Vi bruker smarttelefoner som vekkerklokke, lommelykt og fotoapparat, for å lese aviser, spille spill, betale og kommunisere – og sex. Hva kan et blikk på den digitale hook-up-kulturen fortelle oss om våre sexliv? Velkommen til den seksuelle revolusjonen 2.0.

Tekst: Jenny Schnaller

Dersom du er singel i dag, kommer noen før eller siden til å foreslå at du skal prøve Tinder. Selv om det finnes en god del andre alternativer er Tinder sannsynligvis verdens mest kjente og populære dating-app, særlig når det gjelder det heterofile markedet. Hver eneste dag sveiper folk 1,6 milliarder ganger, til både høyre og venstre.[1] Da flere og flere av vennene mine begynte å bruke Tinder, ble jeg nysgjerrig på hvordan Tinder egentlig påvirker dating og sexlivet til unge mennesker i dag. I 2018 startet jeg derfor et forskningsprosjekt ved det Tekniske Universitetet i München. Jeg intervjuet rundt 40 heterofile personer om hvordan de bruker Tinder og hva slags opplevelser de har hatt med dating-appen. Det ble fort tydelig at de fleste informantene mine hadde et skikkelig elsk-hat-forhold til appen. «Jeg har sikkert slettet Tinder fem ganger» innrømmer 25 år gamle Kristian, «men det tar ikke lang tid før jeg laster det ned igjen. Det går liksom ikke uten lenger.»

Bilde: Pixabay/Timusu

Effektiv puling

Tinder er praktisk, enkelt og tidseffektivt. Er de i nærheten? Er de tilgjengelige? Er de attraktive? Hvis ja, sveip til høyre. Tinder gir deg tilgang til et stort menneskemarked der du kan finne alt fra en one night stand til ekte kjærlighet. Et sentralt prinsipp i kapitalismen er at vi vil øke produksjonshastigheten og samtidig redusere produksjonskostnadene. Det er akkurat dette Tinder gjør for oss når det det gjelder dating og sex. Vi sveiper gjennom menneskene i løpet av sekunder, mens vi samtidig ligger fyllesyke hjemme på sofaen, sitter på do eller er på trikken. Hvordan jeg ser ut mens jeg sveiper eller chatter spiller ingen rolle, fordi jeg har lagt ut bilder som viser meg akkurat slik jeg vil at du skal se meg. På Tinder gjelder det å markedsføre seg selv på best mulig måte: konkurransen er stor og de fleste bruker mindre enn et sekund for å bestemme om de liker hva de ser. Det er ikke få mennesker på Tinder som hovedsakelig ønsker å teste ut markedsverdien sin. Hver eneste match gir bekreftelse og kan bli til et lite endorfin-kick. Det skaper avhengighet. Dette påpeker også flere av informantene mine. «Man blir litt avhengig, det må jeg si», forteller 28 år gamle Sara til meg. «Når man har hatt to, tre dater som gikk bra, der du hadde det gøy, da får du et lite kick, og plutselig tindrer du overalt – hver gang du har noen få ledige minutter på jobb, mens du lager middag eller rett før du legger deg.» Tinderkan fort bli til en slags lek med en innebygd selvtillitsbooster. Men Sara opplevde ikke dette nødvendigvis som noe negativt. Hun har til og med blitt kjent med kjæresten via Tinder. «Jeg kan bare anbefale Tinder på det sterkeste. Jeg ville absolutt gjort det igjen. Om jeg blir singel, er det første jeg kommer til å gjøre å laste ned Tinder.»

I tillegg har Tinder blitt et sted der du kan leve ut dine seksuelle fantasier og fetisjer. Det er for eksempel ikke sjeldent at et par legger ut en felles profil på jakt etter en trekant eller gruppesex, noe som er mye lettere å finne digitalt, enn ute på byen. Mulighetene på Tinder kan virke grenseløse. «Jeg har vært på mer enn 50 dater i de siste månedene», forteller 24 år gamle Mia, «en uke hadde jeg til og med en ny date hver eneste kveld, bare for å teste det ut. Jeg synes det er spennende å bli kjent med så mange forskjellige menn.» Psykologen og samlivseksperten Sissel Gran uttaler seg derimot kritisk mot de tilsynelatende uendelige valgmulighetene på Tinder. I Morgenbladet påpeker hun at choice overload, altså en overflod av valg, skaper uro og rastløshet hos brukerne: «Tinders ansiktsgalleri kan føre til valgoverbelastning fordi variasjonsrikdommen blir for stor når alle de ukjente ansiktene strømmer på hulter til bulter».[2] Det fører ifølge Gran til at vi lever med et konstant håp om at neste match blir enda bedre, og til slutt klarer vi ikke å bestemme oss for noen. Ønsket om å alltid finne noe bedre og mer spennende, resulterer muligens i at vi aldri er fornøyd med det vi allerede har. Det er dette hun kaller for «valgfrihetens paradoks».

Sex som statussymbol

Frihet i et forbrukersamfunn forstås som å ha mange valgmuligheter. Hva frihet innebærer utvikler og forandrer seg i samspill med samfunnet vi lever i – frihet er ikke et statisk begrep. Den seksuelle revolusjonen fra 60- og 70-tallet handlet for eksempel om å oppnå frihet fra gammeldagse moralforestilinger, frihet til å kunne oppleve, utforske og nyte seksualiteten sin både aleine og i samtykke med dem man vil dele den med. I dag blir seksualiteten vår sett på som en viktig del av vår helse og velvære. Sex trenger ikke lenger å være knyttet til kjærlighet, ekteskap eller reproduksjon, snarere har den seksuelle nytelsen blitt til et formål i seg selv. For sosiologen Eva Illouz betyr det at vi kan se på sex som et hedonistisk gode, som konsumeres for å oppnå en ny form for sosial kapital.[3] Med andre ord: det å ha et aktivt, tilfredsstillende sexliv og lystfylte opplevelser har blitt et statussymbol. Melanie forteller i et intervju at en del av venninnene hennes som har kjæreste virker misunnelige på Tinder-opplevelsene hennes: «Når jeg snakker med dem, sier de ofte ‘åh, jeg har det jo egentlig bra i forholdet mitt, men historiene dine er så spennende, du opplever så mye, skulle ønske jeg også kunne gjøre det.’»

Den feministiske forfatteren Erica Jong beskrev i romanen Fear of Flying fra 1973 tilfeldig sex (hun kalte det for «zipless fuck») som den ultimate seksuelle frigjøringen: sex mellom to fremmede mennesker som er frie fra skam, skyldfølelser, forpliktelser og baktanker og som bare fokuserer på ren seksuell nytelse.[4] Norge ligger til og med på verdenstoppen i tilfeldig sex. Det er imidlertid flere som stiller spørsmål om samtidens hook-up-kultur virkelig kan bli betegnet som frigjørende – særlig for jenter. I boken Girls & Sex – Navigating the Complicated New Landscape fra 2016 beskriver den amerikanske journalisten Peggy Orenstein[5] at selv om jenter føler seg seksuelt frigjorte når de har uforpliktende sex, betyr det ikke at de nødvendigvis opplever seksuell nytelse. Tvert imot innrømmer et flertall av jentene at de regelmessig later som at de får orgasmer. Dette tyder på at det er særlig mennenes seksuelle nytelse som blir prioritert i den såkalte hook-up-kulturen.

Når uforpliktende sex oppleves som frigjørende, så er det fordi den baser seg på autonomi og emosjonell distanse, noe som tradisjonelt har blitt sett på som typisk maskulint. Det sies at menn er flinkere enn kvinner til å skille mellom sex og kjærlighet. Omsorg og følelser derimot, som tradisjonelt er assosiert med den kvinnelige identiteten, må holdes tilbake. I tillegg har promiskuitet alltid vært et tegn på makt for menn. Som mannforskeren R.W. Connell påpeker: «To be masculine is to fuck women.»[6] En kjent myte når det gjelder heterofil sex er dermed også at menn alltid ønsker seg sex, alltid er klare for å ha sex og vil ha det mye oftere enn kvinner.

Ta en for laget

Dette gjenspeiles også i intervjuene mine. En felles antagelse hos informantene var at kvinner er på Tinder fordi de leter etter kjærlighet, mens menn bare er ute etter sex. Selv om dette ikke nødvendigvis stemte overens med deres egne Tinder-opplevelser, har denne stereotypen fortsatt innvirkning på oppførelsen deres. På en Tinder-date er forventningene til hva som skal skje store. Begge er tilsynelatende tilgjengelige og «liker» hverandre godt nok til at de faktisk går med på å møtes. Deretter gjelder det å finne ut om de også er tiltrukket av hverandre i den «virkelige» verden. «Du møter noen, også bestemmer du i løpet av en halvtime om dette er en potensiell partner, eller ikke» forteller Eva meg. «Denne prosessen er jo ikke naturlig. Vanligvis så har man jo ikke slike forventninger når man møter noen. Kanskje man blir venner. Kanskje ikke. Det er noe som kan utvikle seg over lengre tid. På Tinder derimot møter man hverandre med en veldig tydelig intensjon og det gjelder å finne ut med en gang: ja eller nei.»

«Jeg er en gentleman. Og en ekte gentleman gir dama det hun trenger. Så da er det bare å bite tennene sammen og fullføre.»

I et av mine første intervjuer spør jeg Johannes, en 26 år gammel student, hva han gjør når han er på en Tinder-date og merker at han egentlig ikke er fysisk tiltrukket til kvinnen han møter. Han svarer at han synes det er ubehagelig å avvise en kvinne direkte: «Når jeg avviser henne, så sier jeg jo på en måte at det er hennes feil. At hun ikke er bra eller deilig nok for at jeg skal gidde å ha sex med henne. Det klarer jeg ikke. Så da går jeg heller med på det». Da Johannes fortalte meg dette i intervjuet, ble jeg overrasket. «Sier du at du har sex selv om du egentlig ikke har lyst?» spurte jeg. «Ja», var svarte han. «Jeg er en gentleman. Og en ekte gentleman gir dama det hun trenger. Så da er det bare å bite tennene sammen og fullføre. Ta en for laget, liksom». Etter flere intervjuer går det opp for meg at Johannes ikke er den eneste som gjør det slik. Halvparten av alle mennene jeg snakker med forteller om lignende situasjoner. Joakim, 31 år, sier for eksempel: «Jeg har jobba hele dagen, så drar jeg på date, vi spiser, vi drikker og etter det har jeg egentlig mest lyst til å bare gå hjem alene og legge meg. Men så spør hun om jeg vil bli med henne hjem. Skal jeg liksom si at jeg helst bare vil sove i ro og fred? Det går ikke. Hva skal hun tro om meg da?».

Frihet nedentil

Den tyske forfatteren og journalisten Margarete Stokowski skriver i boken Untenrum frei (2016) at vi ikke kan være frie «der nede», når vi ikke er frie «der oppe», og omvendt.[7] Med «nede» mener hun sex og seksualitet og med «oppe» viser hun til vår forståelse av oss selv og andre. Begge hører sammen. Seksuell frigjøring fungerer ikke uten en frigjøring i politisk forstand: En frihet fra kjønnsroller, normer og myter. Men de har vi ifølge Stokowski fortsatt mange av. Vi lever i en verden der «gutta tror at de viser svakhet om de ikke tar initiativ første kvelden, mens jenter tror de blir sett på som løse om de går med på det», poengterer Siv Gamnes, spesialist i sexologisk rådgivning, i Aftenposten.[8] Det er fortsatt veldig tabubelagt for menn å innrømme manglende sexlyst, særlig siden de ofte tror at en konstant sexlyst forventes av dem. Menn må kunne tørre å si nei til sex om de ikke ønsker det, uten at det stilles spørsmål ved manndommen deres. Sexlyst er tross alt like variert hos menn som hos kvinner. Hvis myten om at menn alltid har lyst på sex fører til et så stort selvpålagt press, spørs det om Tinder bidrar til seksuell frigjøring, eller om det heller er med på å reprodusere kjønnsnormer.

Etter alle intervjuene mine sitter jeg i alle fall igjen med en oppfatning om at Tinder hovedsakelig forsterker tradisjonelle kjønnsstereotyper. Når vi sveiper med en enorm hastighet dømmer vi bildene av menneskene vi ser kun på basis av de (ofte underbevisste) stereotypene og forestillingene om mennesker som vi allerede har. Selv om vi vet at Tinder er ganske overfladisk, går vi med på det. «Hvordan skal jeg egentlig vite om vi kunne ha passet sammen når jeg bare ser på bilder?», spør 27 år gamle Thomas i et av intervjuene. «Kanskje hun er utrolig smart, eller har en utrolig fin stemme eller har masse bra tanker. Men nei, jeg synes hun er for feit, så jeg sveiper til venstre». I denne prosessen re-aktiverer vi stereotypene vi har for hver sveip. Om og om igjen. Vurderingsprosessen av bildene skjer tross alt på grunnlag av et enkelt binært system: Hot or not, ja eller nei. Det er ikke rom for noe midt i mellom. På denne måten kan Tinder kanskje bidra til en form for seksuell frigjøring der «nede», men appen hjelper oss ikke nødvendigvis til å bli friere her «oppe». For at det skal skje må vi nok fortsette å lære oss å bryte ut av det binære systemet.

Denne teksten ble opprinnelig publisert i Fett 3/19, og hadde tema SEX. Du kan bestille utgaven eller abonnement HER.

Noen fakta om Tinder:

Tinder er en mobil datingapp som ble grunnlagt i 2012. Istedenfor å fylle ut et spørreskjema om hvem du er og hva du vil, er profilene på Tinder minimalistiske: De består av noen bilder, et navn, alder og distanse. I tillegg har brukere maksimalt 500 tegn på å beskrive seg selv. Appen kan kobles opp mot Facebook, Instagram og Spotify. Den viser profiler til mennesker som er i nærheten, og man kan sveipe enten til høyre (like) eller til venstre (dislike). Hvis personen du liker også liker deg tilbake, blir det en match. Først da får du muligheten til å ta kontakt med denne personen, via en privat chat. Dermed kan man i prinsippet bare få meldinger av personer som man selv «liker». I Norge har Tinder nesten en halv million brukere.


[1] Mansoor Iqbal (2018): Tinder Revenue and Usage Statistics. https://www.businessofapps.com/data/tinder-statistics/

[2] Sissel Gan ( 2018):Valgfrihetens paradoks. Morgenbladet. https://morgenbladet.no/ideer/2018/08/valgfrihetens-paradoks

[3] Eva Illouz (2018): Unloving: A Sociology of Negative Relations. Oxford University Press.

[4] Erica Jong (1973): Fear of Flying. Henry Holt and Company.

[5] Peggy Orenstein (2016): Girls & Sex – Navigating the Complicated New Landscape. HarperCollins.

[6] R.W Connell (2000): The Men and the Boys. University of California Press.

[7] Margarete Stokowski (2016): Untenrum frei. Rowohlt.

[8] Siv Gamnes i Miriam Lund Knapstad (2016): Fem myter om gutter, prestasjoner og kåthet. Aftenposten. https://www.aftenposten.no/norge/i/3053e/Fem-myter-om-gutter_-prestasjoner-og-kathet

Share This