. Skulle du altså ønske det var annerledes?

Nei, det er sikkert mye positivt ved det også. Men jeg går ikke rundt og sier hva som er riktig eller galt. Jeg bare peker på ting og kommenterer det. Jeg sitter ikke med noen fasit, og det vil jeg heller ikke.

Som i: Ingenting er avgjort, samme for meg?

Nemlig. Det eneste jeg vet, er at vi alle skal dø en dag.

Share This