Illustrasjon: Andrea Gómez
Når den verden vi kjenner, eller de strukturene som har dominert, oppløses, oppstår det et brudd. I dette nummeret av Fett undersøker vi ulike former for brudd knyttet til blant annet kjønn, samliv, morskap og seksualitet.
For mange fører samlivsbrudd til at man må revurdere sitt syn på seg selv og måten man lever på. De vante rutinene opphører, og man må på nytt definere hva et godt liv kan være. Lena Sendstads essay handler om veien tilbake til seksualiteten etter et brudd, men også om å snu på flisa i forholdet mellom kjønnene: Etter å ha levd en stund og gjort seg visse erfaringer som kvinne, blir det uaktuelt å tekkes det mannlige blikket. Slik blir samlivsbruddet til Sendstad kilde til et opprør mot samfunnsskapte, sexistiske forventninger om at kvinnens rolle er å gjøre mannen kåt.
For andre åpner samlivsbruddet for refleksjoner om alternative måter å leve på. I sitt bidrag tar Kjerstin Aukrust til orde for å erstatte kjernefamilier med vennskapsfamilier. Slike alternative levemåter utfordrer normen om det heteroseksuelle samlivet som den mest ønskelige måten å organisere livet sitt på. Vennefamilier er et brudd med etablerte kjønnsroller som først og fremst knytter kvinneliv til ekteskap og morskap.
Noen kvinner fravelger morskapet helt. I denne utgaven av Fett har vi intervjuet kvinner i ulike aldre som av forskjellige grunner har valgt et barnefritt liv. De forteller om frihet, sårbarhet og stahet, om anklager om egoisme, og om gleden ved å velge annerledes.
I et interseksjonelt, feministisk tidsskrift er vi opptatt av brudd og brytninger langs flere kryssende akser. Feminisme i dag handler ikke bare om kvinnefrigjøring, men også om andre rettighetskamper (seksualitet, funksjonsevne, etnisitet, klasse, religion etc). Forfatterportrettet med Bjørn Hatterud viser hvordan ett menneske kan utfordre mange av disse strukturene parallelt: Hatterud bryter både med den tradisjonelle mannsrollen om å være heteroseksuell, funksjonsdyktig, forsørgende, sterk og autonom, og implisitte forventninger om at personer med funksjonshemninger ikke kan være produktive og skapende.
«Det finnes nok en forståelse i samfunnet om at hvis du har en funksjonsnedsettelse, skal du ta til takke med mindre», sier Bjørn Hatterud. Samtidig er han et godt eksempel på hvordan det likevel er mulig å bryte med slike forståelser og skape seg en tilværelse som anerkjent forfatter og kunstkurator. Det er ikke bare resultatet av egne evner og pågangsmot, men også en velferdsstat som økonomisk legger til rette for funksjonshemmedes utfoldelse. Det viser at det enkelte menneskes muligheter til å leve fritt og annerledes i stor grad krever strukturelle grep.
Med kriser, i stor og liten skala, fødes det alltid noe nytt. Vi håper du som leser blir inspirert – ikke bare til å få innsikt i alternative måter å leve og protestere på, men også til å reflektere over hvilke rammer som former ditt eget liv.
