Prøv å sette deg inn i denne situasjonen:

Du reiser til et fremmed land på andre siden av jordkloden for å tjene penger som du kan sende hjem til familien din. Du kjenner ikke språket eller normene i det nye landet. Du kjenner ikke til offentlige organer eller hvordan samfunnet er bygd opp. Den samme familien som du skal jobbe for, skal du også bo hos og få mat av. Din økonomiske overlevelsesevne avhenger av at familien utbetaler deg riktig lønn. Din oppholdstillatelse i det nye landet avhenger av kontrakten med familien du skal jobbe for. Hvis familien sier opp kontrakten, mister du din oppholdstillatelse. Du anses ikke som en arbeidstaker, og nyter i utgangspunktet ikke vern fra bestemmelser i arbeidsmiljøloven. Du har svært begrenset tilgang til velferdsordningene.

Uavhengig av hvilken ideologiske tilnærming man har til au pair-spørsmålet, bør vi alle være i stand til å se at au pairer reint faktisk befinner seg i en situasjon hvor de lett kan utnyttes.

Veldig mange vertsfamilier tar godt var på au pairen, men det er likevel for høy forekomst av utnyttelse til at vi kan la ordningen fungere uten noen former for kontroll. Jeg mistenker at au pair-ordningen kommer til å bestå i mange år fremover. Det er ikke politisk vilje til å fjerne den. Alternativet er derfor å innføre ordninger som ivaretar og beskytter au pairene.

For å bedre på den skeive maktbalansen i forholdet mellom au pair og vertsfamilie har JURK tidligere foreslått at ILO-konvensjonen om hushjelper må ratifiseres, at oppholdstillatelsen må gjøres uavhengig av kontrakten med vertsfamilien, at straffelovens bestemmelse om tvangsarbeid må utformes slik at den også fanger opp mer komplekse tilfeller av tvang, at karanteneordningen for vertsfamilier som misbruker au pair-ordningen anvendes og at au pairer som mister kontrakten med vertsfamilien får muligheten til å prøve oppsigelsen, på samme måte som man har i alminnelige arbeidsforhold.

Det er også av helt sentral betydning at au pairer får rettighetsinformasjon og rettshjelp. Vi har i dag et au pair-senter i Oslo som fungerer som møteplass for au pairer. Her kan au pairer komme sammen og gjøre sosiale ting, samtidig som senteret opplyser au pairene om sine rettigheter og hjelper til ved brudd på disse. At det finnes et sted med særlig kompetanse på problemstillinger som rammer au pairer, og hvor au pairene har tillit til at de får hjelp, er av vesentlig betydning for å fange opp tilfeller med utnyttelse eller overgrep. I forslaget til statsbudsjett er au pair-senteret kuttet helt ut. Det er uakseptabelt. Au pairene utgjør en gruppe med et stort behov for lavterskeltilbud.

Når vi legger opp til en ordning hvor kvinner fra land langt unna kan komme og arbeide i velstående familier for en slikk og ingenting, er det minste vi som samfunn kan gjøre å sikre at disse kvinnene har et sted de kan gå hvis de utsettes for overgrep eller utnyttelse utover arbeidskontraktens grenser.