Flere kvinner er voldtatt av Kadhafis styrker, viser ny rapport. Ofrene opplever nye, store påkjenninger i møte med samfunnet. Samtidig er det for tidlig å slå fast at voldtektene utgjør et krigsvåpen på linje med det som er dokumentert i andre konflikter, forklarer Inger Skjelsbæk ved PRIO.

En ny publikasjon fra Physicians for Human Rights rapporterer om krigsforbrytelser i Libya. Rapporten er et resultat av organisasjonens observasjoner fra Misrata i juni i år, og melder om flere hendelser hvor voldtekter har blitt utført av Kadhafis styrker.

Kan hendelsene i Misrata sammenliknes med bruk av voldtekt som våpen i andre konflikt- og krigssoner?

– Hendelsene som er beskrevet i rapporten er svært like det man har observert i mange andre konflikter. Voldtekt brukes som en måte å terroriserer en befolkning på, og dette kommer tydelig frem i rapporten, sier Inger Skjelsbæk. Skjelsbæk er forsker ved Peace Research Institute Oslo (PRIO), og leder blant annet et forskningsprosjekt om seksualisert vold i borgerkrigsituasjoner. Samtidig understreker hun at det er for tidlig å trekke noen konklusjoner om hendelsene i Libya, da det ennå er for lite dokumentasjon om hva som har skjedd.

– Hvorvidt man kan slå fast at denne formen for overgrep utgjør et krigsvåpen på lik linje med det man har dokumentert på Balkan, i Rwanda og i Kongo tror jeg det er for tidlig å si.

Vitner har forklart at en barneskole i landsbyen Tomina, 20 km sør for Misrata, ble brukt som  konsentrasjonsleir av Kadhafis styrker, og flere kvinner skal ha blitt voldtatt der. Lokale informanter mener at om lag femti kvinner i landsbyen skal ha blitt utsatt for samme behandling. Hvor store tallene egentlig er og om voldtektene har vært systematiske, er vanskelig å slå fast da seksualisert vold er tabubelagt og noe de færreste kvinnene i samfunnet vil snakke åpent om, i følge rapporten.

Skjelsbæk forklarer at voldtekt ikke et fenomen som bare dukker opp i enkelte konflikter, men som finnes i alle samfunn til enhver tid enten det er fred eller krig.

– Men, en krigssituasjon gjør at  folk som ikke ville ha forgrepet seg i andre situasjoner kan komme til å gjøre fordi det kan være et press om å begå disse handlingene, det er liten fare for å bli straffeforfulgt og det er måte å  fornedre motstanderen på, sier Skjelsbæk og utdyper:

– De ulike betydningene voldtekt kan få i krig avhenger av selve konfliktstrukturen og hvilken kjønnskultur som eksisterte før konflikten. Hun påpeker at det er vanskelig å stadfeste hva som har vært avgjørende for at voldtekt har blitt brukt i konflikten i Libya, ettersom man foreløpig ikke har nok dokumentasjon om dette.

Den foreløpige dokumentasjonen som er brukt i rapporten, forteller at jenter og kvinner helt ned i 14- årsalderen er blitt voldtatt av styrkene, og at det har forekommet æresdrap som respons til voldtektene. En far skal angivelig ha drept sine tre døtre da de kom hjem og fortalte at de gjennom flere dager var blitt gjengvoldtatt av soldater.

For kvinnene i Libya kan det se ut som at ettervirkningene av voldtektene være mer farlige og traumatiserende enn selve voldtekten i seg selv?

– Dette vil i noen grad avhenge av hvordan storsamfunnet rundt forholder seg til historier om seksuelle overgrep. Om religiøse, politiske eller lokale ledere av ulike slag tar til orde for at dette er overgrep hvor de individuelle ofrene er uten skyld, at de er ofre på lik linje med andre krigsofre vil dette kunne bidra til å dempe noen av de stigmatiske effektene voldtekt og andre seksuelle overgrep har på ofrene.

I følge rapporten skal også enkelte ha stått opp mot æresdrap, og en respektert Sheik skal offentlig ha uttalt at voldtatte kvinner og jenter skal bli sett på som «brave and bringing honor to their families».

Kan det være mulig å forandre synet på kvinner, ære og skam i slike situasjoner som disse kvinnene nå befinner seg i?

– Det tror jeg det er og det har man sett i andre konflikter slik som i Bosnia. Men, dette er ingen enkel prosess.

Foto: Misrata, Libya. Physicians for Human Rights.

Share This