2020 skulle være året der feminister og verdenssamfunnet skulle markere 25-årsjubileet for Beijing-erklæringen og feire alle kamper som er vunnet siden den internasjonale handlingsplanen ble vedtatt i 1995. Slik ble det ikke. Nå ser vi en rekke kjønnede utfordringer utspille seg som en konsekvens av covid-19. Her er 12 av dem.
FNs generalsekretær Antonio Guterres har uttalt at koronapandemien allerede har reversert tiår med fremgang for likestilling og kvinners rettigheter. Han frykter at flere generasjoners likestillingseire er gått tapt.
Vi står nå overfor en situasjon som ikke bare synliggjør de allerede store eksisterende kjønnsulikhetene i verden, men også forsterker dem. Det er ingen tvil om at koronapandemien har store sosiale konsekvenser for kvinner, selv om sykdommen er dødeligere for menn. Dette er noen av årsakene til hvorfor:
Ansiktsmasker er blitt et symbol på koronapandemien. Foto: Pixabay
1. Kvinner står i frontlinjene i koronahåndteringen.
Kvinnelige renholdere, helsefagarbeidere og sykepleiere står i front for håndteringen av pandemien. Globalt utgjør kvinner hele 70 prosent av helse- og omsorgssektoren. Dette er yrker som er helt sentrale for å få samfunnet til å gå rundt, både i hverdag og krisetid. Disse yrkene er typisk preget av midlertidige stillinger, lave lønninger og stillingsprosenter. I tillegg til å være yrker som er ekstra utsatt for smitterisiko. Og mange steder i verden smittevernsutstyr en mangelvare.
I siste utgave av medlemsmagasinet til Fokus er flere kvinnelige helsearbeidere og sykepleiere i New York portrettert. Fotografen skriver: «Vi er essensielle. Vi er helt nødvendige. Vi er ekstremt viktige. Det er på tide at alle kvinner blir behandlet og respektert som sådan.» Også britisk Vogue valgte kvinner i essensielle yrker som forsidepiker i sin juli-utgave – en jordmor, en matbutikkansatt og en togkonduktør.
2. Kvinner får økt omsorgsbyrde.
Med barn hjemme fra skolen, økt behov for å ta vare på eldre og større trykk på helsevesenet har behovet for omsorgsarbeid i husstandene økt betraktelig som følge av pandemien. Fra før vet vi at kvinner globalt gjør tre ganger så mye ubetalt hus- og omsorgsarbeid som menn, og dette er forventet å øke i tid med hjemmekontor og lockdown. Kvinner har også større sannsynlighet for å være aleneforsørgere, og dette setter mange kvinner i en ekstra sårbar situasjon i krisetid.
Flere steder i verden er også kvinner ansvarlige for å hente vann til husholdningen, en oppgave og byrde som har økt betraktelig i takt med behovet for mer renhold og håndvask.
Skeivfordeling av omsorgsarbeid har også vist seg gjeldende i Norge. I en undersøkelse fra Fafo oppgir flere kvinner enn menn å ha hatt hovedansvaret for oppfølgingen av barnas skolearbeid da skolene holdt stengt. Også rektor på OsloMet, Curt Rice, uttalte at det bør vurderes om kvinnelige ansatte ved universitetet bør være de første til å returnere til arbeidsplassen etter perioden med hjemmekontor. Årsaken er nettopp at kvinner har mer ansvar for barn og husarbeid, og dermed dårligere arbeidsforhold hjemme. Bakgrunnen for uttalelsene til Rice var at flere tidsskrift meldte om færre innsendinger og lavere forskningsproduktivitet blant kvinner enn menn under pandemien og hjemmekontortilværelsen.
3. Kvinner rammes økonomisk hardere av pandemien.
Verden over er de økonomiske forskjellene mellom kvinner og menn allerede store. Kvinner tjener i gjennomsnitt mindre enn menn og har også mindre mulighet til å spare penger. Kvinner har større sannsynlighet for å være ansatt i uformell sektor og har dermed mindre tilgang til sosiale velferdssystemer som helseforsikringer, sykepenger, dagpenger og trygd. Kvinner utgjør et stort flertall av dem som er ansatt på deltid eller i midlertidige stillinger. Dette gjør kvinner mer sårbare ved permitteringer og undersøkelser gjort av Statistisk sentralbyrå og Nav viser at de med lav inntekt og lav utdanning er overrepresentert blant dem som ble permittert i vår. Funnene viser også at kvinner er mer utsatt for å miste jobben enn menn, og at innvandrere er mer utsatt enn den øvrige befolkningen. Det var de typiske kvinneyrkene, som frisører og hudpleiere som var de første som fikk yrkesforbud da de inngripende koronatiltakene ble iverksatt.
4. Vold mot jenter og kvinner øker.
Som følge av begrensninger i bevegelsesfrihet er kvinner som lever med voldelige og kontrollerende menn i større fare for å bli utsatt for vold og overgrep. Mange kvinner har vært eller er nå innestengt i sine hjem med overgripere, som bruker myndigheters råd om å holde seg innendørs til å ytterligere begrense kvinners bevegelsesfrihet. Både seksuell og kjønnsbasert vold og vold i hjemmet øker under kriser og katastrofer, dette vet vi blant annet fra ebola-pandemien. FNs befolkningsfond (UNFPA) anslår at for hver tredje måned pandemien fortsetter og samfunnet holdes stengt vil ytterligere 15 millioner kvinner utsettes for kjønnsbasert vold. Undersøkelser gjort blant krisesentrene i Norge i april, viser at en tredjedel av sentrene melder at viruset og smitteverntiltakene har blitt anvendt som del av voldsutøvelsen mot voldsutsatte. Eksempelvis at voldsutøver bestemmer hvilke smittevernregler som skal gjelde eller bruker smittevernreglene til å sperre den voldsutsatte inne.
En kartlegging gjort av Kilden kjønnsforskning avdekker at kommunikasjonen fra norske myndigheter om hjelpetilbud for voldsutsatte kvinner var mangelfull i perioden Norge holdt stengt. Voldsutsatte kan ha unngått å ta kontakt med krisesentre og instanser som politi, fordi det ble gitt beskjed fra myndighetene om at helsevesen ikke måtte belastes. Krisesentrene har hatt en nedgang i antall henvendelser under koronakrisa, til tross for at krisesentrene har vært godt rustet og hatt kapasitet.
5. Dårligere mødrehelse- og barseltilbud.
I mange deler av verden er nå tilbudet og tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester redusert. I mange tilfeller fordi ressurser og personell flyttes til å bekjempe pandemien, eller fordi tilbud stenges og innskrenkes for å hindre smitte. Under ebola-pandemien økte antallet dødfødsler og svangerskapsrelaterte dødsfall, fordi kvinner ikke fikk tilgang til nødvendig helsehjelp. Unicef melder at 116 millioner fødsler er forventet å finne sted i perioden fra mars til desember 2020, og at nybakte mødre og nyfødte i denne perioden vil stå overfor en brutal realitet. Lockdown og portforbud kan gjøre det vanskeligere å oppsøke hjelp, gjennom mangel på nødvendig utstyr, at sykehus og helsestasjoner er overbelastet, i tillegg til at helsepersonell omdisponeres og jordmødre derfor i mindre grad er tilgjengelig.
Det har også vært rettet kritikk mot barseltilbudet i Norge det siste halvåret. Mange nybakte fedre og medmødre har hatt besøksforbud på barselavdelingen, og ikke fått tilbringe tid med mor og barn i perioden etter fødsel. Slik som den nybakte faren Stian Brevik, som etter fem uker enda ikke hadde fått treffe sin sønn.
6. Det er vanskeligere å få tilgang til trygg abort.
Mange steder i verden er det nå innført restriksjoner på abort fordi det anses for å være en ikke-nødvendig tjeneste. Portforbud og reiserestriksjoner gjør det vanskelig for mange kvinner å kunne reise utenbys eller til andre land for å kunne gjennomføre en abort. Det forventes også en økning i uplanlagte graviditeter som følge av pandemien. Det amerikanske forskningsinstituttet Guttmacher forventer ytterligere 15 millioner uplanlagte graviditeter det kommende året. Blant annet som følge av en økning i antallet jenter som ikke er på skolen. Vi har også sett flere tilfeller av myndigheter og anti-abort-aktivister som benytter situasjonen til å innskrenke tilgangen til abort ytterligere. Deriblant i Polen, Russland og i åtte amerikanske delstater.
7. Mangel på produksjon og tilgang til prevensjonsmidler.
I flere land opplever man og har opplevd mangel på prevensjonsmidler. Flere fabrikker og produsenter av prevensjonsmidler har hatt stengt eller redusert produksjon. Lockdown, portforbud og karantene gjør at færre har anledning til å reise dit de trenger for å få tak i prevensjonsmidler. Flere klinikker har vært eller er stengt, og har derfor ikke lenger kunnet tilby seksuelle og reproduktive helsetjenester. I noen land anses heller ikke prevensjonsmidler som essensielle medisiner, og blir derfor ikke prioritert av myndighetene. Eksempelvis sluttet palestinske myndigheter å tilby innsetting av spiral på grunn av smittevernhensyn. FN anslo i april at 47 millioner kvinner i lav- og mellominntektsland ville miste tilgang til moderne prevensjonsmidler og 7 millioner uplanlagte graviditeter vil finne sted, som følge av pandemien.
8. Eldre kvinner er spesielt utsatt.
I 2017 utgjorde kvinner 61 prosent av alle over 80 år, det er med andre ord flere eldre kvinner enn menn. Eldre kvinner har derfor større sannsynlighet for å bo alene, og kan dermed være mer avhengige av hjelp, både fra nær familie og hjelpepleiere. Dette gjør det vanskelig for mange eldre kvinner å sikre sosial distansering. Eldre har betydelig høyere risiko for å bli alvorlig syke eller dø av koronaviruset. I tillegg til at eldre personer kan møte på aldersdiskriminering i helsevesenet, som i beslutninger om tilgang til medisinsk behandling. Pandemien kan også føre til en nedskalering av kritiske tjenester som ikke er relatert til COVID-19, noe som kan bidra til å øke risikoen for eldre menneskers liv ytterligere.
9. Utdanningsgapet mellom jenter og gutter øker.
I slutten av mars meldte UNESCO at hele 89 prosent av verdens elever og studenter ikke var på skolen på grunn av pandemien. Det er forventet at nedstengingen av skolene vil ha store konsekvenser for utdanningsgapet mellom gutter og jenter, spesielt i utviklingsland. Mange jenter vil aldri returnere til skolebenken. Pandemien fører til økte omsorgsbyrder for søsken og eldre familiemedlemmer som krever at jenter bidrar hjemme, heller enn å gjøre skolearbeid. Teknisk utstyr for hjemmeskole er som oftest forbeholdt guttene.
I tillegg har pandemien ledet mange husholdninger ut i store økonomiske vanskeligheter, og mange har ikke lenger råd til å betale for barnas skolegang. Som regel er det guttene som prioriteres og sendes tilbake til skolen. På grunn av forverrede økonomiske utsikter er det også sannsynlig at antallet barneekteskap vil øke. Som følge av å ikke være på skolen vil også jenter være mer utsatt for barne- og tenåringsgraviditet og kjønnsbasert vold, noe som reduserer sannsynligheten for å fortsette utdannelsen. Her i Norge stiller man derimot spørsmålstegn ved hvorvidt det er guttene som er taperne etter månedene med hjemmeskole.
10. Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner er også spesielt sårbare under pandemien.
Dette er personer som allerede opplever stigma og diskriminering i møte med helsevesenet og store ulikheter i tilgang, kvalitet og tilgjengelighet til helsetjenester. Globalt jobber også mange LHBT+-personer i uformell sektor og har derfor heller ikke tilgang til velferdsgoder som sykepenger, helseforsikring eller dagpenger. Det finnes utallige eksempler på at myndigheter og reaksjonære krefter bruker pandemien til å ytterligere diskriminere LHBT+-personer. I Uganda har eksempelvis 23 personer fra LHBT+-miljøet blitt arrestert for å ha bodd på et herberge for hjemløse, og ifølge lokalt politi dermed bidratt til å muliggjøre smitte av korona.
I Panama, og andre Latinamerikanske land, ble det innført regler for portforbud basert på kjønn. Kvinner og menn skulle ifølge disse reglene oppholde seg utendørs på hver sine dager i uka. Som vi kan høre i en tidlig episode i podkasten Fett nok var transmiljøene tidlig ute med å kritisere denne ordningen i bekymring for at forbudet ville bli et påskudd for å ytterligere trakassere transpersoner, gjennom arrestasjoner og bøter for å bryte portforbudet.
11. Verdikonservative utnytter pandemien til sin fordel.
Det finnes etterhvert mange eksempler på myndigheter som har benyttet pandemiens innsnevring av forsamlingsfriheten til å ytterligere innskrenke, eller forsøke å innskrenke kvinners rettigheter. I juni introduserte det polske parlamentet betydelige endringer i straffeloven som del av deres respons på pandemien. «Korona-pakken» inkluderte fengselsdommer på opptil åtte år for alle som har utført det som anses for en ulovlig abort etter polsk lov, og torsdag 22. oktober ble en av Europas strengeste abortlover enda strengere; ja praktisk talt forbudt.
Reaksjonære og konservative krefter unytter også anledningen til å spre falsk informasjon. International Planned Parenthood Federations (IPPF) medlemsorganisasjoner melder om at budskap om anti-prevensjon har blitt delt ut sammen med feilinformasjon om korona. Det er blitt arrangert sosiale medie-kampanjer som hevder at trygge aborttjenester vil fører til koronasmitte. I tillegg til at sårbare grupper har fått tildelt falsk informasjon om korona, som blant annet sier at de ikke vil bli smittet av viruset.
12. Pandemien rammer de mest sårbare hardest.
Av de 71 millionene menneskene på flukt rundt om i verden befinner 80 prosent seg i et vertsland som er et lav- og mellominntektsland. Det samme gjør de aller fleste internt fordrevne. Mennesker på flukt har stor risiko for smitte av korona og andre infeksjoner, fordi de har begrenset tilgang til vann, sanitæranlegg og helsefasiliteter. Mange har, eller får, heller ikke tilgang til informasjon om koronaviruset, mulighet til å teste seg for viruset, behandling eller tilgang til smittevernsutstyr. Dersom de får informasjon er det mange som likevel ikke har anledning eller råd til å isolere seg eller gå i karantene.
Også urfolk opplever stor grad av diskriminering når det gjelder tilgang til helsetjenester og mulighetene til å oppfylle kravene til smitteverntiltak myndighetene innfører. Mange steder har urfolk et dårligere helsetilbud, og står også i fare for å ikke motta informasjon om pandemien i tide, mange får heller ikke informasjon på eget språk. I Brasil er det en tydelig overdødelighet blant urfolk. Både fordi urbefolkningen generelt har lavere resistens mot virusinfeksjoner, men også på grunn av manglende investeringer i Amazonas-regionens helsetilbud over lengre tid.
Flest menn dør av korona, noe som er tragisk. Et blikk på hvilke konsekvenser pandemien har utover tall for dødelighet er det kvinner og andre sårbare grupper som rammes hardest. Allerede eksisterende ulikheter forverres betraktelig, og dette har store konsekvenser for kvinners helse, økonomi og rettigheter.
Kilder
https://klassekampen.no/utgave/2020-05-22/kondomkrise-er-pa-vei
https://bistandsaktuelt.no/nyheter/2020/arbeidernes-rettigheter-innskrenkes-pa-grunn-av-corona/
https://www.unwomen.org/en/news/stories/2020/5/op-ed-the-pandemics-gender-imperative
https://www.ilo.org/global/about-the-ilo/newsroom/news/WCMS_741060/lang–en/index.htm
https://khrono.no/oslomet-rektor-rice-vil-la-kvinner-komme-tilbake-pa-jobb-for-menn/485546
https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/samarbeid_covid19/id2701177/
https://www.nrk.no/norge/har-ikkje-sett-sonen-pa-over-ein-manad-1.15012059
https://www.nrk.no/ytring/slipp-meg-inn-pa-barsel-1.15024018
https://www.unwomen.org/en/news/stories/2020/6/compilation-women-refugees-and-covid-19
https://fafo.no/images/pub/2020/300420-hjemmekontor-faktaflak.pdf
https://www.nkvts.no/content/uploads/2020/05/Krisesentre-og-covid-19.pdf
https://en.unesco.org/news/covid-19-school-closures-around-world-will-hit-girls-hardest
http://www.iiep.unesco.org/en/covid-19-school-closures-why-girls-are-more-risk-13406
https://www.guttmacher.org/sites/default/files/article_files/4607320.pdf
