Når skal en politiker få lov til å «komme tilbake»? Dette er en stadig tilbakevendende debatt – og et godt eksempel på hvorfor #metoo trenger konkret oppfølging i form av tiltak, i følge Helga Eggebø.

Eggebø er sosiolg forsker ved Nordlandsforskning i Bodø, og har jobbet med likestillingspolitikk og engasjert seg i problemet ved seksuell trakassering i flere år. Hva synes forskeren om de forslagene som har blitt lagt på bordet den siste tiden?

Et naturlig sted å begynne er spørsmålet om lavterskeltilbud for håndheving av seksuell trakassering.

– Det har lenge vært et problem at det ikke fins noen fornuftig plass å klage inn seksuell trakassering.

Da blir det i stedet opp til den enkelte å ta saken til retten, og det blir et spørsmål ressurser, forteller Eggebø, og fortsetter:  

– I disse sakene har partiene selv å vurder om seksuell trakassering har skjedd. Dersom vi hadde hatt et lavterskeltilbud som håndhevet forbudet mot seksuell trakassering, kunne sakene i stedet vært behandlet der. Med en objektiv vurdering fra Likestillingsnemnda ville disse sakene vært lettere å håndtere for partiene, og man hadde kanskje unngått subjektive vurderinger, maktkamp og annen støy.

Et tiltak som adresserer dette ble varslet fra tidligere likestillingsminister Linda Hofstad Helleland ifjor, og fulgt opp av hennes etterfølger Trine Skei Grande bare et par dager etter at vi har snakket. I en tale til Venstres landsmøte erklærte Grande at regjeringen nå vil fremme et forslag om at «seksuell trakassering i arbeidslivet kan
bringes inn for likestillingsnemnda», og som også vil få makt til å idømme oppreisning til den fornærmede part.

Den feministiske bevegelsen har ventet lenge på tiltak mot seksuell trakssering. Men da #metoo-oppropet kom fikk regjeringen langt større trykk mot seg i spørsmålet om seksuell trakassering, og regjeringen har fremmet forslag om et lavterskeltilbud, takket være det enorme presset nedenfra.

– Det er på høy tid å få på plass et slikt lavterskeltilbud. Det burde vært gjort for lenge siden.

Eggebø satt selv i likestillingsutvalget som leverte to NOU-er i henholdsvis 2011 og 2012 kalt Struktur for likestilling etterfulgt av Politikk for likestilling. «Målet med utredningen er å legge grunnlaget for en helhetlig og kunnskapsbasert likestillingspolitikk for framtida», het det i mandatet. Også her var seksuell trakassering et viktig tema. Likestillingsutvalget foreslo i sin tid å la Likestillingsombudet håndheve seksuell trakassering.

Nylig var et annet forslag om tiltak mot seksuell trakassering mot seksuell trakassering opp til avstemming i Stortinget. Forslaget er utformet etter innspill fra JURK (Juridisk rådgivning for kvinner), LO og LDO, men ble nedstemt.

Forslaget var det følgende:

  1. Stortinget ber regjeringen sørge for at kunnskap om seksuell trakassering inngår i opplæringen av verneombud, og i opplæring av alle med personalansvar i offentlig sektor.
  2. Stortinget ber regjeringen undersøke om usikre tilknytningsformer til arbeidslivet som midlertidige ansettelser og innleie øker faren for å bli utsatt for seksuell trakassering og overgrep, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
  3. Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i arbeidsmiljøloven slik at arbeidsgivers ansvar for å forebygge og forhindre seksuell trakassering på arbeidsplassen fremgår tydeligere av arbeidsmiljøloven § 4-3.
  4. Stortinget ber regjeringen utrede lovfesting av erstatningsansvar for arbeidsgivere ved brudd på vernebestemmelsen i likestillings- og diskrimineringsloven § 13 sjette ledd.

Eggebø mener forslaget peker i riktig retning.  

– Slik jeg leser dette forslaget vil det bidra til å ansvarliggjøre systemene i stedet for at man skal være avhengige av medieoppmerksomhet for å få fokus på seksuell trakassering.

Likestillings- og diskrimineringsloven pålegger arbeidsgivere å arbeide systematisk for å forebygge trakassering. Men forebyggingsarbeidet er ikke en del av HMS-arbeidet som arbeidsgiver er pålagt, viser en Fafo-rapport om seksuell trakassering fra 2017.

Eggebø synes også at det er bra at man ser midlertidighet og korttidskontrakter i sammenheng med seksuell trakassering. I Fafo-rapporten Seksuell trakassering innenfor film-, TV-, scene-, musikk- og spillfeltet fremgår det at midlertidig ansatte er mer utsatte for seksuell trakassering.

– Man må gjerne utrede dette videre slik det står i forslaget, men Fafo-rapporten viser jo at det er en sammenheng. De av oss som jobber i midlertidige stillinger er mer utsatt.

Forslaget ble nedstemt 12. mars i Stortinget.

Share This