Vi må snakke om incel

Den såkalte incel-bevegelsen kan virke både latterlig og provoserende – men er det så lurt å møte disse mennene med mer mobbing?

Denne teksten er hentet fra Fett 2/2018.

Mandag den 23. april i år kjørte Alek Minassian (25) en varebil inn på et travelt fortau i Toronto, Canada. Ti mennesker ble drept, tretten ble skadet. Rett før terrorangrepet hadde Minassian lagt ut et innlegg på Facebook. «The Incel Rebellion has already begun!», skrev han. Og: «We will overthrow all the Chads and Stacys! All hail Supreme Gentleman Elliot Rodger!».

Rodger var 22-åringen som i 2014 drepte seks mennesker i California – tre menn i sin leilighet, og tre kvinner i en «sorority» (en sosial forening for kvinnelige studenter) – før han skjøt seg selv. Han etterlot seg et «manifest» der han forklarte at han ville straffe kvinner for å ikke ville ha sex med ham, og seksuelt aktive menn for å være, vel, seksuelt aktive menn.

Gjørmepøl av hat

I kjølvannet av Minassian-drapene har det kommet søkelys på den såkalte incel-bevegelsen. Forkortelsen står for «involuntary celibates». «Bevegelsen» er et løst nettmiljø med tusenvis av tilhengere – som en må anta alle er menn. Menn som hater kvinner.

Å lese forumet incels.me er som å vasse opp til nakken i en sydende gjørmepøl av kvinnehat og forherligelse av voldtekt og drap og andre former for vold. Det er en del overlapp med retorikken kjent fra alt-right-bevegelsen, en høyreekstrem nettkultur – selv om mange virker opptatt av å påpeke at incel-miljøet er etnisk sammensatt og dermed skiller seg fra alt-rights etnonasjonalisme. Som alltid med slike anonyme nettfora er det likevel vanskelig å vite hvem som er med og hvor seriøst en skal ta det de skriver. Men Minassian og Rodgers viser et skremmende voldspotensial.

illustrasjon incell Stian Tranung (1)

Chad, Stacy og Becky

Det er altså fravær av sex som utgjør grunnmuren i incel-identiteten, i tillegg til sosialt utenforskap. De beskriver seg selv som stygge og uattraktive nerder eller «creepy guys». I incel-verdenen kalles attraktive menn for «Chads»; attraktive kvinner er «Staceys», mens deres mindre tiltrekkende søstre er «Beckys». Et mye delt bilde viser to rader med menn og kvinner, sortert fra mest til minst attraktiv. Før vestlige kvinner ble seksuelt frigjorte, skal man tro grafen, gikk det rette linjer mellom folk, mens i dag har Becky fått det for seg at hun kan velge fra øverste hylle. (Noe annet enn heteroseksuell sex er utenkelig i incel-verdenen.)

Nå er jo ikke netthat mot kvinner særlig originalt (heh), men ifølge Angela Nagle, som har forsket på antifeministiske bevegelser, skiller incel seg ut når det gjelder intensiteten. Verdensbildet deres er basert på kjølig kalkulasjon og den sterkestes rett, som en savanne styrt av Ayn Rand. Selvmotsigelsene står i kø: Incels definerer seg selv som svake, noe som i et evolusjonsbiologisk perspektiv burde tilsi at de ikke får damer. Likevel er de tvangsmessig opptatt av at kvinner skylder dem sex. Kvinner omtales som sluts eller roasties, som i roast beef – «den degenererte tilstanden til vaginaen til den vestlige frigjorte kvinnen, fordi hun har kjørt kuk-karusellen i ten- og tjueårene», som Urban Dictionary hjelpsomt opplyser (min oversettelse). Kanskje enda verre enn dét pisspreiket er begreper som fembots og femoids – som fratar kvinner all menneskelighet.

Lagelig til for hugg

Incels mildt sagt vanvittige verdensbilde, kombinert med deres selvfremstilling som tapere, har ført til at de blir mobbet og latterliggjort av så å si alle andre på internett – fra alt-right til feminister. Subforumet «Incel Tears» på Reddit er viet til å vise fram incels mest idiotiske påfunn. Impulsen er ikke vanskelig å forstå – det er vrient å ta folk som bruker ord som «kuk-karusell» alvorlig, og det er nok best for leserens mentale helse å tolke trusler om å bombe studenthus og voldta vilkårlige kvinner som syke vitser, heller enn alvor.

Men er det lurt å møte disse mennene med mer mobbing? Er det smart å fortelle noen som baserer sin identitet på det at alle forakter ham, at han har helt rett i det? «Incel tears» og lignende har blitt kritisert for å drive folk mot selvmord – selv om dette også brukes som et bevisst ledd i incels strategi med å stakkarsliggjøre seg selv. Likevel: Radikalisering og utenforskap går hånd i hånd, om det er IS eller incel som rekrutterer. Og når selvhat og depresjon kombineres med et intenst hat mot kvinner og/eller hele samfunnet, kan resultatet bli dødelig.

Terrorfare

Men hva skal vi da gjøre? «Overraskende» nok har enkelte ymtet frampå om at kvinner må ta ansvar og «gi gutta sex» – om ikke frivillig, så tilgang til prostituerte. Tanken om at hatet bør møtes med menneskelig kontakt og empati er ikke fjern, men snarere enn å fortelle unge kvinner at de skal ta en for laget og date en mulig psykopatisk voldsmann, hva med å ta et oppgjør med en kultur som ikke lærer menn å regulere følelsene sine? I stedet for å akseptere incels absurde premiss om at menn har rett til sex og at kvinner skylder dem det, hva med å slutte å snakke om menn og kvinner som forskjellige arter? Gjøre noe med skjønnhets- og prestasjonspresset som undertrykker både kvinner og menn – og ikke minst bekjempe pornokulturen. Ta voldtekt seriøst som et samfunnsproblem. Dette er feministiske kampsaker. Vi er nødt til å ta innover oss at disse mennene, dette hatet, er et produkt av skadelige samfunnsstrukturer. Om noe er det enda et argument for å kjempe ned disse strukturene.

For dem som allerede er dypt inne i gjørma, er det mer nærliggende å tenke på dette som annen radikalisering – og på enkelte individer som potensielle terrorister. Tenk om etterretningstjenestene kunne lagt like mange ressurser i å overvåke ekstremt kvinnehat som de gjør med muslimske grupper. Kunne en laget et exit-program for incels, med oppsøkende tjenester som trekker dem ut av ekkokamrene og utfordrer dem på det skakkjørte selv- og verdensbildet? Jeg har ikke løsningen, men å ignorere disse mennene, og la dem råtne i sin egen stinkende nettcelle, er ikke et alternativ.

Denne teksten er hentet fra Fett 2/2018.

Tekst: Carline Tromp

Redaksjonsmedlem i Fett, kritiker i Bokmagasinet og jobber i Klassekampens debattredaksjon.

Illustrasjon: Stian Tranung

stranung.no

Faktaboks:

  • Incel står for «involuntary celibates» og er en nettbasert subkultur av unge menn som definerer seg ut fra at de ikke «får» sex fordi de er uattraktive.
  • Kulturen er gjennomsyret av hat mot kvinner spesielt og mainstream-samfunnet («normies») generelt.
  • Massedrapsmennene Elliot Rodgers, Chris Harper-Mercer og Alek Minassian har definert seg selv som incels eller assosieres med bevegelsen. Forherligelse av disse drapsmennene og av vold og voldtekt er utbredt på incel-fora.

Det er vrient å ta folk som bruker ord som «kuk-karusell» alvorlig.

Share This