Denne uken er det 60 år siden jazzmusiker Radka Toneff ble født – og 30 år siden hun døde. – Hennes innflytelse på dagens generasjon norske jazzsangere kan knapt overvurderes, sier forfatter Marta Breen.

Tiltross en kort karriere klarte Radka Toneff  å utmerke seg som en av Norges viktigste jazzmusikere – blant annet fikk hun Spellemannsprisen i kategorien beste vokal for albumet Winter Poems i 1977.

Marta Breen, forfatter av Radka Toneff – hennes korte liv og store stemme (Kagge, 2008) mener Toneffs innflytelse på dagens generasjon norske jazzsangere knapt kan overvurderes. Samtidig påpeker hun at også mange kvinnelige pop- og rockmusikere har funnet inspirasjon i Toneffs plater.

– Radka bidro også til at tekstfokuset ble større i det norske jazzmiljøet. Tidligere ble jazzen regnet som instrumentalistenes domene – ordene var liksom ikke like viktige. Men Radka klarte ikke synge naturlig uten å ha et sterkt forhold til teksten, sier Breen.

Toneffs innflytelse i norsk musikkhistorie er tydelig også i dag. Albumet Fairytales fra 1979 ble i fjor kåret til det beste albumet i Morgenbladets kåring av de 100 beste norske albumene. Journalist i Morgenbladet Bjarne Riiser Gundersen skrev da om albumets åpningsstrofe: «Når Radka Toneff synger dem, kan sånne strofer overleve tyve ironigenerasjoner på rad.»

For Breen er det først og fremst Toneffs stemmebruk som treffer så mange. – Hun synger veldig nakent, og langt fra perfekt. Selv om hun var klassisk skolert og svært dyktig teknisk, ville hun ikke at det skulle låte «for flinkt». Det sterke uttrykket kom av at hun levde seg inn i låten, og det virker som om hun glemte alt rundt seg.

Share This