Vi trenger tverrkulturell kompetanse

Diskusjonen om skam- og æreskultur har lenge vært en del av den offentlige debatten. Nå må vi sørge for at prat blir til rettferdig politikk.

Byline inn her

Vi trenger tverrkulturell kompetanse

Diskusjonen om skam- og æreskultur har lenge vært en del av den offentlige debatten. Tøffe feminister fra vår generasjonen, og generasjonen før oss, har ledet an kampen. Likevel ser vi nå at vi virkelig blir tatt på alvor, og veldedige organisasjoner, mediehus, politikere og samfunnsdebattanter har vært med på å få tema på dagsordenen. Nå er det på tide å sørge for at prat blir til rettferdig politikk.

Sosial kontroll er ikke lenger noe vi skal forholde oss passive til, men et problem som må tas på alvor. Her har vi alle et felles ansvar. Et eksempel på å ta ansvar er Oslo Høyres kvinnegruppe sin debatt med temaet «likestilling for integrering» som fant sted i juni i år, hvor kvinners rolle i kampen mot sosial kontroll ble understreket. Stortingspolitikere som Hadia Tajik, Audun Lysbakken og Abid Raja er også blant de som nylig har tatt til orde mot sosial kontroll. Det er bra at mange engasjerer seg, men nå gjenstår det å handle på grunnlag av dette, og sørge for at prat blir til rettferdig politikk.

Ulike kvinner opplever ulike konsekvenser av å ta til orde mot sosial kontroll, og av å ikke følge de sosiale normene som er satt for dem innenfor miljøet de hører til. Det må legges til rette slik at de som opplever de verste konsekvensene, som for eksempel utestenging fra familien og miljøet, og i verste fall trusler, ikke står alene. Derfor er det viktig med tiltak som sørger for at kvinner som tar et oppgjør med sosial kontroll i den private sfæren, har et sikkerhetsnett som tar dem imot.

Stille de vanskelige spørsmålene

Vi må først og fremst ha mer tverrkulturell kompetanse i helse- og skolevesenet, og på de stedene der unge mennesker ferdes. Vi må ha mennesker som forstår at det kan være en sammenheng mellom sosial kontroll og det at ei jente nærmer som seg tenårene blir innelukket, usosial, slutter med fritidsaktiviteter, og ender opp i utenforskap. Vi må rett og slett tørre å stille de vanskelige spørsmålene.

I skolen må vi i større grad ta opp tabuemner som sosial kontroll, for å øke forståelsen rundt dette. Større fokus på menneskerettigheter og bedre kunnskap om hvorfor det er så viktig med personlig frihet kan hjelpe mennesker, fra de er unge, til å forstå viktigheten av å kunne styre sitt eget liv og ta selvstendige valg. Voksne mennesker er tross alt sin barndom. Vi må kritisere urett uten å ty til fordommer, eller å stigmatisere en hel gruppe mennesker.

Dobbelt så sårbare minoritetsjenter

Vi trenger mennesker som forstår at i allerede tabubelagte og vanskelige situasjoner er minoritetsjenter dobbelt så sårbare. Det er viktig å ha noen som forstår at smerten for ofre av sosial kontroll er dobbel, fordi de ikke kan snakke om sine problemer til foreldre eller annen familie uten store konsekvenser. Som regel får man skylden for det som har skjedd, selv om man selv er et offer. Dette gjelder for eksempel når det gjelder voldtekt eller psykisk og fysisk vold i et forhold i og utenfor ekteskap.

Det er derfor viktig å gjøre det enkelt for ofre av grov sosial kontroll å søke hjelp i ettertid. Da er det avgjørende at fagpersoner og personer i helsevesenet har kompetansen som kreves for å hjelpe.

Vi trenger psykologer som har kunnskap om de psykiske traumene kvinner og jenter opplever på grunn av sosial kontroll. Det er en stor byrde å være opprettholderen av familiens ære, og konsekvensene kan være store om du mislykkes i dette. Det er dette som er sosial kontroll. Du må leve med at begreper som «ære» og «skam» definerer deg.

Tekst: Sofia Nesrine Srour og Nancy Herz / Foto: Vincent Hansen

Sosial kontroll = psykisk vold

Du må leve med regler og totalforbud som tar fra deg din frihet. Du må i grove tilfeller leve med tvang, at valg som ekteskap og studier blir tatt for deg. Du mister din bevegelsesfrihet, friheten til å være deg selv, friheten til å ta dine egne valg, og du lever i frykt for strenge sanksjoner dersom du bryter med de sosiale normene eller familiens regler, som ofte er resultater av et strengt miljø. Dette er frarøvelse av grunnleggende menneskerettigheter, og skal ikke tolereres i et land hvor verdier som menneskeverd og personlig frihet står så høyt. Alvorlig grad av sosial kontroll er psykisk vold.

I tillegg er selve frykten dobbel, for man har trusselen om at alt skal komme frem hengende over seg. Jenter som for eksempel blir tatt for å ha en kjæreste, kan i verste fall risikere å bli tvangsgiftet og/eller å bli sendt til hjemlandet på «re-oppdragelse». Jenter og kvinner som bare er ute en tur med en venn eller kollega av det motsatte kjønn og blir sett av noen som sprer ordet videre til familien, kan bli skamgjort og utstøtt i sitt miljø. Det gjelder selvsagt ikke alle, men når vi vet at det skjer, må vi også jobbe aktivt mot slike holdninger.

Hjelp til å ta tilbake kontrollen

Vi må også sørge for at det finnes tiltak i form av midlertidig økonomisk støtte og større spredning av krisesentre for de som av ulike grunner blir nødt til å bryte med familien som siste utvei. Dette, samt et nettverk hvor man får noen å snakke med og får råd og hjelp videre, er viktig for å få tilbake eierskapet over sitt eget liv og for å kunne fungere som et selvstendig individ i samfunnet.

Vi trenger at mennesker som har erfaring med disse problemstillingene, enten basert på personlige erfaringer eller gjennom arbeid de har gjort, blir hørt når de forteller hva som kan være gode kortsiktige og langsiktige løsninger. Disse stemmene, som ikke nødvendigvis er en del av mediebildet, er viktige å få med. De gir de viktigste retningslinjene til politikere som må gå sammen for å sørge for at kampen mot sosial kontroll blir til reell politikk. Kampen mot sosial kontroll er først og fremst en opplysningskamp hvor alle involverte må kjenne til sine rettigheter og plikter, og hvor de som skal gi støtte må forstå problematikken.

Kampen mot ukultur er en av vår tids viktigste kvinnekamper i Norge. Det handler om å la kvinner frigjøre seg selv, for å forme et samfunn hvor likestilling og likeverd står høyt. Kvinnekampen er ikke fullkommen uten at minoritetskvinner er med i fremgangen.

Feminismen må inkludere flere

Feminismen er tverrkulturell, og skal inkludere absolutt alle kvinner, og absolutt alle mennesker. For oss handler feminisme om retten til å ta frie valg rundt temaer som omhandler våre egne liv, og at menn og kvinner er like mye verdt. Minoritetsjenter i Norge må også ha disse rettighetene.

Støtten vi har fått fra norske feminister, som selv har tatt kampen for grunnleggende friheter i lille Norge for flere titalls år siden, er derfor utrolig viktig. Det er godt å se at så mange støtter og viser solidaritet. Det aller viktigste er at denne kampen endelig blir tatt på alvor, slik at vi kan fortsette med forebyggende arbeid som vil gi fremtidens kvinner og jenter en bedre hverdag.

Politikere må legge uenigheter til side, og samarbeide i kampen mot sosial kontroll. Vi trenger tverrpolitisk samarbeid for å oppnå resultater. Det omhandler tross alt jenters liv og livskvalitet, og det er en felles kamp vi som samfunn må fortsette å ta på alvor.

*

Denne teksten står på trykk i Fett 3/2016

[comment comment_file =»/comments.php»]
Annonse:

LES MER