Fordomsfulle nyanser

    

Byline inn her

Fordomsfulle nyanser

Problemet med Fifty Shades of Grey er ikke BDSM, men dårlig BDSM

Med mindre man bor under en stein, har man fått med seg at det på valentinsdagen er premiere på en viss film om en rik forretningsmann, en naiv studine og et grått slips.

Horder har forhåndsbestilt billetter, og de lar seg neppe påvirke av at filmkritikere allerede har rukket å slakte filmen (Aftenposten gjør det på fornøyelig vis – The Guardian er kanskje enda morsommere.) Jeg snakker selvfølgelig om Fifty Shades of Grey – boken som sprang ut av klein fanfiction på nett, og som ikke akkurat ble mindre klein av å bli utgitt i hardcover med sobert omslag.

Det er selvfølgelig mange grunner til å le av fenomenet Fifty Shades of Grey. Men det er også på sin plass med litt alvorlig kritikk.

Jeg vil tro at de aller fleste har fått med seg at BDSM er stikkordet for Fifty Shades, samt at BDSM står for Bondage, Discipline/Dominance, Sadism, Masochism. Forhåpentligvis har folk også fått med seg at BDSM baseres på prinsippene Sunn, Sikker, Samtykkende. Hovedproblemet i Fifty Shades er at forfatter E. L. James neppe har fått med seg dette siste. I hennes fremstilling handler BDSM om stalking, trusler, vold, skjenking, spisetvang, manipulering og gaslighting (en manipulasjonstaktikk, red. anm). Selvsagt er det også eksplisitte sexscener (de fleste påfallende lite kinky), men hovedvekten ligger altså på det som de fleste burde gjenkjenne som misbruk. Dette er det mange som grundig og godt har satt ord på. Her, for eksempel, og her.

«Det er ikke misbruk, det er BDSM, og det skjønner ikke kritikerne seg på» har både forfatteren og fansen hevdet. Men det er altså slik at de aller krasseste reaksjonene kommer fra BDSM-miljøene. Lederen i SMil Norge, Ivan Mollheim, skrev for eksempel nylig en svært kritisk kronikk hvor han blant annet uttalte:

[B]økene [er] rett og slett grufulle som kilde til kunnskap om BDSM, og formidler en del mildt sagt problematiske holdninger. Dette har gjort at kink-miljøer i mange land har reagert på fenomenet med en stor (og sunn) porsjon skepsis. Forholdet mellom Christian Grey og Anastasia Steele er et skoleeksempel på absolutt alt du IKKE bør gjøre, om du vil utforske den spennende og givende verdenen BDSM kan være.

Dette er blant de første tydelige reaksjonene vi ser fra norske kinkstere (folk som liker kinky sex, red. anm.), men som Mollheim sier – internasjonalt finnes det utallige skriverier fra kinkstere som fortviler over å bli fremstilt på denne måten (En drepende (og morsom) take-down av Fifty Shades finnes hos kink-bloggeren Pervocracy) Det finnes allerede en rekke myter knyttet til denne livsstilen, og Fifty Shades bidrar ikke til å øke aksept og forståelse – tvert om.

I disse dager foregår det en boikottaksjon mot filmen, der Kvinnegruppa Ottar er blant arrangørene. Jeg er helt enig med Ottar i at Fifty Shades skildrer et voldelig forhold. Det som imidlertid er trist, er at Ottar innbiller seg at BDSM = vold. Det kan virke som om de har tatt Fifty Shades-fremstillingen av BDSM for god fisk. Og det er klart – hadde BDSM virkelig vært slik E.L. James fremstiller det, ville det selvsagt vært all grunn til å ta avstand. Men slik er det altså ikke.

Fifty Shades bidrar også til å spre fordommer ved å fremstille BDSM som en sykdom. En viktig del av bokens handling er Mr. Grey – den dominante – sin ferd mot «bedring». Nå er det lett å være enig i at noe er galt hvis man mishandler kjæresten, men i boken er det sadismen (nå bruker jeg kink-begrepet) han må bli frisk fra. Den stammer nemlig fra en barndom preget av forsømmelse og mishandling. Det er en vanlig fordom å tro at BDSM er en sykdom og at kinkstere er som de er fordi de har opplevd misbruk i barndommen, men nyere studier slår bena under slike forestillinger. Sadisme og masochisme er også tatt ut av den norske diagnosehåndboken.

Hvor lite folk vet om kink ble tydelig illustrert i 2012, da SMil Norge utga en opplysningsbrosjyre om BDSM myntet på ungdom. Et fint tiltak, ettersom det slett ikke er uvanlig at man allerede i tenårene oppdager at man har litt uvanlige lyster. Å tilby ungdom ryddig og ikke-pornografisk informasjon fremfor å henvise dem til nettets irrganger, burde jo applauderes, men nei – det ble voldsomme reaksjoner fra flere hold. Det var forstemmende å se. Og det er forstemmende å se hvordan Fifty Shades parasitterer på en allerede misforstått minoritet.

Tekst: Heidi Sævareid

Forfatter, oversetter og yoga-lærer

 

Jeg er helt enig med Ottar i at Fifty Shades skildrer et voldelig forhold. Det som imidlertid er trist, er at Ottar innbiller seg at BDSM = vold. Det kan virke som om de har tatt Fifty Shades-fremstillingen av BDSM for god fisk.

 

 

Denne saken ble opprinnelig publisert på bloggen Kniplingsdyret fredag 13.02.15

 

[comment comment_file =»/comments.php»]
Annonse:

LES MER

Fett søker visuelle og tekstlige bidrag til vårt neste nummer som har frykt som tema. Send tekster, dikt, illustrasjoner og bilder til redaktor@fett.no innen 01.04.2025.

Vi kaller inn til årsmøte 25. februar, Deichman Bjørvika møterom Lunden.