Tekst: Mari Anne Hypher

Det er snart duket for sesongens siste Trygdekontoret.  Og kanskje også den siste noen sinne da staben tar en pause på ubestemt tid.  Jeg sikter til suksess-underholdningsprogrammet på NRK3 med programleder Thomas Seltzer i spissen. Programmet har vært et kjærkomment bidrag til norsk tv-underholdning og jeg har selv vært en trofast tilhenger gjennom alle fire sesongene. Dette til tross for en noe synkende kvalitet, mest i form av det heseblesende tempoet. Seltzer skulle hatt en time (ikke skarve 30 min) til disposisjon for å vellykket rekke gjennom presentasjonen av de forskjellige karakterene sine og ikke minst for å gi panelet en sjanse til å diskutere de velskrevne påstandene.

Noe annet som gradvis har begynt å irritere er kjønnskvoteringen i programmet  som nærmest har blitt en «fun fact». Det er oppe og vedtatt  at panelet i største grad består av menn. Enten bare  av menn, av tre menn eller to menn, men aldri mer enn én kvinne.

Selvsagt skal man velge gjester etter kunnskap og relevans innen feltet man tar opp, og ikke etter kjønn,  men fremstillingen her blir kjapt at det knapt finnes interessante kvinner i det norske samfunn som er verdt å gi en røst. I «homospesial»  hvor det blant annet ble drøftet «født sånn eller blitt sånn», var det for eksempel tre homofile menn, men ingen lesbisk kvinne.

Til tross for mange spennende, dyktige og bra damer som har gjestet programmet, har ikke rent sjeldent valget av den eneste kvinnelige debattanten også falt på glamourmodeller, bloggere og kontroversielle utskudd som i utgangspunktet har et mer eller mindre useriøst stempel. Det finnes klart lignende eksempler på mannlige gjester, men der har det også vært en motvekt som har representerer noe annet. Kvinner skal for all del ikke kvoteres, de skal inviteres. Så hvorfor blir de ikke det i samme grad?

Selv om programmet må tas med en klype salt i sin ironiske og  satiriske form, hvilket også den overtydelige machoprofilen til en gammal punkrocker kan ses under, hviler det et alvorspreg og noe litt sårt i stilen til programlederen.

Han er lynskarp og har kanskje gjort, blant annet, dette bevisste valget (velge bort kvinnen) mest som et grep for nettopp å slippe stempelet som stueren og politisk korrekt. Det er synd hvis gammeldags ukultur med gutteklubbholdninger  blir brukt som et ledd for å hevde en form for status. Dette sender feil signaler til nye generasjoner  unge menn og kvinner. Og jeg vil påstå at programmet har fått en viktig funksjon som samfunnskritisk røst, og  som et alternativ til  stereotypiske «talkshow». Programmet klarer å appellere til en  større bredde  i det norske (undergrunns) folk. Både rebeller, synsere, humorister, rockere, akademikere, hipstere, mest unge, også eldre, av begge kjønn, benker seg til skjermen. Da må også kvinner bli sett og hørt i dette forumet.

Share This